fanaposten.no

Advokat Geir Kjell Andersland fra Skjold er tidligere fylkesnemndsleder og regiondirektør i Bufetat, og har et brennende engasjement for barns rettigheter. Foto: Ståle Melhus

Kronikk: Norge må gjenvinne sin status som barnerettslig forbilde!

Norge har en stolt og ærerik historie når det gjelder barns oppvekst og rettigheter.

Meninger · Publisert 16:00, 1 feb 2020

Vergerådsloven fra 1896 var verdens første barnevernlov. Den innebar at offentlige myndigheter tok ansvar for barn som led under omsorgssvikt i familien eller var uten omsorg fra noen familie. De Castbergske barnelover, vedtatt i 1915, ga barn født i og utenfor ekteskap en tilnærmet lik rettslig situasjon. Barn fikk en selvstendig rettslig status uavhengig av sine foreldres handlinger eller status. Dette var en forløper for FNs barnekonvensjonen fra 1989, som fastslo at et hvert barn er et selvstendig individ med sine egne rettigheter. Foreldre eier ikke sine barn, og barn skal ikke lide for sine foreldres gjerninger. Saktens noe å huske på i en tid hvor så mange nordmenn avviser hensynet til et barns beste fordi barnets mor er en såkalt IS -kvinne.

Norge fikk verdens første barneombud i 1981. Men etter hvert har dessverre Norges barnerettslige glansbilde falmet betraktelig.

I løpet av høsten 2019 avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg fire fellende dommer mot Norge. Dommene gjaldt barnevernssaker hvor Norge ble dømt for å ha krenket respekten for familielivet. Sakene omhandlet dels tvangsadopsjon, dels svært begrenset samvær etter omsorgsovertakelser. Dette er vel de mest inngripende tiltak myndigheter kan foreta i innbyggernes familieliv.

Hovedkritikken mot Norge og vårt barnevern, både barnefaglig og rettslig, kan oppsummeres slik:

• Barnevernet konkluderer for raskt at en flytting av et barn til et fosterhjem vil bli en langvarig plassering. De rettslige beslutningsorganene, som fylkesnemndene og domstolene, fremstår for ukritiske overfor barnevernets beslutningsgrunnlag. Men disse organene har et selvstendig ansvar for at saken er grundig opplyst og dokumentert.

• Om det vurderes at plasseringen vil bli langvarig, og det skjer i det store flertall av slike saker, fastsettes det et svært begrenset samvær mellom barnet og dets biologiske foreldre. Den rådende praksis med svært begrenset samvær i disse saker, følger ellers av en Høyesterettsdom fra 2012. Forhåpentlig vil Høyesterett ved første og beste anledning skape en ny praksis mer i samsvar med EMDs avgjørelser.

• Barnevernet får kritikk for å være for lite aktiv eller for lite kompetent i sin oppfølging av de biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse. Slik oppfølging er blant barnevernets forpliktelser med sikte på, etter hvert, å tilbakeføre barnet til biologisk familie, hvis dette er til barnets beste.

Kritikken fra EMD føyer seg inn i den kritikken Norge fikk i rapporten fra FNs barnekomite i juni 2018. Rapporten gjaldt Norges status med hensyn til hvordan Norge etterlever barnekonvensjonen. Norge er stadig blant verdens beste land for barn å bo i, men det betyr ikke at alt er rosenrødt. Mange asylbarn i Norge får daglig sine grunnleggende rettigheter krenket, og innen barnevernsfeltet har komiteen følgende kritikk:

• Det er for mange omsorgsovertakelser, og det er for lite oppmerksomhet knyttet til tilbakeføring til biologisk familie.

• Ved omsorgsovertakelser blir søsken ofte plassert ulike steder, skjønt det er klart at i de fleste tilfeller vil det være best for søsken å være sammen når de må tvangsplasseres utenfor biologisk hjem.

• Barn fra andre kulturer har krav på å bevare tilstrekkelig kjennskap til sine etniske, kulturelle og religiøse røtter. Ved plassering i norske fosterhjem blir denne rettigheten ofte krenket.

Norge må nå både skjerpe seg og ta mål av seg til igjen å bli verdensledende vedrørende barns oppvekst og sikring av deres grunnleggende rettigheter.

For å klare det, må følgende tiltak prioriteres:

• Et omfattende kompetanseløft i barnevernet. Innføring av masterstudium.

Rask oppfølging av den fremlagte kompetanseplanen fra Barne-ungdoms- og familiedirektoratet(Bufdir).

• Endret praksis i barnevernssaker som øker dagens begrensede samværsomfang.

• Større tilbakeholdenhet med så raskt å fastslå at en omsorgsplassering må antas å bli langvarig.

• Kreve at alle dommere, som skal behandle barnessaker, gjennomgår et barnefaglig kompetanseprogram i tillegg til sin juridiske kompetanse.

• Få i gang en fordomsfri og kreativ diskusjon om barnevernets samfunnsmandat fortsatt skal inkludere en tvangsmyndighet. Kanskje barnevernet skulle få lov til å være en rendyrket hjelpetjeneste.

Kanskje ville det i så fall bli den viktigste forbedringen av norsk barnevern.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten