Egentlig startet det i 1866. Da etablerte Elling Serenius Ellingsen et handelshus for «finere kolonial» ved Torget i Bergen. Han fikk 13 barn. Eldstesønnen Ingolf overtok kolonial- og detaljhandelen, mens yngstesønnen Olaf stiftet Olaf Ellingsen AS og fortsatte med import og en gros av finere kolonial, vin, brennevin, krydder og te.

- Min bestefar Olaf etablerte seg der Kløverhuset nå ligger og rakk akkurat å kjøpe seg andre lokaliteter før bybrannen i 1916. I mange år holdt vi til i «Kardemomme-huset» på Nedre Nygård, før vi i 1986 flyttet inn i nytt bygg på Bønes, forteller Olaf Ellingsen (62).

Internhumor
Nylig førtidspensjonerte Olaf seg som daglig leder og overlot krydderskuten til sønnen Carl Platou Ellingsen (31). Etter fire år hos Mills i Oslo kom yngste generasjon hjem til Bergen for å overta.

- Det føltes veldig naturlig, spesielt fordi jeg nærmest er oppvokst mellom pepper- og kanelsekker, sier unge Carl og ler godt av farens mange muntre fortellinger.

Men selv om pappa Olaf, som selv overtok firmaet i 1972, nå er pensjonist, er han som styreformann fremdeles daglig innom både kontor- og produksjonslokalene på Bønes.

- Inne i hodet mitt er jeg fremdeles bare 27, og det er jo ingen alder å pensjonere seg på. I stedet kaller jeg meg hardtarbeidende styreformann oppe på kontoret og lagerleder Fleksnes Ellingsen nede i produksjonslokalene, humrer den spreke pensjonisten.

- Han har et lite kontor innenfor her. For her ute kan vi ikke ha ham, til det prater han altfor mye, ler kontorsjef Ellen Næss (63). Med 47 års fartstid i krydderbedriften kan hun tillate seg å spøke litt med gamlesjefen.

Pepper og kanel mest pop
Utover 1930-tallet spesialiserte den vesle bedriften seg altså på krydder og te, og fra 1955 ble virksomheten konsentrert om krydder. Varemerket Hindu, med «Østens fineste krydder» som motto, ble nå flittig brukt.

Tidligere var både essenser, vin, brennevin, tran, tørket frukt, drops, Oxford kjeks og hermetisk frukt en del av sortimentet. I dag består varespekteret av rundt 200 (!) kryddersorter pluss litt te.

Nordmenn kjøper oftest pepper og kanel, dernest følger gressløk, oregano, grillkrydder og hvitløk, mens sitronpepper, chili og vaniljestang er på vei opp.

- Vi vestlendinger spiser mye mer kanel enn andre, mens oslofolk slår oss kraftig på for eksempel hvitløk, skyter daglig leder Carl inn.

En religiøs opplevelse
For 40 år siden var det minst 20 krydderprodusenter i landet. I dag er kun Olaf Ellingsen AS tilbake.

- Vi er en veldig liten bedrift i en veldig stor verden. En forklaring på at vi har overlevd, er nok at dette har vært og fremdeles er mest en hobby, pluss at familien aldri har talt antall arbeidstimer. Men vi har nå hatt mye gøy opp gjennom og da, sier pensjoniststyreformannen og snuser inn den liflige kanelduften fra produksjonslokalene i etasjen under.

- Ahhh!

Den nypensjonerte blir ikke lei av å fortelle om kanel fra Indonesia, Kina, Vietnam, pepper fra der pepperen gror, urter fra Europa, oregano fra Tyrkia, Peru, Chile. Om viktigheten av å handle med seriøse grossister som har sertifiseringspapirene i orden. Og om ymse krydderblandinger han har smakt seg frem til på egen hånd og som har fått ham til å føle seg som den reneste komponist.

Ja, krydder er tilnærmet religion for Olaf Ellingsen. Og apropos religion: Den vesle familiebedriftens nærmeste naboer er Bønes kirke, Jehovas Vitner og menigheten Levende Ord.

- Og her praktiserer vi Hindu-ismen, ikke sant? sier styreformann Olaf og blunker muntert til sønnen.