Det er for tiden høy temperatur i debatten rundt gangbro til Bønesholmen. Ord som «skuddpremie» finnes i Fanapostens eget kommentarfelt.
De som skriker høyest trenger ikke nødvendigvis representere majoriteten av befolkningen.
Jeg setter imidlertid Bønesholmen oppimot all den flotte strandlinjen som er blitt beslaglagt av private husholdninger opp igjennom årene gjennom Bergen kommune sin rause praksis gjennom å gi dispensasjon fra byggeforbud i strandsonen . Her er det ikke snakk om en enkelt øy, men om det aller meste av Fanas kystlinje.
Når sjølinjen først overført fra allmennheten til privatpersoner er arealet beslaglagt til evig tid så sant det ikke eksproprieres , noe man selvfølgelig så langt det er mulig bør unngå.
Hva kan gjøres for å sikre allmennheten tilgang til sjøen?
Det er tre ting:
1. Ikke en eneste videre dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen.
2. Tilrettelegging av eksisterende friområder. Foruten Bønesholmen vil jeg trekke frem Herøy på Mildehalvøya.
3. Generell folkeopplysning om at det er fri ferdsel i utmark . Hvem som helst kan med lov i hånd gå inn på annen manns tomt - også i strandsonen - så lenge det er utmark.
De fleste grunneiere er klar over dette, men gjør gjerne hva de kan for at utmarken skal se ut som innmark.
Noe kommunen kunne ha gjort, var å pålegge hver enkelt grunneier med tomt i strandsonen, om å måle opp egen tomt i innmark og utmark og skilte dette tydelig, til glede for allmennheten. Da ville terskelen for allmenn ferdsel i strandsonen hvert betydelig lavere. Det er slett ikke utenkelig at grunneiere ville trenge en nøytral instans til å foreta denne oppmålingen, og dette er selvfølgelig noe kommunen kunne bidra med.
LES TIDLIGERE INNLEGG I SAKEN:
• Anbefaler bro til Bønesholmen
• Leder: Landbruk vs. friområde