fanaposten.no

- Hjemme er vi bekymret for hvordan det går med barna på skolen. Der bekymrer de seg for om barna vil overleve

HELLAS: - Flyktningene lever under forferdelige forhold, sier Anne Dybevåg. Hun brukte påskeferien til å hjelpe barn og voksne i flyktningleiren Vial med mat, hygieniske artikler, klær, sko og trøstende ord.

Nyheter · Publisert 13:01, 18 apr 2016

Sammen med rundt 20 andre fra «Dråpen i havet» samarbeidet hun med den frivillige organisasjonen «The People's Street Kitchen of Chios».

- Vi supplerte med mat, og tømte butikkene på Khios for tannkrem, tannbørster, bleier, såper og vann, forteller Dybevåg, som tilbrakte en uke på den greske øyen.

- Uverdige forhold

I starten serverte de mat gjennom gjerdet i leiren, som ifølge Dybevåg er bygget for 1000 mennesker, men huser nærmere 1500-1600. Etter hvert fikk Anne og andre frivillige tilgang til leiren tre ganger daglig.

- Vi fikk tilgang til leiren, og bare dét er fantastisk. Der delte vi ut mat og hygieniske familiepakker. Det var et enormt arbeid. Vi gikk døgnet rundt. Jeg er sterkt imponert over det arbeidet som Dråpen i havet gjør, sier Dybevåg.

I leiren bodde 15-20 mennesker inne i en liten kabin. De hadde ikke senger og bodde på ulltepper på gulvet.

- Toalettforholdene var ikke bra, og de fortalte at de hadde varmt vann fem minutter daglig, sier Dybevåg og legger til:

- Dette er rett og slett barn som er i fengsel. Det er grusomt å se på. De lever under uverdige forhold, og de hygieniske forholdene er katastrofale. Hadde ikke Dråpen i havet vært der med mat og hygieniske artikler, tror jeg ikke at de hadde klart seg.

Fikk fotballer fra Lagunen

Anne dro til Khios fra det hun omtaler som en luksushelg i København sammen med en av døtrene sine.

- Man setter mye mer pris på det vi har og reflekterer over hvor godt vi har det når man ser hvordan flyktningene har det. Vi så en enorm takknemlighet da vi delte ut et hårstrikk, en ballong, en fotball eller en klem.

Før avreise fikk hun med seg 15 fotballer fra G-Sport i Laguneparken. De satte flyktningene stor pris på.

- Barna der nede er utrolig takknemlige når de får leker og har noe å bruke tiden på. Vi tømte Khios for kortstokker og hadde med oss mange småting inn i leiren, forteller Anne.

I starten fikk ikke de frivillige hjelperne lov til ta med seg klær og ting inn i leiren.

- Da tok jeg med meg noen sko under jakken og ga dem til en jente som ikke hadde sko. Etter hvert fikk vi også dele ut klær på organisert vis, sier Dybevåg.

Stod timer i matkø

Hun forteller at folkene i leiren, voksne som barn, ofte stod tre til fire timer i matkø.

- Da var vår jobb å organisere køene. Det kan lett bli kaos når sultne mennesker må stå så lenge i kø, sier Anne.

Dybevåg så at motet til flyktningene forandret seg utover påskeuken.

- Jeg opplevde at flyktningene hadde håp og fortalte oss sin historie, men utover uken bygget frustrasjonen seg opp blant voksne og barn. De fikk veldig lite informasjon. De klamret seg mer og mer til oss for hver gang vi kom til leiren, og sa at vi var lyset i mørket.

Anne forteller om sterke møter med folkene inne i leiren.

- Jeg snakket med mange flotte, intelligente mennesker. De behandles verre enn folk som er i fengsel. De vet ikke hvor lenge de skal være der eller hva som skjer etterpå. De blir så knyttet til deg, og man lurer jo på hva som kommer til å skje med dem. Men man kan ikke vise dem hva man føler.

Særlig sterkt var det å møte en mor som har tre jenter som er på samme alder som Annes døtre.

- Mannen var arrestert i Syria og hun måtte flykte alene med tre barn. Her hjemme bekymrer vi oss for om barna våre har gode nok karakterer til å komme inn på skole. Der bekymrer de seg for om barna vil overleve. De lurer på om det er håp for fremtiden. Det er uvissheten som er verst.

Misliker returavtale

Den ferske returavtalen mellom Tyrkia og EU har hun lite til overs for. Ifølge Aftenposten innebærer avtalen at Tyrkia skal få tre milliarder euro (27,6 milliarder norske kroner) årlig de to neste årene for å sørge for at flyktningene ikke kommer til Europa. Pengene skal gå med til å gjøre det bedre for de 2,2 millioner syrerne som er i Tyrkia.

- Jeg tror avtalen med Tyrkia er politisk og økonomisk motivert, og at den ikke er laget for flyktningenes beste. Jeg forstår ikke hvordan Tyrkia skal håndtere alle flyktningene som returneres. Resten av verden klarer ikke å takle dette, og Tyrkia har sine egne problemer, sier Anne.

Dybevåg var på Khios like før avtalen trådte i kraft.

- Da kom det flere flyktninger enn tidligere fordi de ville til Hellas før den nye avtalen trådte i kraft. Ingen av dem som kom til Khios og ble plassert i Vial ville tilbake til Tyrkia, sier Dybevåg.

- Jeg skjønner ikke hvordan de skal klare å returnere dem. Flyktningene kommer til å protestere, de må plasseres i leirer i Tyrkia og de må registreres og gå gjennom en skikkelig asylprosess. Det er en utrolig innfløkt arbeidsoppgave, mener hun.

Vanskelig situasjon

Få dager etter at Anne kom tilbake til Norge, protesterte flyktninger inne i flyktningleiren. De tok seg også ut gjennom porten og ropte om frihet.

- De protesterte for frihet i Vial - leiren som nå sperrer 1500-1600 flyktninger inne under umenneskelige forhold. Det er ikke uventet etter å ha vært vitne til forholdene i leiren. Flyktningene protesterte også mot EUs avtale med Tyrkia om å returnere flyktninger. Dette er ingen enkel situasjon. Det skjer mye der nede nå, og alt er så komplisert. De første flyktningene har allerede blitt returnert til Tyrkia, sier Anne.

Hun tror at mange ikke forstår seg på flyktningenes situasjon.

- Man blir litt fortvilet når man hører mennesker uttale seg her hjemme. Jeg var også uvitende før jeg dro ned. Jeg tror veldig mange er redde for hva som vil skje hvis vi tar imot mange flyktninger. Det er lett å tenke at man skal hjelpe dem der de er, men da må hele verden gjøre noe, sier Dybevåg og legger til:

- Khios er vindenes øy. Det er kaldt der og det kan være mye sjø. Flyktningene var forfrosne, neddopet og i sjokk da de kom til land, og det første som ventet dem var å bli fraktet til en grå leir med piggtråd rundt. Det er ingen fasit på dette, men jeg synes det er en uverdig situasjon.

60 prosent kvinner og barn

Mens flere frivillige organisasjoner trakk seg ut i protest mot EU-avtalen, valgte Anne og resten av Dråpen i havet å fortsette arbeidet.

- Mange spør meg om hjelpen virker. Etter å ha vært der skjønner jeg hvor ufattelig viktig den frivillige hjelpen er. Den betyr virkelig noe. Folk setter inn penger på konto og sender klær, og Dråpen i havet og andre frivillige organisasjoner bidrar med livsviktig hjelp.

Anne og de andre frivillige gikk skift på dag og natt for å se etter båter som kom inn mot land.

- Det kom to båter med flyktninger til Khios da jeg var der, og det kommer ennå båter. Ifølge de siste rapportene er 22 prosent av flyktningene som ankommer Hellas kvinner og 40 prosent barn, sier Dybevåg.

Hun mener at behovet for hjelp stadig øker.

- Behovet for frivillige hjelpere og økonomisk bistand er større enn noen gang. Nå tar man imot båter, i tillegg til å være i leiren tre-fire ganger daglig for å snakke med flyktninger og hjelpe med elementære ting. Å snakke med dem, være et medmenneske og gi dem et lite håp er noe av det viktigste man kan gjøre, sier Anne.

- Doper barna

Ekstra trist er det at noen utnytter flyktningenes vanskelige situasjon.

- Oppi alt dette er det noen som setter folk i fare for å tjene penger. Den ene båten som kom over da jeg var der, inneholdt bare unge mennesker. De yngste barna var dopet for ikke å lage støy eller bli redde på overfarten, sukker Anne.

- Når det er 50-60 mennesker oppi én båt og hver av dem betaler 10.000 kroner, blir det veldig mye penger. Noen ganger når det er dårlig vær får man to personer for prisen av én. Så kynisk er det, fortviler Dybevåg.

Hun åpnet en redningsvest som lå oppi en av båtene.

- Det var bare isoporplater inni den. I båten lå det også baderinger. De sender barna over havet med baderinger rundt livet. Alle skor seg på situasjonen. Det er det ikke tvil om. Både de som organiserer overfarten og de som lager redningsvestene er kriminelle, og de gjør det nok for å få penger til å overleve.

Verdenskrise

Anne tror at mange flere kommer til å få øynene opp for flyktningene med tiden.

- Dette er en verdenskrise. Spørsmålet er bare hva som blir krisens ettermæle. Jeg tror at vi kommer til å skjemme oss litt over det som har skjedd.

Hun mener situasjonen er verre nå enn den har vært før.

- Det er verre enn tidligere. Før avtalen mellom Tyrkia og EU hadde flyktningene et håp. Nå møter de stengte grenser, piggtråd og uverdige forhold. Jeg føler at situasjonen har endret seg. Før hadde de som kom til de greske øyer et håp. Nå mister de det håpet også. Men de flyktningene som ikke har noe valg, vil gjøre alt for å komme seg til Europa. De ofrer alt og vil kanskje komme seg hit via andre land. Menneskesmuglere kommer til å fyre opp under dette også, spår Dybevåg.

Skal tilbake

Hun sitter igjen med mange sterke inntrykk etter en uke på den greske øyen.

- De første følelsene kom da jeg skulle reise fra Khios.

Inntrykkene har brent seg inn i minnet hennes.

- Man kommer hjem med en tomhet, men er full av inntrykk. Jeg begynte å gråte da jeg traff barna mine igjen. Det samme gjorde jeg da jeg kom tilbake på jobb. Dette gjør noe med meg. Jeg har vært der én gang nå, men tenker allerede på å reise ned igjen.

LES FLERE: NYHETER

Dette er rett og slett barn som er i fengsel. Det er grusomt å se på.

Jobber kommunen for innbyggerne eller utbyggerne?

Hvem er det som er i førersetet i saken om utvikling av Birkeland? spør Ragnhild E. Sandvik.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten