fanaposten.no

Barnet fikk tilrettelagt undervisning som hadde liten effekt i flere skoleår. Moren mener dette har konsekvenser for barnet den dag i dag. (Illustrsasjonsfoto)

– Mitt barn har blitt sviktet av skole og PPT

– Både skolen og PPT sviktet i å gi mitt barn rett tilrettelegging, forteller en mor. Dysleksi Norge mener Bergen henger etter på det spesialpedagogiske feltet.

Nyheter · Publisert 08:50, 12 apr 2019

Fanaposten fortalte 22. mars om den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i Bergen sør. I 2015 mistet tjenesten tre stillinger, samtidig som den stod oppi en stor omorganisering.

Bakgrunnen var en såkalt levekårsjustering, der stillingene ble overført til områder av byen med større sosiale problemer.

I dag sier PP-tjenesten i Bergen sør rett ut at de sliter med lav bemanning, arbeidspress og lange ventelister, noe som gjør at barna de skal hjelpe ofte ikke får tilrettelagt undervisning tidsnok.

– Vi strever med å få startet på nye saker på grunn av etterslep, og mange saker blir liggende lenge uten å bli behandlet ferdig, konstaterte leder for tjenesten, Vibeke Hellevang.

– Barnet mitt sitter igjen med svarteper

Konsekvensen er at mange barn med lærevansker ikke får verktøyene de trenger til å få dreis på skolearbeidet, eller at hjelpen kommer sent.

Det mener en mor som kontakter Fanaposten etter å ha leste den første artikkelen. Hun mener at barnet hennes har blitt sviktet, både av skolen og PP-tjenesten.

– Mitt inntrykk er at barna veldig ofte blir sittende igjen med svarteper. For mitt barns del gikk det fire år fra diagnosen på en lærevanske ble gitt, til riktig tilrettelegging ble satt i gang, sier moren.

En rød tråd i morens historie er at man er prisgitt den personen man møter. En lærer med kunnskap og som er på hugget, kan utrette mye. Det samme gjelder i PP-tjenesten. Men slikt kan man ikke velge.

Fanaposten fortalte 22. mars om hvordan PP-tjenesten i Bergen sør mistet stillinger, noe som har gitt ventelister og stor arbeidsbelastning.

– Vi ante uråd da barnet vårt gikk i 2. klasse. Læreren var uenig og mente alt gikk fint. Vi endte opp med å gå via fastlegen og fikk en vurdering hos en privatpraktiserende psykolog. Der fikk barnet diagnosen på en lærevanske, og vi fikk etterhvert vite at det dreide seg om mer enn èn lærevanske, sier moren.

Gjelder mange flere

Moren ønsker å være anonym av hensyn til barnet, som nå er tenåring og går på en annen skole. Problemene oppstod da barnet gikk på en stor skole i søndre bydel. Hun ønsker ikke at navnet på skolen og diagnosen skal komme ut i avisen.

Hun mener barnets situasjon ikke er enestående, men at den manglende oppfølgingen er et generelt problem. Hun ønsker heller ikke at barnet skal bli stigmatisert.

– Min erfaring er at dette er et utbredt problem i Bergen. Jeg vet om mange flere barn som sliter med lærevansker og som ikke får riktig hjelp. Mange er verre stilt enn oss. Dette er fullt oppegående barn som trenger andre måter å lære på. Skal disse barna få ut sitt potensial må de få de riktige verktøyene, ellers ender de opp med negative opplevelser på skolen, sier hun.

Les Fanapostens leder: Skjevfordeling som kan gi nye skoletapere

Feil tiltak

Etter å ha blitt henvist til PPT i 2014, fikk eleven en såkalt sakkyndigrapport med foreslåtte tiltak som skolen skulle følge opp.

– Vi stolte på at skolen og PPT gjorde riktige vurderinger. Det viste det seg dessverre ikke å være. Et eksempel er at barnet vårt fikk utdelt oppgavebøker for to klassetrinn under. Det er jo bare å tenke seg hvordan det føles for et barn å få bøker ment for flere årstrinn under når resten av klassen får de vanlige skolebøkene, sier moren.

De merket at tiltaket ikke hadde god effekt. Mestringsfølelsen forsvant. Barnet mistrivdes med å bli tatt ut av klassen og få bøker med lette oppgaver som skilte seg fra vennenes.

– Mitt inntrykk er at skolen festet veldig lit til det PPT sa. I dette tilfellet burde de sett at tiltakene ikke fungerte, og gjort sin egen vurdering slik at man kunne funnet en annen tilnærming, sier hun.

Det løsnet

Moren opplevde å måtte presse på for å få et oppfølgingsmøte med skole og PPT, som skolen var pliktig til å innkalle til. Da dette møtet fant sted, var det med en ny saksbehandler fra PP-tjenesten.

– Da var det som om vi rykket tilbake til start, sier hun.

Etter tre år uten fremgang, skjedde det en stor forandring i det fjerde året. En ny avdelingsleder ved skolen og en ny kontaktperson hos PP-tjenseten - den fjerde i rekken - skulle bety mye.

– Da løsnet det. Vi traff de rette personene, som hadde helt andre tiltak for barnet vårt. Dette viser at det er alt for personavhengig om du får riktig hjelp eller ikke. De tre årene forut burde vi ha sluppet. Det var tre år der barnet vårt slet fordi det ikke var riktig tilrettelegging, noe som fremkommer i ulike rapporter, sier moren.

Konsekvensen av dette merker barnet hennes i dag.

– Dessverre viste det seg at når det tok flere skoleår før barnet fikk riktig undervisning, så ble etterslepet så stort at det i praksis er umulig å ta det igjen senere. Derfor er det barnet som er taperen her, sier hun.

I det fjerde skoleåret fikk barnet en ny avdelingsleder og ny kontaktperson hos PPT. Da løsnet det. Men endringen kom for sent, mener moren. (Illustrasjonsfoto)

Ekspert: Bergen henger etter

I fagmiljøer er det en utbredt oppfatning at Bergen henger etter med å identifisere og følge opp barn med lærevansker.

Aasne Midtbø Aas jobber som pedagog hos Dysleksi Norge, en organisasjon som jobber for alle med lese- og skrivevansker.

– Jeg er bekymret når det gjelder Bergens praksis for å utrede for dysleksi, og andre lærevansker som spesifikke språkvansker og dyskalkuli. Det virker på meg som det ofte blir satt diagnose for sent og at det blir gjort med for få. Jeg har vært på skoler i Bergen som "ikke har en eneste dyslektikter", enda det er åpenbart når jeg snakker med lærerne at de har nettopp det, sier hun.

Å utrede og å sette inn tiltak tidlig er svært viktig, mener hun. Dysleksi Norge har laget en faglig retningslinje som anbefaler at man utreder eleven på 3. trinn. All utredning bør være ferdig før mellomtrinnet.

– Forskning viser at effekten av å sette inn tiltak for elever med disse vanskene er 80 % når det blir satt inn i 1. og 2. klasse. Venter en til 3. klasse er effekten 50 prosent. Venter en til 5. klasse så er effekten på 10-15 prosent, sier hun.

Møter lærere som er bekymret

Det siste året har hun hatt mye kontakt med fagfolk og foreldre i Bergen gjennom arbeidet med såkalte dysleksivennlige skoler.

– Jeg har møtt lærere fra 1. klasse og helt opp til videregående. Uavhengig av alder på eleven så kommer dette opp: "Vi ser at de sliter med lesningen, vi mistenker at det er dysleksi, men det er så vanskelig å få en utredning", forteller hun.

Eleven blir da kanskje identifisert som å ha lese- og skrivevansker, men uten å få en diagnose.

– Kontakten med våre medlemmer understreker dette: Mange foreldre må gå privat for å få utredning. Dette forplanter seg også til videregående skoler, der det er vanskelig å få en dysleksi-diagnose. Der vil en bare utrede hvis eleven står i fare for å stryke i et fag, sier hun.

– For å sette det litt på spissen: Hadde Erna Solberg vært elev i Bergen kommune i dag, er det slettes ikke sikkert at hun hadde fått diagnosen dysleksi. Hun fikk jo ikke den diagnosen før hun var 17 år, sier Midtbø Aas.

Lærevansker

Cirka fem prosent av elevmassen i norsk skole har dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker.

Å identifisere og sette inn tiltak for disse elevene er viktig på et tidlig tidspunkt, ifølge Dysleksi Norge.

Forskning viser at effekten av å sette inn tiltak for elever med disse vanskene har en 80% effekt når tiltakene blir satt inn i 1. og 2.kl. Hvis vi venter til 3.kl. er effekten 50%. Venter en til 5.kl, så har effekten sunket til 10 - 15%.

Spesifikke fagvansker som dysleksi, dyskalkuli og språkvansker, gir økt frafall fra videregående skole, hvis en ikke får skikkelig hjelp.

Kommunen svarer

Fanaposten har bedt kommunaldirektør for skole, Trine Samuelsberg om å kommentere morens historie og uttalelsene til Aasne Midtbø Aas i Dysleksi Norge.

Samuelsberg skriver på epost at hun er glad for at moren opplever at de nå har fått hjelp og at det er satt inn tiltak for eleven som hun har godt utbytte av.

– På generelt grunnlag kan vi si at barn som har lærevansker skal få raskt hjelp, både av skole og av PPT. Det kan likevel i noen tilfeller ta litt tid før man i fellesskap finner frem til de rette tiltakene. Lærevansker kan arte seg ulikt og tiltak kan ha ulik effekt fra elev til elev. Som skoleeier er vi opptatt av at barn og foreldre skal få god oppfølging. Å styrke samhandlingen mellom PPT og skolene er derfor et område vi har særlig fokus på. Dette for å kunne ivareta elevene våre best mulig og sikre godt samarbeid rundt barnet, skriver Samuelsberg.

– Hva er din kommentar til kritikken fra Aasne Midtbø Aas om praksisen overfor barn med lærevansker i Bergen?

– Vi er ikke kjent med at det i fagmiljøer er en utbredt oppfatning at Bergen kommune henger etter med å identifisere og følge opp barn med lærevansker. Mange skoler i Bergen har sertifiserte Logos-kartleggere. Logos kartlegger testpersonens leseferdighet og avdekker dysleksi. Den måler leseflyt, forståelse, ordavkoding og rettskriving. Det foreslås deretter tiltak basert på den enkeltes resultater som skolene følger opp, skriver hun, og fortsetter

– Vi har et godt samarbeid med Dysleksi Norge, som også har innledet konkrete samarbeid med flere skoler. Dette er et samarbeid vi ønsker å fortsette og utvide til flere skoler.

NB: Fanaposten har forelagt morens uttalelser for rektoren ved den aktuelle skolen. Rektoren har ikke svart på det som kommer frem.

Bystyret: Skal vurdere Fysak-hall i Ytrebygda

Høyre ba om "Fysak light"-hall bak Fanatorget. Det ville ikke flertallet i bystyret forplikte seg til.

Vil ha fjernvarme til Midtun og Nesttun

– Vi må få et grønt skifte i Fana. Nå må Nesttun og Midtun kobles til fjernvarmenettet, sier eiendomsutvikler Rune Birkeland.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten