fanaposten.no

FAKSIMILE: Det første innlegget.

Kommunens muligheter i planarbeidet

Meninger · Publisert 16:30, 22 mar 2019

Veldig glad for at kommunaldirektør Fagerbakke i Fanaposten i dag 22.03.2019 har svart på mitt innlegg og forsvart kommunens praksis, sånn skal det være. Viktig å stå opp for sin arbeidsgiver uansett.

Heldigvis finnes det noe som styrker min påstand og jeg viser til Stortingsproposisjon 149 L – 2015-16 som gjorde vedtak om forenklinger og mer forutsigbarhet i samspillet mellom kommune og forslagsstiller. På kommunal- og regionaldepartementets side etter lovvedtaket står det;

«Det beste middelet for effektiv samhandling er at alle har et mål om å lykkes med planarbeidet. Ettersom det ofte er motstridende interesser i plansaker, er dette krevende å få til. Departementet foreslår derfor tiltak som skal bidra til at forslagsstiller og kommunen i størst mulig grad skal etablere felles målsettinger, og etablere en plattform for det videre samarbeidet som er forpliktende, og som skaper forutsigbarhet.»

Plansystemet er delt inn i fire deler når det gjelder behandling av private reguleringsplaner.

Som kommunaldirektør Fagerbakke skriver kan det på bakgrunn av lovendringen som følge av Prop 149 L, med ikrafttredelse 01.07.2017 skje stans av planinitiativ allerede ved oppstart pbl § 12-8.

Det heter, sitat:

I forarbeidene (Prop 149 L (2015-2016) s.20) uttales:

«bare er urealistiske planforslag kommunen kan stanse, og at det i dette skal ligge en sterk formodning om at planinitiativet selv med vesentlige justeringer, ikke vil lede frem til en endelig vedtatt detaljregulering. Det skal i praksis legges samme kriterier til grunn for denne vurderingen som etter dagens § 12-11. Kommunen vil stå relativt fritt til å stoppe planinitiativ som f.eks. er i strid med retningslinjer og føringer for områdets utvikling som er gitt av kommunestyret.»

Spørsmålet som da reiser seg, er om detaljplaner basert på kommuneplanen (KPA) eller en kommunedelplan er å anse som urealistiske? Det vil i så fall si det samme som at kommunen vedtar urealistiske overordnede planer? Dette må medføre at kommunen må gjøre endringer i sitt opplegg for å utarbeide KPA slik at målet til lovgiver om at det skal være et samspill mellom kommune og forslagsstiller som skaper forutsigbarhet oppfylles. Kanskje Bergen kommune må lære av Oslo kommune sitt arbeid med kommuneplanen?

Det står videre på side 74 i prop 149 L (2015-16) at:

«Planinitiativ skal likevel ikke stoppes dersom kommunen har rimelig grunn til å anta at initiativet underveis i planprosessen gjennom nødvendige justeringer, som det er realistiske å få gjennomført, kan bli vedtatt som en endelig plan.»

At dette skal være en unntaksregel er bl.a. fremhevet i byrådssak hvor det ble drøftet hvorvidt myndighetene til å stanse planoppstart burde tillegges KMBY eller byrådet.

«Byrådet understreker at prosessen som beskrevet over, forbeholdes planinitiativ som er så urealistiske at de ikke bør føre frem til endelig plan. Kommunen skal fortsatt som hovedregel sende private planforslag på høring og legge det ut til offentlig ettersyn». «Stansing vil følgelig kun være aktuelt dersom det er «urealistisk» å tenke seg at kommunen vil kunne godkjenne en utvikling til boligformål, selv etter en full planprosess hvor det evt. gjøres vesentlige justeringer.»

Konklusjonen på pbl § 12-8 er at dersom kommunen skal stanse en plan basert på oppstartsmøtet, må det være fordi det er urealistisk å få den godkjent. Et eksempel kan være at det er noen som vil bygge en 300 meter skyskraper på Nygårdstangen. Det vil være dramatisk høyt i forhold til de omkringliggende bygninger og utnyttelsen av tomten vil være skyhøy og det er i strid med KPA, altså kan kommunen stanse planinitiativet.

Del to i plansystemet, er hjemlet i pbl § 12-11, hvor det heter at kommunen kan nekte å sende et forslag på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Som det står i sitatet fra side 20 i Prop ovenfor her skal det legges samme kriterier etter § 12-11 som etter § 12-8 dvs at det må være urealistisk forslag som kan bety dårlig kvalitet på planen eller at den er 270 meter for høyt bygg som er foreslått.

I sitatet fra side 74 står det at forslaget likevel ikke skal stanses dersom det antas at det kan foretas justeringer underveis i planprosessen som fører til at det kan godkjennes.

Det betyr at dersom tårnet på Nygårdstangen blir redusert til korrekt høyde vil det kunne godkjennes, husk igjen at det står at med lovendringen er det ment å skaffe en plattform for samspill mellom kommune og forslagsstiller med henblikk på forutsigbarhet. Hva er det som skal være forutsigbart? Det er at når planen ikke er urealistisk og den ikke strider mot nasjonale føringer skal den lede til en godkjent plan. Det er det lovgiver formidlet via departementet og som menes med samspill og forutsigbarhet.

Etter at planen har vært på høring og lagt ut til offentlig ettersyn inntrer del tre i plan prosessen. Da står det i pbl § 12-12;

«Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer»

Dette skjer altså etter at både trinn 1 og 2 er passert, de trinnene hvor kommunen har hjemmel til å avvise et privat planforslag dersom det er å anse som urealistisk plan og dersom det ikke anses å være mulig gjennom prosessen, å få det justert slik at det leder frem til en godkjent plan. Målet er altså å få en godkjent plan innen fastsatte tidsrammer.

Departementet skriver videre under kapittel 4 følgende:

«Departementet mener hensyn til en forutsigbar planprosess for forslagsstiller må tillegges avgjørende vekt og at det skaper stor usikkerhet for forslagsstiller om planprosessen nærmest på et hvert tidspunkt senere kan stoppes.»

Som det fremgår av ovennevnte sitat fra Prop 147 L er det i forarbeidene klart slått fast at det å fremme private reguleringsforslag skal være en forutsigbar prosess og ikke være en situasjon der forslagsstiller spiller russisk rulett. Kommunens hjemmel til å stanse planforslag er ikke ubegrenset slik kommunaldirektør Fagerbakke hevder, den opphører etter at pbl §§ 12-8 og 12-11 er passert. Det står ikke noe i loven eller forarbeidene om at det på et senere tidspunkt også skal kunne skje, dette er noe som Bergen kommune prøver å fortolke inn, men som er lovstridig. Departementet skriver i lovendringssaken for lovgiver, at det skal være forutsigbarhet og et samspill.

Det er altså lovgivers forutsetning at når en plan har passert trinn nr 1 dvs pbl §12-8 og trinn nr 2 dvs pbl § 12-11 skal det endelige forslaget vedtas, ellers finnes det ikke forutsigbarhet i planprosessen. Departementet skriver at forutsigbarhet for forslagstiller skal tillegges avgjørende vekt og det skal skje i trinn nr 3. i prosessen pbl § 12-12 om å vedta planen. Hva er avgjørende vekt? Å gjøre slik kommunaldirektør Fagerbakke skriver å ikke vedta? Nei, avgjørende vekt betyr at en reguleringsprosess skal lede frem til en godkjent plan.

Dersom det er en plan som strider mot statlige eller regionale interesser kan det fremmes innsigelse og da inntrer prosess nr 4 dvs pbl § 12-13 og da skal planen sendes til departementet som skal vurdere om det strider mot statlige eller regionale interesser å fremme et planforslag som er i tråd med KPA og som det står i pbl § 12-3 at:

«Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel»

Så dersom departementet mener at det berører statlige eller regionale interesser kan departementet godkjenne innsigelsen, dersom departementet mener at innsigelsen er feil kan det avvise innsigelsen og departementet kan også gjøre endringer i reguleringsplanen.

Min oppsummering blir at det er uriktig forståelse av plansystemet hos administrasjonen i Bergen kommune, noe som leder til at saker fremmes for Bergen Bystyre med uriktig påstand om å «ikke vedta».

Får besøk av korps fra Hong Kong

Midtun Skoles Musikkorps er vertskap når det tirsdag ankommer et korps fra Hong Kong.

Brann på Løvstakken slukket

Brannen på Løvstakken ble meldt slukket klokken 13.55.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten