– Det viktigste i jobben min er å være til stede for alle barna på skolen. Som helsesøster har vi mange lovpålagte oppgaver, men vi skal også ha åpen dør og være tilgjengelige for elevene, sier Signe Scheline

Hun er helsesøster på Sædalen skole. Her har hun en 60 prosent stilling og ansvar for 367 elever. Det er for lite dersom man skal dømme ut fra normtallene fra Helsedirektoratet.

De anbefaler 300 elever per hele stilling i barneskolen. For ungdomsskolen og videregående er tilsvarende tall 550 og 800 elever per stilling.

- Heldigvis går det rett vei, og etter jul får vi en ny helsesøster slik at vi kan være bemannet fire dager i uken. Det er en flott opptrapping for skolen. Men jeg mener vi bør ha så hårete mål som å si at vi vil ha helsesøstre på skolene hver dag, sier hun.

Likt overalt

Situasjonen i Sædalen er lik den på de fleste andre barneskolene i bydelene. På nesten alle barneskolene er det underdekning av helsesøstre målt opp mot normtallene, mens situasjonen er bedre på ungdomstrinnet og videregående: Her klarer stort sett skolene å holde seg innenfor normen til direktoratet.

Tall Fanaposten har fått fra Etat for barn og familie viser at 21 grunnskoler har mindre helsesøsterdekning enn anbefalt. Bare syv skoler har helsesøster på jobb hver dag, mens 14 skoler har helsesøster tre dager i uken eller mindre.

– Generelt sett følger bemanningen omtrent den normen vi finner i Helsedirektoratets utviklngsstrategi for ungdoms- og videregående skole, mens vi ligger en del under på barnetrinnet. Bemanningen må imidlertid ses i sammenheng med andre tilbud kommunen har og bygget ut til barn og unge, og hvilke oppgaver som legges til helsesøstrene, sier Marianne Kildfedal, etatsleder for barn og familie i Bergen kommune.

I tillegg til helsesøstertjenesten, har kommunen tilgjengelig psykologtilbud i skolehelsetjenesten. I Fana og Ytrebygda er det for tiden 2,5 psykologstillinger.

– Dette er et viktig bidrag inn i tverrfagligheten i tjenesten og for å kunne tilby tidlig lavterskelhjelp til barn med psykiske vansker, sier Kildedal.

Mindre tid til barna

Den uformelle kontakten med elevene blir prioriterert vekk først når helsesøstrene må velge, forteller Scheline.

– Vi er lovpålagt å ha vaksinering og helsekontroller, vi skal drive pubertetsundervisning og vi har et opplegg som vi kaller livsmestring som går på psykisk helse hos barn. Vi skal også følge opp barn med spesielle utfordringer, og kobles på dersom det oppstår mobbesaker, sier Scheline.

Dette er det hun kaller "må-oppgaver".

– Så vil vi i tillegg ha åpen dør. Alle barn skal ha lov til å gå til helsesøster, og mange kommer hit med ulike vondter. I noen tilfeller henger vondtene sammen med andre problemer, kanskje på skolen eller i hjemmet. Slike ting kan vi fange opp når vi er tilgjengelige for eleven, sier hun.

På skoler der helsesøster bare er noen få dager i uken, vil det meste av tiden bli brukt opp på de lovpålagte tingene.

– Jeg kunne vært på skolen hver dag hele uken. Det hadde absolutt vært behov for det. Vi som er helsesøstre synes jo vi har verdens beste jobb, men det burde vært flere av oss, sier hun.

Ytrebygda streiket

I vår ble det oppmerksomhet rundt helsesøster-dekningen takket være elever på Ytrebygda skole. De gikk til streik for å få fylt opp den tomme helsesøster-stillingen på skolen.

Nylig tok lektor og far Christian Lomsdalen problemet opp igjen i et leserinnlegg i Fanaposten. Der fortalte han at også Skranevatnet sliter med for lav helsesøsterdekning i forhold til normen.

Når Fanaposten viser ham tallene vi har fått for alle skolene i Fana og Ytrebygda, får han bekreftet noe han hadde mistanke om.

– Jeg er dessverre ikke overrasket. Men samtidig er det alvorlig at det står så dårlig til. Jeg trodde faktisk at det hadde blitt bedre, sier han etter å ha lest tallene.

Lomsdalen synes det er ille at nesten alle barneskolene ligger under normen. Men enda verre synes han det er at de fleste skolene har helsesøster på jobb tre dager i uken eller mindre.

– Helsesøstrene har sine faste oppgaver, men vel så viktig er å være et lavterskeltilbud - en elevene kan snakke med. De er elevenes nærmeste helsepersonell og en uvurdelig del av det nettverket skolen består av. Når de da bare er på jobb noen dager i uken kan elevene oppleve en stengt dør, for eksempel når de endelig vil snakke om spiseforstyrrelsen sin, når de har angstutbrudd eller når de opplever vold i hjemmet, mener Lomsdalen.

Må satse enda mer

Lomsdalen skrev i innlegget at "Rebekka Ljosland har en jobb å gjøre".

– Hvem er det som har ansvaret for situasjonen, mener du?

– Situasjonen vi har i dag skyldes manglende vilje av tidligere byråd og delvis det sittende byrådet til å sette av de nødvendige ressursene. Dagens byråd skryter av at de bruker penger til formålet, men det er mye mer som gjenstår. Kommunen må anstrenge seg mer, og samme satsingen må komme igjen år etter år til de er i mål, mener han.

Har opprettet 30 stillinger

Byrådet skrev i sin plattform at de ville øke helsesøsterdekningen i skolen. Siden 2016 har rundt 30 årsverk blitt opprettet i tjenesten, der 25 har gått til skolene.

– Dette byrådet har hatt en rekordsatsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi er ikke i mål enda, og vil fortsette å prioritere barn og unge fremover. I tillegg til at vi har økt helsesøsterdekningen, har vi satset på andre tjenester som ikke slår ut på normen, men som gir barn og unge gode forebyggende tjenester, sier helsebyråd Rebekka Ljosland.

Hun nevner at alle bydeler har fått psykolog og koordinator for barn som trenger psykisk helsehjelp. Det blir også satt inn ekstra ressurser for vaksinering av gutter i 6. trinn, samt en satsing på tidlig innsats for barn som trenger hjelp. Dette kommer i tillegg til tallene kommuen har oppgitt ved skolene.

– Tenker dere at tilstedeværelse 1-3 dager i uken på skolen er godt nok?

– Vi har et mål om å komme opp på helsedirektoratet sin norm, og ønsker å fortsette denne satsingen i årene fremover ved blant annet å søke på alle tilgjengelige midler nasjonalt for å nå dette. Vi har også prioritert å ansette flere psykologer fordi stadig flere barn og unge har psykiske utfordringer. I tillegg åpner Barne- og familiehjelpen i løpet av høsten. Det er en helt ny satsing med hjelpetilbud til både familier, ungdommer og barn. Der kan unge blant annet henvise seg selv, og det vil være tilgjengelige familieterapeuter, psykologerog andre faggrupper der, svarer Ljosland.

I vår var manglende rekruttering ett av problemene som gjorde at kommunen ikke fikk besatt stillinger. Dette har bedret seg nå, tror Ljosland.

– Et nytt kull helsesøstre ble ferdig utdannet nå i juni og det gjør at dette er nå i bedring. Denne storsatsingen på skolehelsetjenesten kom først i 2016 og 2017 med god drahjelp fra KrF og Venstre nasjonalt. Samtidig er skolehelsetjenesten styrket med psykologer. Jeg er stolt av at vi har kommet et godt stykke på vei i denne satsingen, sier hun.