fanaposten.no

Sara Louise Gravem brenner for barns og unges psykiske helse.

KRONIKK: Den ultimate selvtillitsguiden for foreldre, barn og unge

Meninger · Publisert 15:30, 9 okt 2022

Hva er selvtillit og hvordan utvikler vi den?

Selvtillit handler om hva du tror du klarer og hva du tenker om egne prestasjoner. Har du høy selvtillit, tror du at du klarer å nå målene du setter deg, uavhengig om du når dem hver gang eller ei. Motsatt, hvis du har lav selvtillit, så fokuserer du heller på det negative, og utvikler lett en vegring mot å prøve, fordi å nå frem ikke virker realistisk. Mange barn med dårlig selvtillit vil ikke prøve, fordi da har de i alle fall ikke bevist at de ikke nådde frem. Så et stort spørsmål å stille seg selv er «Har du tillit til at dine egne prestasjoner vil få deg i mål?»

Hvis du vil hjelpe barna dine til selvtillit, så la oss rulle opp ermene og sette i gang. Her er fem råd du kan begynne med allerede i dag for å hjelpe ditt barn med å finne selvtilliten.

Fem råd til foreldre!

1. Bygge dere til suksess! (Visuelt hjelpemiddel)

Hvis selvtilliten ikke er på topp, kan det være lurt å se tilbake på noe barnet har oppnådd tidligere, noe hen fikk til. La barnet minne seg selv på utfordringer hen har mestret før, med vekt på at hen da kan klare det igjen. Jeg liker å illustrere dette med Duplo-klosser. Tenk deg at hver kloss symboliserer en ting barnet har fått til, som hen kan være stolt av.

Hver gang vi mestrer noe nytt, legger vi til en Duplo-kloss. Etter hvert vil barnet få mange Duplo-klosser og begynne å tvile mindre på seg selv. Når man så får til noe nytt, får man en ny mestringsfølelse, man blir glad og får troen på seg selv. Disse klossene er også en god visuell hjelp de gangene man ikke mestrer noe, for å minnes på at man er kommet langt og har mange suksesser bak seg. Heller enn å fokusere på den ene som ikke gikk. Kan dere kanskje finne et sted på barnerommet disse kan stå som en stolt påminner til barnets prestasjoner?

2. Feir suksessene! (Motorisk hjelpemiddel)

Barnet må akseptere seg selv. Godta at hen på godt og vondt er som hen er. Ingen mennesker er perfekte. Alle har noen sterke sider og svake sider. Ha fokus på barnets sterke sider og lær dem å rose seg selv for det hen får til. Et godt redskap her er å øve inn en seiersdans, eller lignende. En liten handling som utføres av barnet hver gang hen lykkes. Som å heve en knyttneve mot taket og si «Yes!», klappe seg selv på skulderen, kysse på hånden, wiggle litt der man sitter eller står. Det skal være en handling som får barnet til å smile. La det bli et fast ritual å utføre dette rett etter mestring. Mini-ritualet utløser glede, som rotfester følelsen av mestring dypere enn kun å kjenne på følelsen. Vi feirer egen suksess. Å stoppe for å gjøre ritualet blir i effekt å si «Godt jobbet, dette klarte du bra!».

3. Selvtillit må utvikles og trenes daglig (Auditivt hjelpemiddel)

Husk at selvtilliten må trenes på jevnlig for å bygges opp. På samme måte som en muskel, vokser selvtilliten når du trener og gir den rett næring (positive tanker). Selvtillit er ikke noe som blir uten å tas vare på. Du må bevisst jobbe aktivt med den hver dag, så finn tid til å starte og slutte dagen rett, sammen med barnet ditt. Om morgenen; si noen affirmasjoner i speilet mens dere gjør dere klar til å møte dagen. Prøv å få barnet til å se seg selv i øynene i speilet (dette er bevist å ha mer effekt enn å kun høre seg selv si ting) og så se hva som kommer ut. «Jeg har fine øyne», «Jeg er flink på skolen», «Jeg er god på å spise brødskive».

Ikke ha en spesiell plan, men kos dere med prosessen. Dere kan for eksempel ta en affirmasjon annenhver gang. Ved leggetid; Si 3 ting til hverandre som føltes bra fra dagen hver kveld. Et ekstra tips er å gjøre dette som det siste vi sier i sengen, så barnet sovner med positive tanker.

4. Sett dere små delmål

Hvis barna blir gode på å sette små realistiske mål, er det mer sannsynlig at de når dem. Det er flott å ha et høyt mål og store ambisjoner, men la oss dele det opp i mindre delmål. Når du lykkes med et delmål, får du masse motivasjon til å klare det neste delmålet og slik fortsetter du til du har lykkes med det du drømmer om. Se for deg et trappetrinn, ett steg om gangen. Så når du toppen, hvis du aldri gir deg. Kan vi lage en slik trapp og ha på kjøleskapet med en gøy magnet som flytter seg oppover etter hvert som vi når delmålene? Er det andre måter å feire dette på, gullstjerner i en bok hvor barnet har tegnet hvert mål, eller lignende? Tenk kreativt, gjerne sammen med barnet.

SAMTALER Å HA MED UNGE

1. HVA ER GOD SELVFØLELSE?

Vet du hva selvfølelse betyr? La meg gi deg et hint: Det ligger i ordet. Det er den følelsen og de tankene du har om deg selv. Hva synes du om deg? Ser du på deg selv, som verdifull, spesiell og unik? En gave til denne verden? Hvilken negative tanker har du om deg selv?

Selvfølelse handler også om hvordan du tror andre oppfatter deg. Når du har dårlig selvfølelse, føler du deg mindre verdt enn andre og viser kanskje noe annet på utsiden (usikkerhet) enn det du føler om deg selv på innsiden. Ironisk nok blir dette det du kommuniserer til menneskene rundt deg. Derfor har tankene våre om oss selv så mye å si, fordi vårt indre liv lett blir det vi prosjekterer utover til verden.

Et kjent eksempel: En du kjenner går forbi på gaten, men de sier ikke hei til deg. Hva tenker du? Hvis du tenker f.eks. «Hun sa ikke hei fordi hun ikke liker meg», da må du jobbe litt med selvfølelsen din. Har du god selvfølelse tenker du mer i baner som «Oj, han må ha dårlig tid når han ikke rekker å si hei en gang.» eller «Hun så meg ikke, kanskje hun har en dårlig dag.»

2. LA OSS ØKE SELVFØLELSEN

Spør deg selv: Hva synes jeg egentlig om meg selv og hvorfor? Har du mye positivt å si? Hvis ikke, skriv ned fem ord/adjektiver som beskriver deg på en positiv måte. Ha det synlig og minn deg selv på det hver dag. Begynn med Jeg er…… For eksempel: Jeg er modig. Kanskje vi også kan legge til flere ord etter hvert?

Pass på tankene dine når du er i situasjoner som påvirker deg. Ikke snakk deg selv ned eller si stygge ting til deg selv. Hvis det er noe du ikke er fornøyd med eller som du ikke liker kan du heller si dette: «Jeg har mot fordi jeg prøver», «Jeg har ikke klart det ennå, men jeg øver, jeg lærer, jeg blir flinkere hver dag.», «Kan du, kan jeg.», «Dette har jeg ikke prøvd før, så dette får jeg sikkert til» (- visdomsord fra Pippi Langstrømpe).

Ikke vær redd for å være den sanne deg. Ikke gjør eller si ting fordi du tror det vil gjøre at andre liker deg bedre. Vær ærlig, vær deg. Du skal ikke prøve å være bedre en du egentlig er for å bli likt og akseptert av alle andre. Hvis du er opphengt i hva alle andre tenker og mener om deg, og tilpasser deg slik at du er lik alle andre. Er du ikke deg lenger. De som bryr seg om deg vil du skal være deg selv, og de som ikke vil det, de er det kanskje på tide å vie mindre tid til. Vil du ikke heller møte den gode vennen en gang til? Du bestemmer hvem som skal få av din tid. Vær litt kravstor, du fortjener det.

3. ALDRI SAMMENLIGN DEG SELV MED ANDRE

I dag bruker vi mye tid på sosiale medier, hvor det nesten er umulig å ikke sammenligne seg selv med andre. Folk flest viser seg fra sin beste side der, med de kuleste tingene og de gøyeste opplevelsene. Det er lett å bli sjalu på hvor fint andre har det, det de får oppleve og det de mestrer og får til.

Dette kan være skadelig for din selvtillit! Du skal ikke tenke du må være som andre, så ikke bruk krefter og energi på dem. Jeg har gode nyheter til deg: Du er unik og spesiell. Dette er din superkraft. Konsentrer deg om det du er god på. Ingen gjør, tenker og får til akkurat det du kan og er god på, på din måte. Det er det kun du som kan. Sett deg mål for ditt liv og vit at du også har det noen andre drømmer om. Du kan bli inspirert av andre til å utvikle deg selv, men ikke sett noen andre høyere en deg selv. Alle er spesielle på sin måte og alle har sin egen reise. Følg din spennende og unike reise. Dører vil åpne seg for deg hvis du våger å følge DIN drøm!

4. GÅ UTENFOR KOMFORTSONEN

Det sies at komfortsonen ikke kan krympe, kun utvides. Hva mener jeg med det? Komfortsonen er alt som er komfortabelt, behagelig, det du får til her og nå. Det er der du føler deg trygg fordi du har kontroll og fordi du har gjort den samme handlingen mange ganger før. Frykt er det motsatte, alt som er usikkert og ubehagelig og som du ikke kjenner til. Frykten har du av en grunn, for å beskytte deg. Akkurat som en husalarm. Den ringer hvis det blir innbrudd for å beskytte deg. Det som er problemet, er at hjernen vår ikke klarer å skille mellom «farlig frykt», som beskytter deg fra faktisk farlige situasjoner, og «god frykt» det som utvider komfortsonen din og gjør at du lærer nye ting og opplever mestring.

Å utvide komfortsonen må trenes på. Vær tålmodig. Du må ha MOT til å møte frykten. Etter hvert som du tør å møte utfordrende situasjoner og innser at det ikke var så farlig likevel, bygger du sakte, men sikkert opp din selvtillit og blir din egen HELT. Utvid komfortsonen din, den vil ikke krympe igjen.

5. MOT

Å ha mot betyr at du aksepterer og omfavner det som er ubehagelig. Det betyr at du tør å møte frykten og gjøre det som er riktig til tross for at det ikke er lett der og da. Hvis det oppstår mobbing på skolen f.eks., hva gjør du da? Har du mot til å si ifra eller hjelpe den som blir mobbet, eller gjør du ikke noe for å hjelpe? Hvorfor ikke, i så fall? Er du redd for å bli dømt av andre eller mobbet selv? Mot henger sammen med det å gå utenfor komfortsonen og å ha selvtillit nok til å handle på det man vet er rett.

Nå, når du har begynt på et nytt skoleår, ønsker jeg først og fremst at du skal ha mot til å være deg selv. Gjør det du elsker å gjøre og gjør det som føles naturlig for deg. Ikke velg det andre velger bare fordi det er hva de fleste mener er kult eller fordi du er redd for å skille deg ut. Å skille seg ut er KULT! På de stedene du ønsker å være (om du har mot til å være der) vil du også møte venner som liker det du liker. Det vil føles mye bedre enn at dere er flere som later som, når dere helst ville vært et annet sted, gjort noe annet eller sagt noe annet. Ikke prøv å være kul, bare vær deg selv. Dem som passer sammen med deg vil finne deg.

Spørsmål å stille seg selv

Har jeg mot til å være den jeg er?

Si det jeg mener?

Tro på det jeg vil?

Kle meg slik jeg vil?

Være med de som gjør meg godt?

Bruke tid på de interessene som gjør meg glad?

Er jeg opptatt av hva andre mener om meg?

Hva godt gjør de sidene av meg som jeg ikke er så glad i?

Hva er viktig i livet mitt for å være glad?

Hvilke små endringer kan jeg gjøre i dag som vil hjelpe meg til å føle meg bra?

Hva er mine mål med dette skoleåret? Hvordan oppnår jeg dette?

Hvordan kan jeg dele opp målene mine i mindre delmål, så jeg kan nå dem?

Vestbo ventet i 13 år: Fullfører 34 boliger trass store ekstrakostnader

Gravemaskinene var i full gang. Så smalt det fra skytebanen. Siden da har Vestbo ventet i 13 år.

Kyrre på nye eventyr

Han har grillet selvfanget piraya i Amazonas. Han har kjørt rally gjennom Usbekistan. Han har plukket vulkanstein på bunnen av Polhavet. Nå gir...

Hærverk på Skjold skole

I fire-tiden fredag morgen gikk alarmen på Skjold skole. Securitasvakten meldte fra til politiet om mulig innbrudd.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten