fanaposten.no

Direktør for komponisthjemmene Sigurd Sandmo gleder seg over å kunne presentere musikk skrevet at landssvikdømte komponister etter krigen. – Dette er musikken som sterke krefter i det norske samfunnet etter krigen ville at vi skulle glemme, sier Sigurd Sandmo. Foto: Chris Ronald Hermansen (arkiv)

Spiller musikken vi skulle glemme

Søndag presenterer KODE en konsert med musikk av de landssvikdømte komponistene Signe Lund og David Monrad Johansen. – En gang var dette musikken vi skulle glemme, sier direktør Sigurd Sandmo.

Nyheter · Publisert 11:16, 7 nov 2015

Mange av Norges store komponister og kunstnere kom dårlig ut på grunn av sine sympatier med tyskerne under andre verdenskrig. Den kanskje mest kjente er forfatteren Knut Hamsun. Fra musikklivet kjenner vi navn som komponisten Geirr Tveitt og operasanger Kirsten Flagstad, som begge fikk sine valg under krigen gransket og diskutert. Komponister som Iver Holter og Christian Sinding var begge NS-medlemmer.

– Dette er kunstnere som i forskjellig grad ble oppfattet som stripete, tyskvennlige eller landssvikere. Det har de til felles med de komponistene vi presenterer under søndagens konsert, sier Sigurd Sandmo, direktør for Kodes komponisthjem.

Skulle glemmes

Under landssvikoppgjøret etter krigen ble komponisten Signe Lund dømt for landssvik. Hun mistet sitt statsborgerskap, og hennes selvbiografi, som utkom i 1944 ble inndratt, og opplaget ble makulert etter krigen i 1945.

– Mange har i dag ikke hørt om komponisten Signe Lunds musikk, og det var også siktemålet med landssvikoppgjøret. Mennesker i 2015 skulle ikke vite hvem Signe Lund var. Æresoppgjøret etter krigen i kunstnerorganisasjonene besto blant annet at de ville rydde opp og luke ut hvem som skulle huskes, og hvem som skulle glemmes, forteller Sigurd Sandmo.

Les også: Les også: Får færre gjester, tjener mer penger

Anerkjent av tyskerne

Signe Lund ble født 15. april 1868 i Bergen, og var en av de mest kjente kvinnelige norske komponister før krigen. Hun ble oppdaget av Edvard Grieg og Johan Svendsen.

Lund var en av initiativtakerne til Norsk Komponistforening i 1917. Hun bodde i New York fra 1902 til 1918, og der var hun blant annet medlem av det amerikanske sosialistiske parti, og en bekjent av Fridtjof Nansen.

For sitt arbeide for styrking av forholdet mellom USA og Norge, mottok Lund Kongens fortjenstmedalje i gull i 1929.

I 1935 meldte hun seg inn i Nasjonal Samling (NS).

– Da krigen kom var Signe Lund en eldre dame som hadde kjempet hele livet for anerkjennelse for sin musikk. Den anerkjennelsen fikk hun av tyskerne. Hun fikk også stipend og kunstnerlønn. Hun skrev begeistret om sitt opphold i Tyskland og sine møter med Adolf Hitler i sin selvbiografi som kom i 1944. Hun skrev også en strykekvartett som hun kalte «Føreren kaller», og dette er kanskje et av de tydeligste eksemplene på at hun var uttalt Hitler-sympatisør, forteller Sandmo.

Uskyldsren kunst

David Monrad Johansen fikk en lang landssvikdom etter krigen. I motsetning til Signe Lund fikk han tilbake sitt medlemskap i komponistforeningen, han fikk sin kunstnerlønn og musikken hans ble etter hvert spilt.

– David Monrad Johansen opplevde å bli rehabilitert som kunstner, i motsetning til Signe Lund som ble skjøvet ut i glemselen. Nå ønsker vi å skape et refleksjonsrom mellom kunsten og politikken. Vi som museum og formidler har ingen klare svar på om folk kan nyte musikken frigjort fra sin politiske forhistorie. Det er imidlertid et viktig aspekt som vi ønsker at folk skal reflektere over. Vi liker gjerne å tro at kunsten er ren og uten skyld, men samtidig må vi som institusjon vise at kunsten er et redskap i maktens hender. Det har faktisk betydd mye hvilke holdninger kunstnere har hatt. Hamsun er fremdeles brennbar så lenge etter sin egen tid. Oppryddingen i kunstnerorganisasjonene handlet om at de ønsket å reetablere seg som rene og at de som var igjen som medlemmer var uskyldige, sier Sandmo.

Les også: Les også: -En merkedag for kulturlivet i Bergen

Tyskerne likte norsk musikk

At mange av de norske komponistene ble tyskervennlige under krigen, hadde nok en sammenheng med at tyskerne var begeistret for norsk musikk, og norske musikere og komponisters forhold til Tyskland bakover i historien.

– Edvard Grieg hadde selv nær kontakt med Tyskland. Han studerte i Leipzig fra han var 15 år gammel. Dette hadde han felles med andre norske musikere og komponister som tilbrakte tid i Tyskland, og som var anerkjent for sin musikk. Da krigen og tyskerne kom til Norge, kan den norske musikkhistorien ha vært medvirkende til tyskernes begeistring for samtidens komponister og musikere, sier Sandmo.

Fortjener å lyttes til

Sandmo er ikke redd for at konserten med de landssvikdømte komponistene vil vekke reaksjoner.

– David Monrad Johansen er ukomplisert å presentere. Vi henter frem en suite for cello og klaver som ble komponert under krigen, og som spilles lite. Når det gjelder Signe Lund vil det nok være mange som ikke kan glemme at hun skrev en strykekvartett som heter «Føreren kaller». Tittelen alene fremstår som en nokså ekstrem ytring fra krigsårene. Når det er sagt har vi bare fått positive tilbakemeldinger så langt på at vi åpner et slik «rom» i musikkhistorien. Det er viktig for Troldhaugen å være en reflekterende musikkformidler og samtidig sette det inn i en kontekst. Det er nok mange ting en kan tenke på når man kjenner historien bak og sitter og hører på denne musikken. Det er jo ikke nazistisk musikk, men en konservativ musikk som bekjenner seg til norsk og tysk musikkhistorie. Signe Lund skrev mange kjempeflotte sanger, og det er kanskje ikke så enkelt å høre om det er skrevet i 1920-årene eller i 1880-årene. Det er musikk som folk selv må få bestemme om de kan nyte. Vi har laget et program med det vi mener er god musikk som fortjener å bli lyttet til, men som også bærer på vanskelige minner, sier Sigurd Sandmo.

Les mer: Les også: Ny kamp om Griegs utsikt

Knyttet til Troldhaugen

Sandmo finner det svært meningsfullt å hente frem denne musikken nettopp på Troldhaugen.

– Både David Monrad Johansen og Signe Lund var knyttet til Edvard Grieg og Troldhaugen. Johansen skrev også den store biografien om Edvard Grieg. Signe Lund og hennes familie var omgangsvenner med Edvard Grieg, så begge komponistene er knyttet til Troldhaugen, noe som gir oss nok en grunn til å presentere deres musikk, sier Sandmo.

Søndagens konsert blir den første av to konsertkvelder.

– Kode viser utstillingen «Kunst i kamp», som er en påminnelse om mørke flekker i vår krigs- og kunsthistorie. Konserten søndag er den første av tre konsertkvelder på Troldhaugen. Vi følger opp med en ny konsert 22. november hvor temaet er det naziregimet betraktet som «degenerert musikk», med stykker av blant annet Viktor Ullmann, Paul Hindemith og Ernest Bloch. Verken programmene eller merkelappene er ukompliserte, men krigens tragedier kan være en inngang til rom i musikken som ikke stå avlåst, sier Sandmo.

31. januar blir det en tredje konsert med tematikk fra Kunst i Kamp, denne med Edvard Grieg kor i Tårnsalen på Kode 4.

 

Kilde: Kode, Wikipedia.

Kjørte for fort i Birkelundsbakken – belitet seg ikke

En 60 år gammel mann ble i mai i fjor stoppet av politiet for å kjøre for fort i Birkelundsbakken. Mannen var ikke enig, og saken måtte avgjøres i...

Får ja til skjenking: - Nå blir det «dine-in» på Lagunen kino

Som første kino på Vestlandet får Lagunen kino nå skjenkebevilling. Snart blir det middagsservering til filmen!

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten