I 2030 skal det ikke brennes olje, gass eller kull i Bergen.

Det er målet i byens "grønne strategi" som ble vedtatt av alle partier minus Fremskrittspartiet i 2016. Strategien er en oppskrift på hvordan Bergen kan holde sin del av forpliktelsene for at verden skal nå 1,5 gradersmålet og hindre de mest katastrofale følgene av klimaendringene.

Ikke enige lenger

Men en ny undersøkelse viser at det tre år senere hersker uenighet om klima blant listetoppene i de to politiske leirene.

Undersøkelsen er utført av Framtida.no i samarbeid med lokalavisene i LLA, Energi og klima og ABC nyheter. Her blir toppkandidater landet over spurt om hvor offensive klimamål de har i sitt program, om de vil redusere biltrafikken og hvilke tiltak de har for å kutte utslipp.

Fanaposten er en av lokalavisene som har vært med på gjennomføring av undersøkelsen lokalt i Bergen.

Ut fra svarene kan listetoppene i Bergen deles inn i to klimamål-grupper:

Partier som vil kutte 80-100 % av Bergens klimagassutslipp innen 2030 i tråd med "grønn strategi": Arbeiderpartiet, Venstre, KrF, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, SV,

Partier som vil kutte 40-50 %: Høyre, Folkeaksjonen Nei til mer bompenger.

(Fremskrittspartiet har ikke svart på undersøkelsen)

Mer offensive mål i Bergen

Svarene viser at det politiske flertallet i Bergen har høyere klimamål enn resten av landet. Samtlige partier i Bergen som har svart, har tallfestede klimamål. Nasjonalt svarer bare 30 prosent av lokalpartiene at de har et vedtatt mål om klimakutt.

Også på holdning til bilkjøring er lokalpartiene i Bergen mer ambisiøse. Samtlige førstekandidater i Bergen svarer ja på spørsmål om de vil redusere bilkjøring i kommunen, mens andelen nasjonalt er på bare 66,7 prosent.

I undersøkelsen har kandidatene fått krysse av for hvilke tiltak de vil ha for å kutte biltrafikk, kutte utslipp i kommunale tjenester, og andre klimatiltak.

Et svar som går igjen hos mange er å jobbe for innføring av veiprising som alternativ til bompenger. (Ap, MDG, R, V, Sp. Høyre har ikke konkludert). Bybane til Åsane blir av flere (Ap, SV, V) holdt frem som det viktigste tiltaket for klimaet.

Andre populære tiltak for å gjøre kommunen mer klimavennlig er å innstallere solenergi på kommunale bygg, bygge sykkelveier og kollektivfelt, øke andel kommunale elbiler til 50 prosent, investere i enøk-tiltak, kutte i bruk av rødt kjøtt, og redusere matsvinn.

Flere partier (Ap, V, MDG, Sp, R) ønsker også å bruke penger på flere skolehager der elevene kan dyrke mat til skolekjøkkenet.

Alle vil ha mindre bilkjøring

Klimabyråd Julie Andersland (V) mener målet om fossilfri by er innen rekkevidde i 2030.

– Målet om 80-100% kutt i klimagassutslippene er ikke bare realistisk, klimabudsjettet vårt viser at vi er i rute til å nå det, sier hun.

Et kortsiktig mål i "Grønn strategi" er å kutte utslipp med 30 prosent innen 2020. Foreløpig siste statistikk fra Miljødirektoratet viser at utslippene gikk ned med 9,5 prosent i 2017.

– Så lenge alle de tiltakene som bystyret, fylkeskommunen og Stortinget har vedtatt faktisk blir gjennomført i praksis - og det må vi jo legge til grunn at de blir - er dette målet innen rekkevidde, sier hun.

– Mener du at det ikke skal være en eneste bensin- eller dieseldrevet bil på bergensveiene i 2030?

– Ja. Bortsett fra et unntak for et veldig lite antall veteranbiler, skal det ikke være det. Det er i tråd med regjeringens mål om at det ikke skal selges nye bensin- og dieselbiler i Norge fra 2025, sier hun.

Har splittet lag

Undersøkelsen viser at Høyre har skilt lag med de andre partiene om den grønne målsetningen om utslippsfri by. Mens partiet sluttet seg til nullutslippsmålet da Grønn strategi ble vedtatt i 2016, er målet nå cirka halvert til 40-50 prosent.

Likefullt var partiet med da et stort flertall i bystyret erklærte klimakrise så sent som 19. juni i år.

– Hva skjedde med klimamålet, Harald Victor Hove?

– Etter at grønn strategi ble vedtatt ble den også oppgradert med det nye byrådet. For å bruke Henning Warloes ord: Man skrudde opp ambisjonene, uten å følge opp med tiltakene. Det kan fortsatt være mulig å være utslippsfri i 2030, men vi i Høyre forholder oss til klimakuttene vi nasjonalt har forpliktet oss til i Granavolden-plattformen. Når vi sier 50 prosent utslippskutt, så sier vi at det både skal være plass til flere bergensere som skal leve gode liv, samtidig som vi skal ha store miljø- og klimaambisjoner, svarer Hove.

Hove mener det er et "klimajag" som foregår i den lokale debatten, og mener partiene prøver å overgå hverandre i klimaets navn om tiltak som folk ikke ønsker.

– Jeg mener at det å skulle være mest mulig klimavennlig ofte ender med å handle om å være minst mulig menneskevennlig, sier han.

Høyre lover som kjent ikke bybane til Åsane. De vil også bygge ut i områder de fleste andre partiene vil la ligge uberørt, deriblant Dyngeland.

Hove mener det siste går på bekostning av det å skape gode bomiljø i bydelene.

– Jeg mener at en god skole, det å ha gode tjenester i nærområdene, et sykehjem i området du har bodd hele livet også er viktig i denne sammenheng. Vi i Høyre har et veldig grønt program, men nå blir det et klimajag der det virker som man mener alle skal bo i sentrum, mens det å skape gode nærmiljø ute i bydelene blir helt glemt. Det vil ikke vi i Høyre være med på, sier han, og trekker frem saken om miljøkartlegging i Rådalen som et eksempel.

– Der har du lokale miljøproblemer som preger nærmiljøet, og det er slike saker vi må ta tak i. Byrådet stemte først nei til vårt forslag om en full miljøkartlegging, men så snudde de, sier han.

Bybane viktig

Byrådsleder og førstekandidat Roger Valhammer (Ap) langer ut mot Høyres nye klimakurs.

– Det er skuffende å se at Høyre det siste året ser ut til å prøve å konkurrere med bompengepartiet i å være minst miljøvennlig. De har vært med på de samme vedtakene som resten av flertallet i bystyret, og så sent som denne perioden har de argumentert for de samme klimamålene. Det blir paradoksalt når de har en statsminister som reiser rundt og snakker om klimaet at de ikke virker å ta trusselen på alvor i det hele tatt, sier Valhammer.

– Hvorfor mener du det er realistisk å være utslippsfri om bare 11 år?

– Det er ambiøst, men det må det være, rett og slett på grunn av alvoret i klimatrusselen vi står overfor. Jeg mener at hvis vi lykkes med de tiltakene vi har satt i verk, blant annet innen havn og transport, og i tett samspill med fylket og stat, så er det mulig å få det til. Fylket har gått foran blant annet med utslippsfrie busser, for å nevne ett eksempel. En stor utfordring vil bli å få vekk utslippene på tungtransport, men i løpet av 11 år så tror jeg det skal være mulig å klare det også, sier Valhammer.