fanaposten.no

Kjersti ønsker klarere skille mellom arbeid og dugnad

DEBATT: - Jeg etterlyser klarere grenser for skillet mellom inntektstsbringende arbeid og frivillige arbeidsdugnader for sponsing av idrettslag og andre fellesskap av/for barn og unge, skriver Kjersti Marie Grinde

Meninger · Publisert 16:06, 14 sep 2021

Det er betryggende å høre at arbeidsdugnaden til Bjarg sitt fotballakademi for sponsoren BIR på deres ofte tungt trafikkerte industriområde kun blir utført på roligere tider i helger og i dagslys. Det er viktig for meg å understreke at det er lang avstand mellom assosiasjoner til barnearbeid og anklager om barnearbeid.

Jeg forstår at innlegget mitt kan oppleves ubehagelig og krasst som en rå sklitakling ut av det blå, og har behov for å utdype noe om årsaken til min reaksjon. Arbeid fordekt som dugnad er nemlig utbredt i Norge, med en rekke negative konsekvenser for enkeltmennesker, familier, virksomheter som vil og bør basere seg på fast ansatte og samfunnet som helhet.

Et eksempel på utbredelsen i Norge er at et stort antall mennesker arbeider frivillig for en rekke aksjeselskaper som blir eid av menigheten Smiths venner (Brunstad Kristelige Menighet). De driver også idrettslag for barn. De omsetter for svært mye penger disse «dugnadsselskapene» som knapt betaler ut lønn til ungdommer og voksne som utfører arbeidet. Det er snakk om hundretalls millioner til sammen. Bygg.no har dekket dette grundig i en årrekke, og Arbeidstilsynet har grepet inn mot det, men har såvidt jeg vet ikke lykkes med å stanse praksisen. Et annet eksempel er butikker som XXL som ber ansatte utføre varetelling som ubetalt dugnad. Ruster vi de unge godt nok til at de forstår at det ikke er greit?

Grenseoppgangene for hva som er dugnad og hva som er arbeid som løser ut lønn, arbeiderrettigheter, arbeidsgiverplikter, skatter og avgifter til samfunnet vårt er altså uklare, og jeg er redd arbeid fordekt som dugnad vil spre seg. Ordet dugnad blir også brukt og slitt som del av pandemihåndteringen. "Gig-økonomien" med frilanstilværelser og løsarbeidersamfunn vokser også frem. Alvorlige arbeidsulykker har allerede skjedd og kan skje for «dugnadsarbeidere» som mangler yrkesskadeforsikring.

Bjarg fotballakademi og BIR sin avtale som jeg ikke kjenner i detalj står nok langt fra for eksempel «Smiths venner» sin praksis. Ingrid Hitland i BIR skriver at ryddedugnader er helt vanlig praksis for tusenvis av idrettslag i Norge. Jeg anser ikke dette som så « grovt» eller betydelig som de nevnte eksemplene to avsnitt over, men oppfatter det som et ørlite steg i retning av denne ugreie gråsonen. Mange bekker små gjør en stor å. I sum har dette en betydning for arbeidslivet og samfunnet. Jeg tror ikke at BIR, Bjarg eller barneidretten ønsker en slik utvikling velkommen, og jeg håper at reaksjonen og den åpne kritikken min forstås som velment.

Jeg regner med at BIR og Bjarg sine andre sponsorer sitt hovedformål med sponsorskapet til idrettslagets fotballakademi er å hjelpe til med å gjøre av sunne og kjekke fritidsaktiviteter for barn og unge i nærområdet mulig, altså å bidra med en samfunnsnyttig støtte. En todeling av formålet med sponsing - støtte mot reklame - er slik jeg kjenner til at sponsoravtaler flest fungerer. Modellen er enkel og er mest raust gavepreget, selv om den forventede effekten av sponsing målt i lønnsomhet også kan være grundig forretningsmessig beregnet. Omdømmebyggende profilering som gjenytelse for sponsingen anser jeg for å være et sekundært formål for BIR som jo er bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap og ikke en merkevare innen sportstøy, for eksempel.

Men hva skjer når sponsor krever, ber pent om eller får gjenytelser i form av konkrete arbeidsoppgaver som består av sponsor sine kjerneoppgaver eller nødvendige rutineoppgaver (bossrydding) inne på deres eget industriområde og med oppgitte krav til omfang (et par timer) og frekvens (månedlig)?

Jeg har en høy forventning om at en virksomhet, en som i tillegg har avfallshåndtering som kjernevirksomhet, har faste rutiner for å holde eget industriområde ryddig som del av den normale driften. Jeg får dermed negative assosiasjoner til at BIR ber eldre barn og unge rydde avfall på akkurat dette området som en gjenytelse for sponsoravtalen. Jeg synes at ansatte i BIR bør utføre dette. Og hva om flere sponsorer skulle ønske slik hjelp?

Samfunnsnyttig samarbeid om bossrydding som dugnadsarbeid, også for eldre barn og unge som deltagere, støttes generelt helhjertet av meg. Jeg har tatt egne langt yngre barn med på det i egen regi. Frivilligheten utretter mye viktig hver dag. Men at innsatsen skal være frivillig understrekes sterkt av idrettsforbundet. Jeg har oppfattet det som at fotballakademier står utenfor idrettsforbundet og har andre normer enn idrettsforbundet, men er usikker på hvordan det er i dette tilfellet. Jeg har ikke noe kjennskap til at BIR og Bjarg ikke ivaretar frivilligheten godt også i denne ryddeavtalen. Men generelt er det sterke sosiale normer for å stille opp på dugnad, og lagspillere flest vil nok strekke seg langt for å oppfylle forventningene til laget/akademiet sitt og en sponsor.

Jeg har kun hørt positive ting om fotballakademiet til Bjarg fra barn og foreldre til barn som går der, men jeg forstår at det er viktig for idretten å understreke at fotballakademier er et tillegg til vanlig barnefotball og ikke en konkurrent til den. Deltakelse i fotballakademier skal ikke gå ut over deltakelse i den vanlige barnefotballen. Dermed har barn på fotballakademiet ganske mye fotball på planen fra uke til uke. Det har de mye glede av. Men familiene har gjerne mer enn dobbelt opp med kostnader og noe mer dugnadsinnsats når de er med på begge ltilbudene. Ungdomsskoleelevene i fotballakademiet spiller faktisk fotball fra kl. 06.30-07.30 før skolen to dager i uken. Respekt for ivrige morgenfugler har jeg, men «generasjon prestasjon» kaller vi ofte de unge, og det meldes om mye stress og press, så en annen side ved dette er at vi ikke må belaste barn og unge for hardt. De trenger hviletid og helt fri fritid også.

Salg av lodd, sokker, toalettpapir, kjeks og diverse er utbredt. Denne dugnadsinnsatsen har også noen negative sider. Men dette dugnadsarbeidet er noe mer fleksibelt og mulig å "kjøpe seg ut av" ved å kjøpe alt selv om man kan. Det skaper også seriøst arbeid for noen virksomheter. Å si nei til å delta er lov, men har konsekvenser ved at kontingenten for å drive idrett må bli høyere. Å si nei til å stille på ryddearbeid på et eksakt tidspunkt for en sponsor kan oppleves som vanskeligere.

Om jeg er ganske alene om å stille spørsmål ved denne avtalen, og alle direkte involverte i avtalen er fornøyde, er da alt i orden?

I et større perspektiv er både BIR, fotballakademiet i idrettslaget Bjarg og alle sammen del av et samfunn og en velferdsstat der vi ønsker å ha flest mulig inkludert i arbeid som gir oss opplevelse av å være til nytte, og som gir oss få en inntekt å leve godt av og skatte av, slik at vi sammen kan drifte alt fra barnehager, skoler, infrastruktur, helsevesen, velferdsordninger, avfallshåndtering, energiskaping, idrett og kultur - ja, en lang liste med mye som er kritisk viktig og fint for alle.

Jeg mener vi trenger å se bedre på i hvilken grad dugnadsarbeid utgjør en betydelig erstatning for vanlig arbeid for lønn for voksne og som konkurranse til seriøse næringsaktører som antagelig må ta en høyere betaling enn sponsede lag og grupper kan gjøre. Om barn og unge under slike arbeidsdugnader for sponsoravtaler konkurrerer andre ut av arbeid og næringsvirksomhet, er det slik vi vil ha det? Er det da en klar vinn - vinn? Eller er det vinn - vinn - i et snevert perspektiv, men også et betydelig og diffust tap?

I arbeidslivet som i fotballen har vi noen grenseoppganger og klare rammer vi skal og bør holde oss innenfor. Men rammene er mye tydeligere tegnet opp i hvitt på grønt på fotballbanen enn i dugnadsarbeid med mange ulike gråsoner og dilemmaer. Det blir nok blåst mye hyppigere i fløyten på fotballbanen også.

Dugnadsbegrepet blir ofte tøyd veldig langt og brukt (og misbrukt). Jeg etterlyser klarere grenser for skillet mellom inntektstsbringende arbeid og frivillige arbeidsdugnader for sponsing av idrettslag og andre fellesskap av/for barn og unge. En mest mulig ryddig introduksjon til arbeidslivet med alle dets viktige reguleringer som ikke kan tas for gitt og som ofte utfordres, er ønsket. Vi taper alle sammen om vi vanner ut hva som er frivillig dugnad, hva som er arbeid og arbeidsgiverskap versus sponsorskap. Jeg håper BIR, Bjarg og flere med vil ta ballen videre og bidra til å spille samfunnet og fremtiden enda bedre i dette store perspektivet. Glade og gode fotballspillere og rene, ryddige miljø vil vi ha. Dugnadsarbeid for dette er unektelig positivt, men også dugnader må utføres med måte.

Pasient ringte inn trusler mot legen, og så gikk det fra vondt til verre

Da trusselmeldingene tikket inn og politiet møtte opp på døren, eskalerte situasjonen. – Det hele endte opp med at kvinnen ble pågrepet der og da,...

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten