fanaposten.no

Innleggsforfatteren vil gjerne minne om feriereise med kjæledyr, og hva man utsetter seg selv og sine dyr for av smitterisiko, dersom man ikke beskytter dyrene godt nok. Foto: Mari Møen Nygaard (Illustrasjonsfoto)

Unngå at sykdom blir med hjem i bagasjen

Hvis vi gambler med forebyggende tiltak på dyrene våre, både de lovpliktige og de anbefalte, kan konsekvensene bli riktig så ille.

Meninger · Publisert 11:55, 25 jun 2019

 

Med hendelsen om det dødelige rabiesbittet på ferietur til Asia friskt i minnet, ønsker vi her på AniCura Dyresykehuset Bergen Sør å minne folk på at det også i Europa finnes en rekke sykdommer vi IKKE ønsker hit til landet vårt, inkludert rabies. Selv om ikke alle er like dødelige som rabies, kan de gi både kjæledyrene våre og oss selv sykdommer vi ikke ønsker å ha i landet vårt.

Derfor vil jeg gjerne minne om feriereise med kjæledyr, og hva man utsetter seg selv og sine kjæledyr dyr for av smitterisiko, dersom man ikke beskytter sin hund godt nok før reisen, eller forelsker seg i en hund på ferien og vil ta den med hjem igjen til Norge.

Heldigvis er rabies svært sjeldent i hele Europa, men en rekke andre smittsomme sykdommer kan gjøre   både dyr og mennesker svært syke, kan spres av blant annet flått, mygg og sandfluer.

Parasitter

Flåttens herjinger er vi etter hvert kjent med (flått sprer sykdommer som anaplasmose, babesiose, erlichiose, hepatozoonose, borreliose og enchephalitt), men mange bagatelliserer de andre sykdommene som finnes sydover i Europa, men ikke innenfor våre landegrenser.

Sandfluer

Et eksempel er leishmaniose, som smittes via sandfluer. I Europa er dette en vanlig sykdom, men ses svært sjelden her i Norge. Likevel er vi kjent med at hunder blir importert til Norge med denne parasitten i kroppen. Det folk da ikke vet, er at de tar med seg hjem en kronisk syk hund som vil kreve livslang behandling, og få nedsatt livslengde. Det kan også ta både måneder og år fra hunden blir smittet til sykdom bryter ut, og den kan gå rundt som frisk smittebærer i landet vårt i lang tid før det.

Hunder med leishmania-smitte kan smitte andre hunder ved parring, blodoverføring og kanskje ved bitt.

Merete Tvedt Låstad ved AniCura Dyresykehuset Bergen Sør har skrevet denne kronikken.

Lunge-/hjerteormer

En annen «ukjent» styggeskap er aerostrongylus vasorum, populært kalt den franske hjerteormen eller lungeorm, som smitter via snegler og amfibier. Hunder med denne smitten, vil spre den videre via avføringen sin, og ubehandlet vil hundene bli alvorlig syke.

Det finnes også en annen hjerteorm, dirofilaria immitis, som sprer smitten sin via mygg. Denne gir betydelig lidelse hos smittede dyr, og kan spre seg også her til lands dersom temperaturen stiger nok til at parasitten kan overleve i miljøet vårt. Den kan også i sjeldne tilfeller spres til mennesker og angripe lunger, hjerte eller øyne.

Bakterier

Mindre farlig, men ikke mindre vanlig, er sykdommen leptospirose. Dette er en bakteriesykdom som smitter hovedsakelig via kontakt med vann forurenset med urin fra smittede dyr. Bakterien kan smitte gjennom intakte slimhinner og via rifter og sår i huden, og er en relativ vanlig sykdom i Middelshavslandene. I Norge er den sjelden.

Vanlige symptomer hos hund er oppkast og diaré, og generelt nedsatt allmenntilstand. Mennesker med denne sykdommen kan få et alvorlig sykdomsbilde og i verste fall nyresvikt. Bakterien kan behandles med antibiotika, og forebygges med vaksinering av hunden før reise.

Lopper

Kattelopper er også vanlig sydover i Europa, og man skal ikke lenger enn til Danmark, før man treffer på disse småkrypene i hopetall.

Kattelopper kan ikke leve på oss mennesker eller smitte oss med sykdommer, men de kan være fryktelig plagsomme ved at de stikker og biter oss til stadighet. Det største problemet med disse krypene er at de er svært motstandsdyktige og ikke minst, formeringsdyktige. Og om man først får dem i hus, kan de bli svært krevende å få ut igjen. Dermed vil loppene kunne bo sammen med deg og katten din, og nyte gjestfriheten deres (les blodet deres), i lang tid fremover.

Bendelorm

Både Mattilsynet og vi som dyrehelsepersonell er ekstra opptatt av er revens dvergbendelorm, echinococcus multiocularis. Denne lille synderen er ufarlig for dyr, men kan være dødelig hos mennesker. Får vi slyngelen inn i landet vårt, blir det slutt på bærplukking i norske skoger, for ormen smitter gjennom forurenset drikkevann og forurensende bær.

Derfor er det lovpålagt å behandle de fleste kjæledyr mot revens dvergbendelorm før innreise til Norge. Behandlingen skal utføres hos dyrlegen mellom 1 og 5 dager før man krysser grensen, og attesteres i passet. Dersom hunden ikke er riktig behandlet kan den nektes innreise til Norge. Som eier risikerer du da å måtte snu på grensen og få behandlet hunden på nytt, sette hunden i karantene eller hunden kan avlives av myndighetene.

Mange eiere synes denne delen av regelverket er irriterende, og skjønner ikke hvor viktig det faktisk er å beskytte grensene våre. Vi frykter derfor at en del velger å gamble og kjører urettmessig på grønn sone gjennom tollen, uten å ha behandlet hunden. Dette vil kunne innføre sykdommen til Norge.

Ekinokokkose er sykdommen mennesker som er smittet av Echinococcus-parasitten får. Sykdommen gir cyster i lever- og hjernevev, og det kan gå lang tid fra parasitten er inntatt til symptomene vises. Behandlingen er kirurgisk og langvarig behandling med parasittdrepende middel.

Kan bli ille

Jeg håper jeg nå ikke har skremt vannet av folk, men poenget er å få alle til å forstå hvor ille det faktisk kan bli, om vi gambler med forebyggende tiltak på dyrene våre, både de lovpliktige (rabies og revebendelorm) og de anbefalte.

Ja, dyrene kan bli alvorlig syke, men vi må forstå at vi mennesker også risikerer å gjøre oss selv og våre nærmeste rundt oss syke, fordi mange av disse sykdommene faktisk er zoonoser (dvs. de smitter mellom dyr og menneske).

Med ønske om en god og smittefri sommerferie til alle to- og firbeinte fra oss i AniCura.

Hvis vi gambler med forebyggende tiltak på dyrene våre, både de lovpliktige og de anbefalte, kan konsekvensene bli riktig så ille.

To fikk kjøreforbud, en ble avskiltet

To kjøretøy fikk bruksforbud og et ble avskiltet da Statens vegvesen gjennomførte kjøretøykontroll i Fana tirsdag.

Krafttak for å inkludere flere i arbeidslivet

Nesten én av fem i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Mange med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en sliter med å komme seg inn i...

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten