fanaposten.no

Caroline Taule (H) kritiserer Senterpartiets skolepolitikk i dette innlegget. Foto: Privat

Norsk skole skal ikke være en lekeskole

En skole uten prøver vil innebære at norske skoler må jobbe med bind for øynene, og medføre større forskjeller mellom fylker, kommuner, skoler og ikke minst elevene.

Meninger · Publisert 13:07, 26 aug 2021

Dette stortingsvalget må handle om hvilken skole vi ønsker oss de neste fire årene. Der står valget mellom en venstreside som vil fjerne lekser, eksamen, kartlegginger og faglige krav til lærerne. Samtidig prioriterer de skolemat fremfor flere gode lærere i klasserommet.

Høyre ønsker en skole med tydelige krav til faglig kompetanse hos lærerne, tett oppfølging av elevene og tilpasset undervisning. Hvis Senterpartiet får regjeringsmakten er jeg redd norsk skole vil minne mer om en lekeskole.

I forrige uke gikk 60 000 barn inn skoleporten for aller første gang.

Noen av barna kan allerede lese og skrive litt. Noen kommer fra ressurssterke familier med høy utdannelse, andre ikke. Noen har lese- og skrivevansker og andre har konsentrasjonsvansker eller vanskeligheter med å få seg venner.

Det er i dag rundt 820 000 elever i norske grunnskolen og på videregående skoler. Det er helt klart at skolen verken kan, og ikke skal møte alle disse elevene på den samme måten. Vi må se den enkelte elev for hvem de er. Da må man faktisk ha noen grunnleggende verktøy på plass.

I 2013 tok Høyre over en skole med høyt fravær og høyt frafall. Alt for mange barn gikk ut av 10. klasse uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Dette er essensielle ferdigheter man trenger for å lykkes i livet. Skolen er den viktigste arenaen vi har i samfunnet for å kunne gi barn og unge muligheter til å lykkes i livet og utjevne sosiale forskjeller.

Vi i Høyre vet at skolen er vår aller viktigste sosialpolitikk, og derfor vet vi at vi må ha en verktøykasse på plass med noen grunnleggende mål for den norske grunnskolen.

De siste årene har derfor Høyre i regjering prioritert kunnskap og kvalitet i skolen med et storstilt lærerløft, vi har satset mye på tidlig innsats, samt å få flere til å fullføre og bestå videregående skole. Koronapandemien har gjort dette arbeidet enda mer krevende. Men samtidig kan vi glede oss over at mange piler faktisk går i riktig retning.

For elevene lærer mer. Fjerde og femte-klassinger leser bedre, og ligger nå over det internasjonale snittet. Snittet fra 10. klasse har økt, og karakterene øker mest hos de med foreldre uten utdanning. I tillegg har fraværet i videregående skole stupt med 27 prosent siden innføringen av fraværsgrensen, og flere elever fullfører videregående skole.

Disse resultatene har på ingen måte kommet av seg selv. De ansatte i skolen, elever og foreldre skal ha mye av æren, men det er helt klart at politikk betyr noe også. For med Høyre i regjering har vi prioritert å satse på kunnskap og kvalitet i den norske grunnskolen. Dette har vi gjort ved å gjennomføre et stort læreløft og innført et prinsipp om tidlig innsats.

Hvert år går tusenvis av norske elever ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Forskning har vist at dersom man henger etter de første skoleårene, ja da øker også sjansen for frafall. Høyre innførte derfor fra 1. august 2018 en plikt for skolene til å sørge for at elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1-4 klasse skal få tilbud om intensiv opplæring. Til tross for politisk motstand.

Høyre vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Derfor har vi innført et krav om at lærere som underviser i fagene norsk, matematikk og engelsk skal ha studiepoeng i faget. I tillegg har vi stilt som krav at de som skal starte på lærerutdanningen minst må ha karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerstudiet.

For å nå disse målene har 47 000 lærere fått tilbud om å gå tilbake til «skolebenken» og ta videreutdanning. Denne utfordringen har norske grunnskolelærere tatt på strak arm.

Da vi innførte firerkravet for lærerutdanning var det mange på venstresiden som mente at det ville bli færre kvalifiserte søkere til lærerutdanning. Tallene viser imidlertid at det har blitt flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen, og at flere lærerstudentender gjennomfører lærerutdanningen.

Med Høyre i regjering er lærertettheten den høyeste den har vært på 12 år. I norske klasserom blir barna i dag møtt av 4500 flere kvalifiserte lærere med fordypning i norsk, engelsk og matematikk.

Til tross for at den positive utviklingen i den norske skolen, så går Senterpartiet inn for å vrake firerkravet. De ønsker også å fjerne kravet om at barn i den norske skolen skal bli møtt av lærer med fordypning i de elementære fagene norsk, engelsk og matematikk.

Vi mener derimot at dette ikke er tiden for å senke ambisjonene for norsk skole. I stedet må vi gjøre mer for å rekruttere flere lærer i årene som kommer. Og det skulle bare være en selvfølge at man stiller noen krav til lærerne. For norske barn fortjener å møte kvalifiserte lærere i klasserommet.

Det som bekymrer mest er imidlertid at Senterpartiet også ønsker å fjerne åpenheten om kunnskapsnivået i norsk skole. Senterpartiet ønsker nemlig å fjerne nasjonale prøver slik de er i dag, de vil skrinlegge kartleggingsprøver, og melde Norge ut av det internasjonale forskningsprosjektet i PISA. Resultatet blir en skole uten noen ambisjoner.

Vi kan alle være enige i at prøver ikke alltid er like gøy. Men prøver er faktisk et veldig viktig kartleggingsverktøy. Fordi det gjør det mulig for foreldre og lokalpolitikerne å følge opp skolene i sitt lokalsamfunn og sette inn nødvendige tiltak.

Videre er prøver nødvendig for å kunne finne ut om skolebarna har eventuelle kunnskapshull. Ved å vrake alt av kartleggingsprøver vil norske skoler nærmest måtte jobbe med bind for øynene. Det vil derfor bli vanskeligere å sette inn nødvendige tiltak på et tidlig stadium. Dette vil igjen føre til at barna får et dårligere utgangspunkt.

En skole uten prøver vil innebære at norske skoler må jobbe med bind for øynene, og medføre større forskjeller mellom fylker, kommuner, skoler og ikke minst elevene. Resultatet er at vi ender opp med en forskjellsskole, der den store taperen er de norske skoleelevene.

Pasient ringte inn trusler mot legen, og så gikk det fra vondt til verre

Da trusselmeldingene tikket inn og politiet møtte opp på døren, eskalerte situasjonen. – Det hele endte opp med at kvinnen ble pågrepet der og da,...

Nye garderobebrakker på vei

Kommunen har bestilt midlertidige brakker, som midlertidig erstatning for de midlertidige brakkene, som permanent skal erstatte de midlertidige...

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten