Onsdag var en trist dag for de Stend-ansatte som har hatt et forhold til den digre blodbøken som har stått ved skolen.
Akkurat når treet er plantet var det ingen som visste før fellingen. Men avdelingsleder ved naturbruk, Erling Kjosås har gjettet på at det må være rundt 150 år gammelt.
- Det er ingen alder for et slikt tre. Var det opp til meg, skulle det få stått lenger. Et slikt tre skulle normalt kunne stå i et par hundre år til, sier Kjosås som selv har gått på Stend videregående i sin ungdom.
- Det har blitt drukket mye øl ved dette treet, smiler han.
Det er treets tilstand som er årsaken til at det må felles. Skolen har vurdert at blodbøken medfører en sikkerhetsrisiko. Treet er råttent, det er skader på barken og en overhengende fare for at store greien kan falle ned.
Selv om det var en trist dag for Kjosås, var det også mye spenning i luften. Først når treet er felt vil han få svar på spørsmålet han har lurt på lenge: Hvor gammelt er egentlig treet?
- Det er bare en måte å finne ut det på - ved å telle årringene, sier han.
Anleggsgartnerbransjen samlet
Tirsdag var en stor del av anleggsgartnerbransjen i Bergen samlet på Stend for å signere en såkalt samfunnskontrakt mellom bransjen og skolen, med sikte på å dra gjensidig nytte av den nye anleggsgartnerlinjen som starter opp på skolen.
I den anledning var det fagfolk fra Bergen trepleie som fikk stå for selve fellingen av treet. Trepleier Bjørnar Aasebø var mannen som fikk ta motosagen fatt og foreta en kontrollert felling av den digre bøken. Med en diger blodbøk bare få meter fra skoleveggen, nytter det ikke å ta snarveier, mener han.
- Vi fjerner først store greiner fra treet før vi begynner på stammen. Men med et slikt tre kan man aldri vite sikkert om det er råte inni, så man må ta sine forholdsregler. Men vi har gjort det mange ganger før og føler oss trygge på at det skal gå bra, sier Aasebø.
Holdt minnetale
Før han dro i gang motorsagen, var det seniorkonsulent Ingebjørg Astrup fra eiendomsseksjonen i fylket som fikk holde minnetalet over treet.
- Jeg er glad for at vi har fått ta stiklinger av treet, slik at det kan få leve videre i en form. Vi kan velge å se på felling og nyplanting som et overgangsrite. En gang i tiden markerte plantingen av treet overgangen fra stend som lystgård til amtsted. I dag blir det en overgang fra den tidligere skoleformen til dagens videregående skole med den nye formen for naturbruk, sa Astrup.
Treet ble i sin tid plantet av Marie Konow, datter av danskenes nasjonalskald Adam Oehlenschläger. Det var han som førte i pennen danskenes nasjonalsang «Der er et yndigt land». Historien er med andre ord rikholdig, og Astrup var en av dem som var skeptisk til om treet burde bli felt.
- Jeg er en av dem som har ønsket at man skal vurdere alle muligheter før man bestemmer seg for å felle treet. Treet har en viktig posisjon på Stend, og det er leit at det må taes ned, sier hun til Fanaposten.
Mektig skue
Etter taler fra Astrup og Sigurd Boasson - anleggsgartnernes representant - var det tid for å overvære trefellingen. Med samtlige elever og ansatte som tilskuere, skred Aasebø til verket. Etter noen minutter med motorsagen knaket det voldsomt i barken, før treet gikk i bakken med et brak.
- Alt gikk som det skulle. Vi hadde rett i at det var råte i treet, men ellers var fellingen som forventet, sier han fornøyd etterpå.