fanaposten.no

«Til slutt gir du faen. Så blir du han gutten som løper rundt som en gal»

Han ble sett på som et problembarn. I dag vet Thomas Marthinussen at det var dysleksi som fikk ham til å falle av lasset på skolen.

Nyheter · Publisert 10:01, 21 jun 2019

– Det er som om bokstavene flytter på seg. Jeg vil ikke si de hopper rundt, men de bytter plass, så meningen med ordene forsvinner, sier Thomas Marthinussen (19).

Helt siden han lærte å lese har bokstavene stokket seg for ham. I dag går det for det meste greit, selv om lesing stadig er trøblete.

– Å lese skilt, for eksempel, er ikke helt enkelt. Nylig var jeg i byen, og kjørte forbi et skilt med bilde av to fiskekroker. "To kroker" leste jeg. Men så fikk jeg høre at det sto "To kokker", sier han og ler.

Motivasjonen sviktet

I dag har han tatt fagutdannelse innen fangst og fiske, der han for tiden håper å få en læreplass. Han satser på et praktisk yrke, for teori har han alltid hatt problemer med. De 10 årene på barne- og ungdomsskolen var et slit, forteller han.

– Jeg har trivdes sosialt og har hatt mye kjekt med kompiser opp igjennom skoletilværelsen, men det faglige har vært utrolig tungt. Du mister motivasjonen når du prøver og prøver men ikke får det til, samtidig som du ser at alle rundt deg klarer det. Det som skjer er at du til slutt gir faen. Så blir du han gutten som løper rundt og oppfører seg som en gal, sier han.

Han gledet seg til å begynne i første klasse på Apeltun skole. Det første året var det stas å få lov å lære ting, så det gikk av seg selv. Han tror det må ha vært i andre klasse at det begynte å butte imot.

– Jeg var nok nesten flere timer på rektors kontor enn jeg var med i undervisningen. Jeg ble gående og forstyrre de andre. Da ble det nok enklest å bare ringe hjem og si at det var problemer, tror han.

Fem foreldre forteller

Thomas sin opplevelse er langt fra unik. I dagens Fanaposten forteller fem foreldre sine opplevelser om lærevansker i Bergensskolen. Foreldrene ønsker å være anonyme av hensyn til barna.

Her finner du artiklene:

Forelder 1: «Han hadde slitt mye. Så kom det en lærer som forandret alt!»

Forelder 2: "Skole og PPT må ta foreldrenes bekymring på alvor tidligere"

Forelder 3: «Skolen kompenserte med å senke kravene til sønnen vår»

Forelder 4: «I perioder har vi måttet slåss som løver»

Forelder 5: "Han mistet troen på seg selv"

Mistenkte dysleksi

Foreldrene til Thomas mistenkte at dysleksi var årsaken til problemene. Skolens svar var å vente og se det an, forteller moren Gunn Marthinussen i dag.

– Han var også uheldig ved at han hadde ni forskjellige kontaktlærere de første syv årene, og to i løpet av de tre årene på ungdomsskolen. Da ble det vanskelig å holde kontinuitet og sette inn skikkelige tiltak, sier hun.

Både moren og Thomas selv har engasjert seg i foreningen Dysleksi Norge etter opplevelsene i grunnskolen. Å få mer kunnskap inn i skolen, og tidligere kartlegging av elevene, er noe de brenner for.

På skolen ble de faglige kravene større når årene gikk, og han klarte slett ikke henge med i det som skjedde i timene.

Det siste året på barneskolen forteller moren at Thomas endret strategi. Fremfor å vandre rundt og forstyrre, lukket han seg inne.

– Skolen hadde seksukersplaner med klare mål om hva du skulle ha lært i løpet av perioden. Du satt bøyd over boken, så ingen skulle legge merke til deg, sier moren.

Thomas nikker.

– Men når skoledagen var slutt, hadde jeg egentlig ikke gjort en drit. Så var det å prøve å ta det igjen med lekser. Jeg kunne sitte timesvis for å bli ferdig med ting som de andre brukte kort tid på, sier han.

Men en ting skal han ha: Han skulket ikke en eneste dag.

– Jeg møtte opp dag etter dag og slet meg igjennom det i alle disse årene. Men mye av det som skjedde på skolen hadde jeg overhodet ingen utbytte av, sier han.

Les også: Lærer forteller: Systemet virker ikke som det skal

Presset på

Foreldrene presset på for å få en henvisning og vurdering hos PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), men opplevde at dette tok lang tid. Skolen sendte henvisning i oktober 2008, og det skulle gå et helt år før han fikk en sakkyndig vurdering.

– I mellomtiden var det lite tilrettelegging fra skolen, sier moren, som også oppsøkte privat hjelp for å få utredet sønnen.

Hun mener i dag at den manglende oppfølgingen fra skolen var grunnen til at Thomas sakket akterut i lesing, skriving og matte.

– På ungdomsskolen ble det bedre i en periode. Da fikk han en lærer med mye kompetanse på området, som tok grep for at han klarte å følge undervisningen. Så skiftet de lærer igjen det siste året, og det var som å rykke tilbake til start. Det viser jo at kompetanse hos lærerne er alfa og omega, sier moren.

Mer praktisk

Når vi spør Thomas hva som burde vært gjort annerledes på skolen, svarer han slik.

– Skolehverdangen burde vært mye mer praktisk for min del. Å sitte i ro og få undervisning fungerte ikke for meg, så de kunne fjernet en del unødvendige fag jeg uansett ikke klarte å henge med i. Jeg tror også mindre klasser hadde vært bedre for meg, sier han.

Han tror ikke de store, åpne basene på Apeltun ikke var ideelt for en som ham.

– Det er store åpne rom, og kan bli mye støy. Det gjør det ikke lettere når du sliter i utgangspunktet. Så for meg ville nok mindre klasser og rom fungert bedre, sier han.

Må starte tidlig

Moren mener tidligere kartlegging er veien å gå. Hun støtter forslaget om å innføre en kartlegging av barnas språkkunnskaper allerede i barnehagen. Dette gjøres i dag i Finland, med gode resultater.

– Det hadde vært fantastisk om vi kunne gjøre dette i Norge. Da oppnår du å avdekke om noen sliter, så kan de få hjelp så tidlig at det har skikkelig effekt. Det gjelder ikke bare de som har lærevansker, men også de som bare hengt etter. Da får du gitt de den oppmerksomheten de trenger før problemene blir større, sier moren.

Hun mener fortsatt bergensskolen har en lang vei å gå på dette området.

– Det som forundrer meg er at selv i senere tid, med mye fokus på såkalte dysleksivennlig skole, så virker det som det fortsatt er en "vent og se"-holdning hos skolene, sier hun.

NB: Rektor på Apeltun skole, Anita Hinna, har fått forelagt uttalelsene fra Thomas og moren. Hun kan ikke kommentere denne saken, og vil heller ikke si noe om forhold på skolen den gang han gikk der. Hun mener imidlertid at det har skjedd en endring og blitt mye mer fokus på temaet i skolen generelt de siste årene.

Dysleksi og spesifikke lærevansker

Det kan være mange grunner til at noen har problemer med lesing, skriving, matte og språk. Dårlig opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjonsevne og generelle evner kan være grunnen.

Dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker (SSV) er imidlertid det som kalles spesifikke vansker. De kan ikke forklares med noen av de nevnte forholdene. Vanskene er vedvarende, men med riktig hjelp kan problemet reduseres, selv om det ikke vil forsvinne helt.

Generelle vansker: Generelle vansker: Rundt 20 prosent som går ut av skolen har generelle lesevansker, som utgjør over en million nordmenn. 50 prosent av de som står utenfor arbeidslivet har lesevansker, mens Dysleksi Norge anslår at rundt 20 prosent har generelle vansker med matte.

Kort om spesifikke vansker: Rundt fem prosent av befolkningen har henholdsvis dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker, kalt SSV. Anslagene varierer imidlertid mye. Mange har også flere av vanskene, og det blir anslått at rundt 50 prosent av de som har dysleksi også har dyskalkuli.

Dysleksi: Dysleksi er en spesifikk lærevanske som rammer rundt fem prosent av befolkningen. Dysleksi skyldes problmerer med lydene i språket. Det er vanlig å blande bokstaver, som for eksempel b/d og b/p. Det er også vanskelig å rime. Dyslektikere har ikke først og fremst problemer med å forstå innholdet i det de leser, men å lese i seg selv. De har også redusert arbeidsminne.

Dyskalkuli: Dyskalkuli er en spesifikk vanske i matte som ikke skyldes evner eller dårlig opplæring. Dyskalkuli er medfødt og livslang. Det er en kognitiv vanske som gjør det vanskelig å tilegne seg og bruke kunnskap for å løse matteoppgaver. De med dyskalkuli har først og fremst problemer med grunnleggende matte, som pluss, minus, gange og deling. De bruker for eksempel svært enkle strategier, som å telle på fingrene, langt opp i skoletrinnene.

Spesifikk språkvanske (SSV): Dette er en spesifikk vanske med å snakke, bli forstått og forstå språk. Mens dysleksi er en vanske med det skriftlige, er SSV en vanske med det muntlige og det å bruke språket. De med SSV har ofte dårlig ordforråd og trenger mye hjelp til å forstå begreper. Barn med SSV kan bli ensomme og få emosjonelle vansker. Det kan være at de ikke klarer seg så godt i lek og fort kommer i konflikt med jevnaldrende.

Tiltak: Barn med spesifikke lærevansker har stor effekt av ulike tiltak, men effekten øker jo tidligere en kommer i gang. Elever med dysleksi trenger for eksempel struktur og tydelige beskjeder, i tillegg til at de må få kompensere for lese- og skrivevansker med datahjelpemidler som LingDys, Textpilot og talesyntese. De har også behov for lengre tid på prøver og eksamen.

Effekt: Dysleksi Norge anslår at effekten av tiltak reduserers med hele 70 prosent for hvert år som går fra 1. til 5. trinn.

Effekten av tiltak er: 80 prosent i 1. og 2. trinn. 50 prosent i 3. trinn. 10-15 prosent i 5. trinn og senere.

Azora Gullbrå 7 år

Azora Gullbrå 7 år. Hipp hurra og gratulerer så masse med dagen til snille og fineste Azora som fyller 7 år den 18. juli. Veldig glad i deg. Klemmer...

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten