fanaposten.no

Kommunen jobber med en ny strategisk plan for Birkeland. Skissen viser en illustrasjonsplan for mulig utvikling av Birkeland. Fire huseiere langs Ytrebygdsvegen står i fare for å miste husene.

Jobber kommunen for innbyggerne eller utbyggerne?

Hvem er det som er i førersetet i saken om utvikling av Birkeland? spør Ragnhild E. Sandvik.

Meninger · Publisert 18:20, 9 des 2018

Bystyret jobber med strategisk plan for Birkeland, som er en oppfølging av kommunedelplanen for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland, vedtatt av bystyret i fjor. Vi skal her konsentrere oss om planene for øvre og nedre Birkeland.

I denne avisen ble det for noen uker tilbake referert til et møte på rådhuset der nevnte plan ble presentert. Undertegnede og mange av de 40-45 fremmøtte kjente seg overhodet ikke igjen i det som ble skrevet.

Tvert imot etterlot møtet mange spørsmål som ble hengende i luften. Forhåpentlig kan dette innlegget nyansere dette.

Blomsterdalsbygden er en særegen bygd demografisk, kulturelt og fra naturens side. Den er preget av småhusbebyggelse og mindre gårder i et kulturlandskap som det stadig blir mindre av i området. I tillegg til nye familier, velger svært mange av dem som er oppvokst her, å flytte til hus bygget av tidligere generasjoner.

Vi har forståelse for at planavdelingen responderer på politikernes ønske om fortetting langs bybanetraseen, men det er ikke slik at man må følge samme mønster i utbyggingen på Birkeland som f eks på Wergeland. Dette har politikerne åpnet for. Man må forvente at man evner å integrere nytt og gammelt til nytte for alle.

Kortversjonen er at Planavdelingen har utarbeidet mulighetsstudier og konkludert med at det skal opprettes et "nytt hjerte" mellom Birkelandskrysset og Blomsterdalen, forøvrig i det som er definert som gul støysone pr idag.

Planen ble presentert på et møte med bygdefolket den 25. september. Sentralt er et nytt hjerte som skal bestå av en barneskole, et aldershjem, en barnehage og et bibliotek! I nevnte møte med berørte parter valgte man å ikke si noe om hvorfor andre alternativer i mulighetsstudien er valgt bort. Og alternativer er det mange av! For eksempel kan man kan benytte arealer sør og vest for Telenorbygget, eller arealer ved Birkelandskrysset for å nevne noen.

Det som er spesielt ved valgte løsning er at man raserer bort flere hus helt unødig. I ingen av alternativene nevnt over vil eksisterende hus måtte rives. Nå planlegger man å bruke flere titalls millioner skattepenger på å rive fire boliger, noen med røtter tilbake til tidlig 50 tallskultur jevnes med jorden, helt unødig. I tillegg må 7-8 andre hus vil måtte vike plass for boligblokker. Det spesielle er at det er helt unødig å rive opp unge familier fra hus som er investert betydelige beløp i de siste årene, spesielt fordi boligene som skal jevnes grenser til ubebyggede arealer på tre sider.

• Hvorfor utøver man ekspropriasjonsmuligheten på en kynisk unødig måte mot sine innbyggere?

• Hvorfor kan man ikke integrere løsninger som ivaretar innbyggerne i området.

I det nevnte møtet på rådhuset var også utbyggere og deres medspillere tilstede. Ingen av dem stilte et eneste spørsmål om planen.

Vi fikk raskt en følelse av at planen er sterkt påvirket av noen interessante elementer. Eieren av jordbruksarealet på to av de tre tidligere nevnte sidene til de 4 boligene har de siste 15 årene ivret etter å få bebygge arealet. (Dette i sterk kontrast til de andre jordeieren i området).

Slik vi forstår det har vedkommende inngått en avtale med OBOS om å bebygge arealet. Dette passer selvsagt planavdelingen svært godt fordi man ønsker en stor aktør for å starte utbyggingen. Hvorfor det nevnte hjertet da ikke kan legges på dette arealet som ønskes bebygget er interessant. Er det fordi OBOS styrer planen med sin kapital eller er det andre grunner?

Det hører med til saken at nevnte salgsvillige grunneier får beholde sitt (og tre andre) eneboliger bare 150 meter fra de planlagt eksprobierte eneboligene.

Som nevnt planlegger man å bygge ny skole i det nye hjertet, muligens som erstatning for Liland skole. Man vil altså flytte en skole fra rød til gul støysone. I diskusjoner med planleggere og skolekompetente personer fremheves synergiene man oppnår ved å plassere spesielt barne- og ungdomsskoler i nærheten av hverandre. Dette baserer seg først og fremst på bedre utnyttelse av infrastruktur, altså kostnader for skattebetalere, men også mindre fremmedgjøring i prosessen å gå fra barne- til ungdomsskole som elev. En slik plassering var mulig og planlagt på nevnte grunneiers eiendom, men er nå forlatt.

Denne endringen medfører at OBOS da kan plassere enda flere boligblokker på den utbyggingsvillige jordeierens grunn. Er dette tilfeldig eller helt beregnet? Eller er det andre årsaker som offentligheten ikke kjenner?

For Bergen kommune blir følgelig kostnaden større ved en dyrere skole enn nødvendig samt eksprobiasjonskostnader til de 4 boligeierne og enda viktigere, den menneskelige kostnaden ved å hive fire familier ut av etablerte påkostede hjem.

Hvem er det som er i førersetet i denne saken?

Vi håper at politikerne i den forestående behandlingen interesserer seg for saken og setter retning som innebærer gode løsninger for enkelt familiene i denne saken.

Høyre med klimaoffensivt nytt program for Bergen

Heldigvis er der politikere i de aller fleste partier som brenner for klimasaken. Jeg er en av dem.

Naboene stilte med lift da politikerne kom på besøk

Naboer mener de planlagte blokkene på Fantoft strekker seg for høyt mot himmelen. Tirsdag kom politikerne for å se.

Kåret til Årets Natteravngruppe

Natteravnene Rådal er kåret til Årets Natteravngruppe under den store Natteravnkonferansen i Bergen.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten