fanaposten.no

Alt det som ikke er vist som grønt vil bli utplanert og ødelagt som natur (utgjør omtrent 268 dekar). IL1 er det store området til venstre (BKB1–4), mens IL2 er det store området til høyre (BKB 5–7). Det er «kun» BKB1 (rødt omriss) som Posten Bring selv skal bruke til logistikkterminal. Kart hentet fra planbeskrivelsen (Opus).

Postens planer på Kokstad er svært mangelfullt utredet

Meninger · Publisert 19:22, 20 jun 2022

Vi ser det igjen og igjen: Kommunale planer er for dårlig utredet når det kommer til konsekvenser for natur og friluftsliv. Dette er skuffende, tatt i betraktning nyere lover, forskrifter og planretningslinjer som har som uttalt mål at kunnskap om disse verdiene skal legges til grunn i planprosesser. Nettopp å påpeke dette – at riktig og tilstrekkelig kunnskap må legges til grunn i plansaker – er ei viktig oppgave for samarbeidsnettverket Forum for natur og friluftsliv Hordaland og for Naturvernforbundet Hordaland.

Posten Eiendom kjøpte i 2017 en del av Storrinden-området på Kokstad for 68 mill. kr, slik at Posten og Bring kunne flytte fra Mindemyren og Dokken. Arbeidet med reguleringsplanen har pågått siden den gang. Reguleringsplanen ble lagt frem i 2020 – av Opus Bergen AS på vegne av Posten – for et 386 dekar stort område, som i dag består av gammel kystfuruskog, myrer, tjern og vassdrag. Hele planområdet er også del av et svært viktig friluftslivsområde.

Planområdet består av to hoveddeler for utbygging; IL1 (ca. 123 dekar) og IL2 (ca. 132 dekar). IL1 er bl.a. planlagt for Posten Brings nye logistikksentral (BKB1), samt en mulig energisentral i regi av BIR og BKK (BKB4) – og utgjør til sammen ca. 100 dekar. De andre delene av planområdet er ikke knyttet til konkret aktivitet eller konkrete virksomheter, og utgjør til sammen ca. 152 dekar – bl.a. hele IL2. Planen legger opp til total ødeleggelse av nærmere 270 dekar natur – og vil dermed redusere det svært viktige tur- og friluftslivsområdet Storrinden med omtrent 38 fotballbaner. I tillegg vil støy og lysforurensning fra planområdet påvirke ytterligere store deler av Storrinden.

Planen var 7. juni til politisk behandling i Utvalg for miljø og byutvikling, der MDG foreslo at saken sendes tilbake til byrådet slik «at arealbruken i større grad effektiviseres for å unngå den store nedbyggingen av myr og annen natur som planen har lagt opp til». Forslaget ble dessverre bare støttet av Senterpartiet og Rødt. Planen skal behandles av bystyret 22. juni.

Kysthumle (nær truet) på myrklegg i den største myra innenfor planområdet. Foto: Gunvar Mikkelsen.

Et hovedproblem med den aktuelle planen er at den hviler på en ganske lettvint områderegulering som ble vedtatt i 2015, under datidens Høyre/FrP-byråd. Områdereguleringen inneholdt en slags konsekvensutredning, men kunnskapsgrunnlaget om natur- og friluftslivsverdiene var den gang svært mangelfullt, noe som gjorde det helt umulig å ta hensyn til disse verdiene når områdereguleringen ble utformet.

Selv om naturverdiene har blitt kartlagt noe bedre i 2020 og 2021, har dette – som forventet – ikke medført noen grep i retning av at man prøver å ta hensyn til de natur- og friluftslivsverdiene som faktisk finnes i området. Det virker også som om kartleggingene mest har handlet om å dokumentere at det ikke finnes spesielle naturverdier i planområdet som bør kunne få reelle konsekvenser – og ikke om å gjøre planene så skånsomme som mulig ut fra hvilke verdier som finnes der, slik det burde vært.

Enhver reguleringsplan som vedtas, skal imidlertid være i tråd med de krav som stilles i eksempelvis naturmangfoldloven (NML) og forskrift om konsekvensutredninger. Det nytter ikke å henvise til den allerede vedtatte områdereguleringen – slik både politikere og eiendomsdirektør Nervik i Posten Norge gjør – når den aktuelle detaljreguleringen hviler på et kunnskapsgrunnlag som ikke holder mål. NML paragraf 8 slår det fast at «kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet». I denne saken er det altså snakk om total ødeleggelse av 270 dekar intakt natur, så i denne saken vil loven kreve strenge krav til kunnskapsgrunnlaget.

Det er imidlertid helt åpenbare svakheter – og også feil – ved det gjeldende kunnskapsgrunnlaget. Eksempelvis er det registrert 14 myrer (areal mellom 0,2 og 7 dekar) innenfor planområdet, med et totalareal på hele 33 dekar! Til tross for at halvparten av myrene er større enn 1 dekar (mellom 1 og 7 dekar, med gjennomsnitt 4,1 dekar), hevder Opus i planbeskrivelsen utrolig nok at «det er små myrer og tjern spredt i hele området […]. De fleste er under 1 dekar […].»

Myrene utgjør til sammen et såkalt myrkompleks. Et viktig begrep som ikke engang er nevnt i naturmangfoldrapporten fra 2021 – en rapport som også er signert Opus. Vi snakker her om det som muligens er et av Bergen kommunes største lavlandsmyrkompleks. Myrer og større myrkompleks har et spesialisert og rikt plante- og dyreliv – ikke minst av insekter og edderkoppdyr. I naturmangfoldrapporten står det også følgende: «For øvrig ble det registrert et stort antall øyenstikkere og andre insekter samt edderkopper i området». Til tross for dette har ikke denne dyregruppen blitt kartlagt i det hele tatt.

Naturmangfoldrapporten viser til at det er «ingen truede arter registrert i tilknytning til planområdet», kun to nær truede arter (gulspurv og fiskemåke). Det kom imidlertid ny rødliste like etter at naturmangfoldrapporten var ferdig i 2021, og på den oppdaterte listen har både disse to artene, og også en annen art som finnes i området (granmeis), blitt kategorisert som nasjonalt truede arter – i kategorien sårbar.I tillegg har purpurlyng blitt kategorisert som nær truet; dette er en art som bare er registrert på et par andre steder i Bergen kommune i nyere tid, så forekomsten i Storrinden-området har utvilsomt stor lokal verdi.

Undertegnede fant nylig både hekkende granmeis, syngende gulspurv og kysthumle innenfor planområdet. Kysthumle er rødlistet som nær truet – og har vært det i mange år – og det er ikke registrert noen andre observasjoner av denne arten i Bergen kommune i nyere tid. Mye tyder altså på at den såkalte humlehovedstaden nå vedtar å bygge ned den eneste kjente lokaliteten for en rødlistet humleart i egen kommune.

Kysthumla samlet pollen og nektar fra en svært stor forekomst av planten myrklegg på den største myra innenfor planområdet (7 dekar; ligger i IL2). Myrklegg er heller ikke nevnt i naturmangfoldrapporten – til tross for at forekomsten var stor og fremtredende. Arten er i nyere tid (etter 1970) kun registrert ved én annen lokalitet i Bergen kommune. Den aktuelle myra i IL2 har altså en stor lokal verdi for naturmangfold – noe som tidligere ikke har blitt dokumentert.

De åpenbare naturverdiene – ikke minst knyttet til myrene – må i prinsippet kartlegges bedre før reguleringsplanen vedtas. Å tillate en full utbygging av begge delområdene kan et byråd som hevder at de tar natur og friluftsliv på alvor, simpelthen ikke gjøre. Til det er natur- og friluftslivsverdiene her for store. Halvparten av det totale myrarealet befinner seg for øvrig i IL2 – altså i det området der Posten Eiendom selv ikke skal bygge ut, men kun selge eller leie bort arealer. Det kan ikke være slik at Posten skal finansiere sin egen naturfiendtlige utbygging ved å ødelegge enda mye mer natur. Hvis det er slik at dette må til for å finansiere de rekkefølgekravene som kommunen stiller til prosjektet, så må kommunen her se på helt nye løsninger for samferdsel og rekkefølgekrav i området.

Å komme med trusler om å flytte logistikksentralen til en av Bergens nabokommuner – slik Posten nå har gjort – hvis de ikke får det som de vil i denne saken, hører ingen sted hjemme. Selv Posten Eiendom må respektere at norske kommuner følger norsk miljølovgivning. De må nå selv ta konsekvensene av at planen deres er for dårlig utredet både nå og i forbindelse med områdeplanen, og bystyret må selvsagt følge opp sitt ansvar som ansvarlig planmyndighet.

Et minimum må være at IL2 ikke blir godkjent for utbygging.

Næringsminister Vestre (Ap) svarte for øvrig nylig på spørsmål fra Marhaug (R) om næringsministeren ikke vil bidra til at plasseringen av Postens terminal ikke resulterer i massiv nedbygging av grøntareal. Vestre svarte da bl.a.: «Staten har i eierskapsmeldingen uttrykt forventninger til styrene i selskapene hvor staten er eier, inkl. Posten Norge AS. […] Blant annet fremgår det at: "Selskapene skal være ledende i sitt arbeid med ansvarlig virksomhet og at de skal arbeide for å redusere sitt klima- og miljøfotavtrykk".

Å tillate en full utbygging av begge delområdene kan et byråd som hevder at de tar natur og friluftsliv på alvor, simpelthen ikke gjøre

Innbrudd på danseskole: – Utrolig trist noen tar utstyret vi er avhengig av

Meldt om innbrudd på Step In Dansestudio på Nesttun. – Ønsker tips.

Far og sønn duo dømte finale sammen: – Vi ble litt preget av øyeblikket

Bjarg IL var godt representert på dommer-siden under Norway-cup i år, med far og sønn duoen Cato (53) og Carsten(16) Lekven. De dømte nemlig J13...

Kun ett lag dro til Norway Cup

Fana reiste til Gøteborg, og de andre fra Bergen sør tok danskebåten til Hirtshals. Sædalen G16 satte seg på toget til Oslo.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten