fanaposten.no

Hamid Sulmani, kom innom Tepperent på Paradis for å vise hva han kunne gjøre med persiske tepper. De ble svært overrasket over det de så. I bakgrunnen står Tepperent-ansatt Camilla Tørring. Foto: Terje Bringsvor Nilsen

Ulovlig å bruke Hamids ekspertise

Hamid Sulmani er en av svært få i Norge som kan reparere håndknyttede persiske tepper. Tepperent-sjef Per-André Wiberg fortviler: Uten oppholds- og arbeidstillatelse er det ulovlig å sette iraneren i arbeid

Nyheter · Publisert 08:49, 14 jan 2014

Hamid Salmani smiler når vi hilser. Det er vanskelig å tro at mannen foran oss har sittet på et mottak i snart tolv år, uten annet å gjøre enn å vente. Et matt blikk bak smilet vitner om en nedbrutt mann. Salmani skjuler ikke årevis i isolasjon på et norsk mottak har kostet ham dyrt.

- Man blir ødelagt som person. Man mister all energi av ikke å kunne gjøre noe. Jeg blir sittende med mine egne tanker fra morgen til kveld. Det er veldig vanskelig psykisk, sier han og peker på hodet.

Fastlåst situasjon

Det er 17 år siden han rømte fra regimet i hjemlandet. For snart 12 år siden dro han til Norge etter å ha fått avslag på asylsøknaden i Danmark. Også i Norge ble asylsøknaden avslått, både av Utlendingsdirektoratet (UDI) og senere av Utlendingsnemnda (UNE).

Men Salmani dro ikke hjem. Han ble værende på mottaket. Slik ble han en av de som gjerne kalles ureturnerbare - de som ifølge UDI kan reise, men som ikke vil. Mesteparten av tiden tilbringer han på et rom i Ytre-Arna, dag etter dag, år etter år. De 1960 kronene han får utbetalt i måneden, gir ham penger til mat, men lite annet.

- Jeg kan ikke jobbe, jeg kan ikke reise og jeg kan ikke flytte til andre land. Hvor jeg enn reiser, så sender de meg tilbake til Norge. Det eneste valget jeg har er å sitte på asylmottaket. Det er et veldig vanskelig liv, sier han.

Selv er Salmani overbevist om at han vil bli fengslet og drept hvis han reiser tilbake til Iran. Han ønsker ikke å si for mye om situasjonen der, mest av hensyn til familien som fortsatt bor i landet. 

Teppe-ekspert

Å sitte tiltaksløs på mottaket år etter år har blitt uutholdelig, og Salmani har slitt med tunge depresjoner. I fjor oppsøkte han tepperenseriet Tepperent på Paradis, sammen med sin venninne Hildegunn Moldskred.

Daglig leder Per-André Wiberg ble svært overrasket da Salmani viste hva han kunne gjøre med persiske tepper.

- Først var jeg skeptisk. Det er mange som er innom og spør om jobb. Men da jeg så hvordan han arbeidet med håndknyttede persiske tepper, ble jeg veldig overrasket. Min første reaksjon var at dette var for godt til å være sant. Dette er kompetanse vi ikke har her i Bergen, sier Wiberg.

Salmani hadde sin første sommerjobb som teppereparatør i Iran da han var 14 år, og han er lidenskapelig opptatt av teppene som har sitt opphav i hjemlandet. Han forteller at han har teknikken i blodet. Det er som å lære å sykle, sier han. Han glemmer det ikke, og 17 år på flukt har ikke tatt fra ham fingerferdighetene.

- Dette er spisskompetanse vi har lett etter i ti år. Vi får veldig mange persiske tepper inn til rens, og mange av dem har skader. Da hadde det vært en stor fordel om vi kunne tilby reparasjon, men det kan vi ikke fordi vi mangler kunnskap om det, sier Wiberg.

Salmanis kunnskaper om tepper gjør at han kan veve om skadde partier og deretter farge garnet i rett farge. Dette er en teknikk det bare er et fåtall personer i Norge som mestrer.

- Blant folk som er oppvokst i Norge, finnes ikke denne kompetansen. Det er veldig frustrerende ikke å kunne bruke ham når vi først har truffet ham. Dette er en person som vil jobbe og som har en etterspurt spisskompetanse. Da er det vanskelig å forstå at han ikke kan få gjøre nytte for seg når han først er her, sier Wiberg.

Fastlåst situasjon

For å få arbeidstillatelse er Salmani først avhengig av å få oppholdstillatelse. Nå vil han sammen med sin advokat Trond Christiansen gjøre et nytt forsøk på å få omgjort vedtaket fra UDI.

Totalt 5658 personer bor i dag på norske asylmottak til tross for at de har såkalt utreiseplikt, ifølge UDIs tall. De får utbetalt en liten månedlig sum til mat, et botilbud og tilbud om assistert, frivillig retur.

- Dette er ikke uvanlig. De vil ikke returnere, og i mange tilfeller, deriblant til Iran, er det svært vanskelig å gjennomføre en utsendelse. Dermed blir de værende, sier advokat Trond Christiansen.

Han vil nå forsøke på nytt med en begjæring om omgjøring av asylsøknaden til Salmani. Denne gang på humanitært grunnlag.

- Når det har gått så lang tid som i dette tilfellet, er det lite nyttig å snakke om årsakene til at han dro i utgangspunktet. Nå må diskusjonen gå på rent menneskelige hensyn. Han har vært her i tolv år, uten mulighet får å kunne ta seg en jobb. Et verdig liv er et viktig stikkord, sier advokaten.

Christiansen har erfart at situasjonen må forverre seg drastisk før de har en sjanse til å få innvilget opphold på humanitært grunnlag.

- Det blir som å vente med å sikre en vei til det har skjedd en alvorlig ulykke. Mange har alllerede fått en kronisk sinnslidelse som de aldri klarer å bli frisk fra før de får innvilget opphold på et slikt grunnlag. Det er leit at det først må gå så galt at de aldri får levd livet de kunne levd, sier advokaten.

Usikker på hva som vil skje

Salmani sier selv at han er usikker på hvordan han vil reagere dersom får muligheten til å jobbe. Han har ventet så lenge at han ikke lenger kan forestille seg hvordan det vil være å ha opphold, jobb og mulighet til å skaffe seg et liv.

Tolv år på et mottak omsluttet av sine egne tanker, har gjort skade han er usikker på om vil kunne repareres. Bekjente som har vært på mottaket i lang tid, har slitt med å komme ut i samfunnet etterpå.

- Jeg vil kunne jobbe litt, men det måtte bli i mitt eget tempo. Det er vanskelig å si hvordan jeg vil klare det. Jeg kjenner personer som har fått oppholdstillatelse etter svært lang tid. Når de endelig får opphold, er de allerede så ødelagte at de bare blir sittende inne i isolasjon. Det er vanskelig å komme seg på beina igjen, sier han.

Her har Jørn nettopp solgt sin første fanaost i London

– Dette er historisk for oss, sier Jørn Hafslund. Osten fra gården på Krokeide er på vei inn på finere restauranter i London.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten