«Flyalarmen har gått i Kyiv!» Nyhetsmeldingen tikket inn da jeg satt og forberedte skolegudstjenestene tidligere denne uken. I saken kunne jeg lese om ukrainske barn som var på vei til skolen, men som hadde måtte søke tilflukt nede på en metrostasjon under jorden. Det var kaldt og mange var redde.
Noen timer senere var Birkeland kirke full av ungdommer. Vi leste juleevangeliet og sang julesanger. Noe av det siste vi gjorde før gudstjenesten var slutt, var å reise oss og synge den kanskje mest kjente julesangen av dem alle: Deilig er jorden! De ulike stemmene klang vakkert sammen da alle, litt høytidsstemt, stemte i: Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig frelser født!
Og midt i all den gode julestemningen ble jeg forstyrret av et ubehagelig spørsmål. For: Hvordan vi kan vi synge om hvor deilig jorden er når krigen er så nær?
En av de fineste julesangene jeg vet om, er salmen O helga natt. De fleste av oss kjenner den kanskje best gjennom den svenske tenoren Jussi Björling, men den synges også hver julenatt i Birkeland kirke. Jeg har nettopp lært noe nytt om denne salmen. Den er nemlig opprinnelig fransk. Julen 1847 ble vinhandleren Placide Cappeau spurt av landsbyens prest om han kunne skrive en ny julesalme. Han skrev da Cantique de Noël. Sangen ble særdeles populær, og i årene som fulgte ble den oversatt til stadig flere språk. Så kom krigen.
Den fransk-tyske krig startet i 1870. Det var en brutal krig, slik kriger alltid er. Mange hundretusen mennesker mistet livet. Nede i skyttergraver kjempet franskmennene for sitt eget land. Tyskerne rykket stadig nærmere, og like før jul nådde de Paris. Den franske hovedstaden var omringet. Nede i skyttergravene var det krevende forhold. Mange hadde mistet livet. Frykten hadde tatt tak. Så kom julaften.
Kampene fortsatte, men da kvelden nærmet seg skjedde det, ifølge historien, noe underlig. En fransk soldat reiste seg plutselig fra skyttergraven. Som et levende mål stod han der, ubevæpnet. Så begynte han å synge de første strofene av Cantique de Noël. Med ett reiste en tysk soldat seg fra skyttergraven på den andre siden. Han la bort geværet og begynte å synge med, på sitt eget språk: O helga natt, o helga stund för världen. Då Gudamänskan til jorden steg ned. Flere stemte i, og dette ble begynnelsen på en 24 timer lang våpenhvile. For det var jo jul.
Det kan oppleves paradoksalt å skulle feire jul når det er krig i Europa. Samtidig kan julen ofte oppleves paradoksal. For julen fungerer mange ganger som et forstørrelsesglass på følelsene våre – også de vonde. Så hva skal vi da gjøre, når det koster å synge om en deilig jord med fred og fryd?
Både O helga natt og Deilig er jorden er opprinnelig protestviser. Da B.S. Ingmann skrev Deilig er jorden, var det i protest mot den brutale treårskrigen mellom Danmark og Preussen. Og kanskje er det nettopp som protestviser vi skal synge dem. Vi kan synge i protest mot krig og alt som er vondt, synge for alle som må feire jul i bomberom i Kyiv, for alle som er på flukt og for alle som frykter eller sørger. Det er nemlig det julen handler om. Da Gud kom til verden var det til et land som var okkupert, et folk som var undertrykket. Og Jesus ble selv flyktning da han bare var noen dager gammel. Et av navnene Jesus fikk, var dette: Immanuel. Det betyr: Gud med oss. Vi er ikke alene! Derfor kan vi alltid synge – høyt og i protest - slik englene gjorde det julenatt: Fred over jorden! Menneske fryd deg! Oss er en evig frelser født! Gledelig jul!