Eli Wesenberg Mohn er en av mange frivillige i Røde Kors sitt program «Vitnestøtten» på Tinghuset.

– Vi skal først og fremst tilby støtte til de som har opplevd eller vært vitne til en kriminell handling. Når de skal vitne om det de har opplevd i en rettssak, kan det være en skremmende og vanskelig situasjon, og da kan det være godt å ha noen å snakke med, sier Eli Wesenberg Mohn.

Hørte på radio

En morgen Eli satt ved frokostbordet hørte hun en kjenning som ble intervjuet i NRK Hordaland om Vitnestøtten som akkurat hadde startet opp.

– Jeg fikk lyst til å være med på dette, og kontaktet vedkommende. Jeg ble sendt videre til Røde Kors. Først måtte jeg gjennom noen kurs, og deretter var jeg i intervju før jeg ble valgt ut, forteller Wesenberg Mohn om hvordan hun ble en del av Vitnestøtten.

De fleste takker ja

Vitnestøtten har eget kontor i andre etasje i Bergen Tinghus, og har vært et tilbud til de som skal vitne i tingretten og lagmannsretten siden 2008.

I dag er det rådgiver Øystein Sundfjord i Røde Kors Hordaland som har ansvaret for Vitnestøtten på Tinghuset på Tårnplass.

– Det er få som vet hva de går til før de står på tinghuset og skal inn i rettsalen og vitne. Vår oppgave er å bistå disse menneskene med medmenneskelig støtte og praktisk informasjon, forteller Sundfjord.

Praktisk informasjon

De frivillige, som Eli, går rundt i gangene på tinghuset og oppsøker folk som venter på å komme inn i rettsalen.

Ser hun noen utenfor en rettsal, forteller hun at hun er vitnestøtte fra Røde Kors, og hva hun kan bistå med.

– Vi har med en plansje som viser hvordan retten er organisert, og hvem om sitter hvor. Vi forteller litt om hva de kan forvente skal skje, og hvilke roller de forskjellige aktørene i salen har. Vi skal jo ikke ha noen formening om saken de skal vitne i, slik at vi ikke skal påvirke vitnemålet, sier Eli.

Rundt 95 prosent av de som tilbys informasjon velger å takke ja.

Opprivende

Ofte er det opprivende saker folk skal vitne i. Det kan være alt fra alvorlige voldssaker, familievold og overgrep. Men også sivile saker.

– Da jeg begynte fikk jeg beskjed om at det var hovedsaklig i straffesaker vi skulle tilby vår støtte, men i sivile saker kan vitner også ha behov for den støtten vi tilbyr. Noen har bare behov for noen å snakke med, men av og til er det noen som trenger en skulder å gråte på, sier Eli.

– Hvorfor valgte du å bli med i Vitnestøtten?

– Det har nok noe med at jeg har vært meddommer, og jeg har også vært vitne en gang. Jeg var et vitne som ikke var så involvert i saken, men likevel var jeg så nervøs. Det var veldig ubehagelig, og det føltes nesten som om jeg var tiltalt. Jeg hadde jo selvfølgelig ingen grunn til å være nervøs, og jeg tenker at det hadde vært veldig godt om noen hadde forberedt meg på hva jeg kom til å møte i rettsalen, sier Eli Wesenberg Mohn.

Viktig jobb

Før pandemien var det rundt 30.000 vitner som ble innkalt til rettssaker årlig. Etter pandemien er det kun snakk 3000-4000 vitner. Mange vitner føres for retten digitalt, av praktiske årsaker som for eksempel at de bor et stykke fra retten.

– Vi har en liten utfordring med å få ut informasjon om Vitnestøtten til de som skal vitne digitalt. Vi har ikke fått gjennomslag hos stevnekontoret for å legge ved lenke eller informasjon om ordningen i innkallingen, så der har vi en vei å gå, sier Øystein Sundfjord.

Eli har vært med i Vitnestøtten nesten siden starten, og hun føler at hun gjør en viktig jobb.

– En ting er at det er godt å være tilstede for andre mennesker. For rettssikkerheten i Norge er det viktig at man har sannferdige vitner, og dette er en jobb som er med på å øke rettssikkerheten. Et rolig vitne er et godt vitne, sies det. Vi får gode tilbakemeldinger på det vi gjør fra dommere og domstolsadministrasjonen, så det har åpenbart en positiv virkning, sier Wesenberg Mohn.

Merkbar virkning

Ingjerd Espe er vitnestøttekoordinator i Domstolsadministrasjonen. Hun forteller om udelt positive erfaringer med ordningen.

– Dommerne kjenner jo ikke saken de skal dømme i, og har ikke satt seg inn i saken på forhånd, og skal få opplyst saken gjennom aktorat, forsvarer og vitnene. Dommerne er avhengige av stabile vitner for å få opplyst saken så godt som mulig. Ut fra de erfaringene man har, så får man merkbart bedre vitnemål fra rolige og trygge vitner. Derfor er Vitnestøttens arbeid veldig viktig. De gir informasjon om hva vitnene møter, noe som får mange vitner til å senke skuldrene, sier Espe, som legger til at dommerne selv også er gode på å ivareta vitnene inne i rettsalen.

Møter alene

I tillegg til vitnene så kan Vitnestøtten tilby hjelp og støtte til den som er tiltalt eller fornærmet.

– Ofte vil de som er part i saker bli i varetatt av forsvarer eller bistandsadvokat, men ren informasjon og støtte kan vi bidra med også til disse partene. Mange mennesker møter i retten i såkalte tilståelsessaker, og de møter alene. De har ikke engang forsvarer med seg, og er kanskje helt alene. Vi kan gi dem støtte og råd også, sier Øystein Sundfjord.

Rekruttering

Eli har tror det er mange andre der ute som kunne vært med og bidra til dette viktige - og kanskje lite kjente frivillige arbeidet.

Blant de som er vitnestøtter i dag, finner man mange pensjonister eller jusstudenter.

– Jusstudentene er gjerne med de to-tre første årene av jusstudiene sine, så forsvinner de når de går i gang med den krevende avslutningen av studiene sine. Da må vi lære opp nye, og vi mister erfaring og kontinuitet. Vi er en kjerne av pensjonister som ivaretar kontinuitet, men tar gjerne imot flere voksne. Det kan være folk som jobber i turnus, eller kanskje noen som ønsker å fylle dagene med noe. Vi ønsker folk som kan bli værende en stund, sier Wesenberg Mohn.

Dersom du kunne tenke deg å være med i Vitnestøtten, kan du kontakte Røde Kors.