Forrige sesong var hun førstereis med verdenscuplaget. Denne sesongen skulle Julie Nistad Samsonsen fra Fana IL slå seg inn i verdenseliten for alvor. Men sesongen er blitt utsatt, avlyst, pålyst og så utsatt litt til. Endelig ser det ut til at det blir alvor, i en såkalt boble i Nederland. Over fem uker skal en hel sesong gjennomføres, med både EM, verdenscup og VM.

– Det virker veldig lovende. Vi har aldri vært så nær som vi er nå, sier Julie på telefon fra Hamar, der hun skal gå uttaksløp i helgen.

– Først må alle ta koronatest. Når den er negativ, så kan vi møtes til mat som vanlig. Vi skal trene frem til helgen, så gå uttaksløpet. Så blir vi på Hamar frem til vi reiser. Det blir nyttårsaften på hotellet i år, men det kommer til å gå helt fint, sier hun.

Satser på 1000 meter

Frem til nå har Julie vært 500-meterløper som også går 1000 meter. Nå rettes fokus mer mot den lange sprintdistansen.

– Jeg er ikke fornøyd med 1000-meterne jeg har gått til nå. Der har jeg en del å gå på. Det viktigste for meg er å jobbe med toppfarten min. Har jeg større fart, går også avslutningen lettere, forklarer hun.

På spesialdistansen 500 meter har hun klare ambisjoner for den amputerte sesongen.

– På 500 meter bør jeg klare topp ti i verden. Men det er vanskelig å vite helt hvor vi står, for det er så annerledes fra bane til bane. Når vi ikke går på samme is, er det vanskelig å sammenligne oss med for eksempel nederlenderne. Jeg ser at de går fryktelig fort i Nederland nå, så får vi se om det er de som er veldig gode, eller om det er forholdene som gjør det. Men det virker uansett som de har hevet seg fra i fjor, sier Julie.

Vanskelig å justere

For landslagets fjorårsfersking har det funket greit å ligge fast i Stavanger denne høsten, men hun savner reisingen og jevnlige konkurranser mot de aller beste.

– Jeg har hatt det fint med å bare trene. Jeg føler at vi får trent bra, men det er lettere å trene med høy kvalitet når vi får gått løp, for da er det mye tydeligere hva jeg må jobbe med. Sånn har det også vært denne sesongen. Jeg føler jeg har fått treningene bedre til når vi har fått gå løp også. Du kommer inn i en bedre rytme da, sier hun.

I høst tok hun sitt første senior-NM-gull, på 500 meter. Da de gikk testløp før jul, vant hun alle tre sprintløpene, to over 500 meter og ett over den doble distansen. I helgen skal hun gå fort igjen.

– Det er på 1000 meter jeg har mest å bevise. Der er jeg ikke tatt ut ennå. Målet er å gå 1.19 eller bedre. Det bør holde, sier hun.

Den beste tiden til nå i år var 1.20,74, i Stavanger i begynnelsen av desember. Årsbeste på 500 er 39,39.

Vanskelig distanse

For en ekstrem sprinter er 1000 meter langt. Julie fleiper med at damene kanskje burde gå litt kortere.

– Guttene har en fordel. De trenger ikke å lide like lenge som oss. Kanskje 900 meter hadde vært en grei distanse?

På det lange løpet kjenner hun stor forskjell på når hun er i slag og ikke.

– I de beste løpene mine føles det ikke like tungt, men det er ikke så rart. Når jeg går fort, går jeg kortere tid i stilling også, sier hun.

Når hun kommer til Nederland, venter det strengeste regimet hun har vært borti, men det tror hun ikke blir noe større problem.

– Jeg tror det som blir mest annerledes er at det blir veldig strengt innad i laget også. Det blir mange regler å følge, hver eneste dag, også på måltidene og sånt. Vi må skrive ned alle nærkontaktene våre. Det blir heller ikke lov til å gå utenfor hotellet i det hele tatt. Det blir uvant, men det skal gå helt fint, sier hun.

For alt er bedre enn ikke å gå skøyteløp.