fanaposten.no

Marianne Daltveit mener at den opprinnelige seksårsreformen burde gjeninnføres hvor det beste fra barnehagen og tidligere første klasse legges til grunn.

Hvordan få skolen til å fungere godt nok?

Meninger · Publisert 15:21, 5 jul 2019

Fredag 21. juni fortalte Fanaposten flere historier om barn og foreldre som møter motgang i skolen. Vi leser om barn som har strevd helt siden skolestart med å lære å lese. Foreldrene tar opp bekymringene med skolen, men svaret blir «Vent og se det an». Det på tross av at det i ett av tilfellene forelå dysleksi i familien.

Byrådslederkandidat Harald Victor Hove vil innføre kartlegging for barnehagebarn og skolebyråd Linn Kristin Engø sier vi må bli bedre på å fange opp barn med utfordringer tidligere, og komme i gang med rask oppfølging.

Å kunne lese, er ett av de viktigste målene i opplæringen i skolen. Å kunne lese er selve verktøyet for all læring. Å være en funksjonell leser betyr at man ikke lenger bruker energi på selve avkodingen av teksten, lesingen går flytende og man kan dermed bruke all energi på innholdet i teksten. God leseflyt betyr at man avkoder ord i tekst hurtig og korrekt med god prosodi/tonefall. Det tar som regel flere år med lesetrening for å oppnå dette, og leseopplæringen foregår gjennom hele grunnskolen.

På lærerhøyskolen ønsket jeg å ta videreutdanning i spesialpedagogikk da jeg forstod at jeg trengte mer kunnskap for å kunne avdekke vansker tidlig hos barn som sporer av i sin leseopplæring, og som ikke greier å følge vanlig progresjon. Gjennom nærmere 30 år på barneskolen, har jeg gjort mine tanker om hvordan skolen kan bli bedre. Det er viktig at lærere deler med seg av sin erfaring, men vi ser at få ønsker å stå frem i frykt for å bli oppfattet for å komme med kritikk mot sin skole.

Gjennom mange års erfaring ser jeg at det er mye som påvirker barnas opplæring: lærers kompetanse, klassestørrelsen, lærertetthet, lærerkontinuitet, klassemiljø, inneklima, klasserommet, utstyr og hjelpemidler og organisering av skoledagen. For å legge forholdene best mulig til rette for læring, må alt dette være ivaretatt på best mulig vis. Noen av punktene er opp til den enkelte skole å legge til rette for mens andre punkter blir de styrende myndigheters oppgave å sørge for.

I 1994 ble det igangsatt forsøk med 6-åringer i Bergensskolen. Som mor til to små gutter, ivret jeg for at disse burde få et pedagogisk tilbud som ivaretok det beste fra barnehage og skole, og hvor leken skulle være sentral. Ut fra mitt engasjement, ble det naturlig å plassere meg som lærer i dette forsøket. Bemanningen var god; en førskolelærer og assistent på fulltid samt en lærer med ansvar for begynnende lese- og skriveaktiviteter 7 klokketimer i uken. Gruppestørrelsen var maks 18 barn. Det 19. barnet utløste en ekstra voksen. Klasserommet med tilhørende grupperom ble utstyrt med lyttekrok med sofa og godt utstyrte lekerom. Førskolelærer og lærere planla dagene sammen. Skolen hadde godt samarbeid med logoped ansatt på skolen, som kom inn og observerte og ga råd til foreldre og ansatte. Bemanningen var slik at klassen kunne deles i grupper på 6-8 elever hvor man hadde språktrening og lytteøvelser, sansemotorisk trening i gymsal og verkstedsgrupper. Barna satt i ro kun i korte økter, og man tok pauser etter behov. Med andre ord; elevene fikk et godt og variert tilbud som ivaretok hvert enkelt barns behov.

I 1997 ble det obligatorisk skolestart for seksåringene. Noen år senere kom «Pisa-sjokket» som fortalte at norske elever ikke presterte godt nok i internasjonal sammenheng. Kristin Clement svarte med «kunnskapsskolen» og ny læreplan, Kunnskapsløftet.

Leken og førskolepreget måte vike for «læringstrykk» og målstyring. Seksåringene møter i dag ofte et vanlig klasserom med pulter, store elevgrupper og i mange timer kun med 1 lærer tilstede i klasserommet. Lek og aktivitet har måttet vike for stillesittende formell læring.

Målet med å innføre en skolestart for seksåringene var å ivareta det beste fra barnehage og skole, og leken skulle være sentral. Leken er veldig viktig for mange sider ved barnets utvikling - sosialt, språklig og motorisk.

Som lærer i seksårstilbudet på 90-tallet, hadde jeg grupper på 6-8 barn hvor vi hadde lytteøvelser, lekte med ord og setninger. Dette ga et godt grunnlag for begynnende lese- og skriveopplæring. Målet var at ingen falt utenfor, alle ble ivaretatt og opplevde mestring.

Skoledagen for 1. trinn i dag er noe helt annet. Borte er sofagruppen og langbordene. Innredningen er ofte som for de øvrige klassetrinnene med pulter, enkeltvis, to og to eller i grupper. Læringsøktene er blitt altfor lange. Lærerne gjør så godt de kan og legger inn så mye variasjon og aktivitet de kan. Men de presses ovenfra og det forventes ofte at barna skal kunne ha knekt lesekoden innen jul, og barna skal skåre bra på leseprøven til påske.

Ofte er læreren alene med klassen, selv om vi siden 2015 i Bergen har jobbet for tidlig innsats. Det er likevel et godt steg igjen, før vi er tilbake til den bemanningen vi hadde under arbeidet med forsøk med seksåringer i skolen, som den gangen ble evaluert og godt mottatt både av foreldre og pedagoger. Kanskje er det årsaken til at myndighetene ikke våger å gjennomføre noen ny evalueringa av seksårsreformen? Vi vet for godt hvor skoen trykker.

Selv om de fleste seksåringer går i en klasse, er de alle del av et trinn på kan hende opptil 50-60 seksåringer. Det roteres gjerne på grupper innad på trinnet for at alle skal bli kjent med alle. På flere skoler er det også slik at elever omorganiserer klassene 1 gang pr år. Også lærere skal rotere for å bli kjent med alle på trinnet. Min erfaring er at dette ofte ikke er til det beste for barnet. Barnet trenger stabile voksne som kjenner barna godt, vet hva deres behov er. Barna trenger også et trygt og godt klassemiljø. De yngste barna har ikke behov for å bli like godt kjent med 60 barn de første skoleårene. I en slik organisering blir det også nesten umulig for kontaktlærer å gi et godt tilpasset undervisningsopplegg da læreren gjerne ikke ser sine kontaktelever mer enn noen timer i uken.

Ingenting er tristere enn å se barn oppleve og føle på kroppen at de kommer til kort. Triste barneøyne som erfarer at de ikke mestrer, og som slutter seg inn i seg selv, blir mindre aktive, mindre sosiale og som tidlig erfarer at det ikke nytter, de får det ikke til likevel. De fleste lærere prøver så godt de kan ut fra de rammer som er lagt av skoleledelsen og myndighetene. Der er også mange ildsjeler blant lærerne som jobber langt utover sin arbeidstid med planlegging og samarbeid med hjemmet. De ser og vil så gjerne.

I Danmark og Finland starter barna på skolen nå de er sju år, etter et år med førskole eller nulte klasse, og de skårer høyt på PISA år etter år.

Fanaposten skriver om foreldre som ber skolen om hjelp da de ser at barnet sliter med lesingen og med lekser. Foreldre med dysleksi i familien opplever at de får beskjed om å vente og se det an, at det er for tidlig å gripe inn de første skoleårene.

Dysleksi Norge sier tydelig at effekten av tiltak øker jo tidligere en kommer i gang. Effekten av tiltak er: 80 % i 1. og 2. trinn og 50 % i 3. trinn. Mitt råd til foreldre som ser at barnet deres sliter, eller som har mistanke om at de kan foreligge dysleksi hvis der er dysleksi i familien - lever en skriftlig henvendelse til skolen hvor dere beskriver problemene og be om en utredning for å få avdekket om der foreligger spesifikke vansker. Om ikke skolen selv kan foreta utredningen av barnet, må barnet henvises til PPT.

Vi leser stadig om barn som går gjennom skolen uten å få hjelpen de trenger. Det kan føre til at de blir skolelei og står i fare for å droppe ut. Det er skolens ansvar å kartlegge og følge opp med tilpasset opplegg. Vi ser at det også er svært viktig at foreldre står på, bidrar med informasjon og følger opp tiltak.

Det er mange gode tiltak foreldre kan gjøre for å hjelpe barnet på vei i sin leseutvikling:

Ti råd før skolestart:

1. Snakk sammen om dagens opplevelser

Mange små strever med lesing, fordi ord ikke gir mening for dem. Det er for mange ord de ikke forstår. Snakk sammen om livet og verden; om jobben, fritidsaktiviteter, bøker, leken, ferieopplevelser osv.

2. Les bøker for barna

Det stimulerer språket, gir opplevelser og er sosialt samlende.

3. Se i bildebøker

Sitt sammen og snakk om bildene sammen.

4. Still spørsmål til barnet som inviterer til språkbruk

Still spørsmål hvor barnet må fortelle, som “Hva gjorde dere i bursdagsselskapet i dag?”

5. Lytt til barnet

Bruk mye tid til å lytte til det barnet har å fortelle.

6. Lek med språket sammen

Lag tøyserim, bokstavleken (”Si en bloms på /S/) etc.

7. Skriverabling

La barnet tegne/skrive handlelapper, bursdagskort etc.

8. Les på skilt

Les på skilt når dere er ute og kjører buss eller bil. Det er gøy og nyttig!

9. Fortell eventyr for barnet

10. Dikt eventyr sammen

Fem leseråd for foreldre med barn på 1. trinn

1. Øv på bokstav- og lydforbindelsen

For å lære å lese må barnet være sikker på koblingen mellom bokstav og lyd. Det er lurt å legge inn små bokstav- og lydøvinger i hverdagen. Spor en bokstav med fingeren din på ryggen til barnet, og barnet skal fremkalle/si lyden. –Og motsatt, barnet kan skrive på din rygg, og du skal fremkalle lyden. Dette er en morsom aktivitet samtidig som det er en viktig trening for barnet.

2. De første leseleksene

Elevene lærer først å binde sammen lyder i korte små lydrette ord, eks. sol, mor, ris. Les først ordene sakte for barnet mens du holder en blyantspiss under bokstaven du avkoder bortover i ordet.

Slik lærer barnet at lydene skal “synges/bindes” sammen til ord og de lærer leseretningen. Deretter kan dere lese ordene sammen på samme måte. Husk at avkodingen/lesingen skal gå meget sakte på dette nivået.

Så leser barnet ordene alene 2-3 ganger. Det er viktig at barnet holder på lydene og ikke slipper opp lyden før neste lyd leses.

3. Ordbilder

Allerede i første klasse lærer barna å gjenkjenne noen av de vanligste små ordene som ordbilder.

Ordene leses som ordbilder slik at de ikke trenger å lydere dem. Dette er de vanligste ordene i språket vårt. Mange av disse ordene er ikke er lydrette dvs. at man ikke kan lese ordet slik det står skrevet: Eks. jeg, er, hun, og, det, som, de

For barn som etter hvert strever med sin lesing, kan det vært lurt å øve inn mange ordbilder for å få opp tempo i sin lesing. Det finnes flere programmer på nettet som gir god trening på å øve inn ordbilder.

4. Korlesing og veksellesing

Når barnet etter hvert får setninger og korte tekster som skal leses, les det først høyt for barnet slik at han/hun vet hva som står der. Hold blyantspissen under lydene i ordene som leses. Les sakte for barnet.

Les deretter sammen med barnet (korlesing) og la til slutt barnet lese teksten høyt noen ganger for deg. En annen mulighet er å veksellese, at dere leser annen hver setning/linje for hverandre.

5. Repetert lesing

For noen barn går leseopplæringen for raskt frem. Barnet strever gjerne og mister lysten til å gjøre leseleksen. Velg da ut kun et par linjer som barnet øver godt på.

Men start med å lese for barnet, så sammen og dernest øver barnet godt på de få setningene. Da vil barnet gjenkjenne flere av ordene i teksten som bilder. Barnet opplever mestring. Barnet får opp tempoet i sin lesing og gruer seg ikke for å lese teksten høyt i klassen. Det er da viktig at man har orientert læreren om at barnet har øvd godt på en del av teksten da leksen var i lengste laget. Men husk å lese hele leseleksen for barnet slik at barnet kan delta i samtalen om innholdet i klassen.

Kort oppsummert mener jeg at den opprinnelige seksårsreformen burde gjeninnføres hvor det beste fra barnehagen og tidligere første klasse legges til grunn. Seksåringene higer etter å leke. Tanken bak seksårsreformen var å strekke skolestarten over 2 år, hvor begynnende lese- og skriveaktiviteter skjer i korte økter og hvor leken står i fokus. Det er viktig at alle fem-seksåringer opplever mestring. Hvis barnet ikke kan konsentrere seg eller sitte stille, er det kanskje nettopp fordi at barnet kun er fem år. Så må lærerne, som er i situasjonen melde fra om hva som kan gjøre skolen bedre. Det må ikke være slik at vår unnlatenhet skaper skoletapere.

Azora Gullbrå 7 år

Azora Gullbrå 7 år. Hipp hurra og gratulerer så masse med dagen til snille og fineste Azora som fyller 7 år den 18. juli. Veldig glad i deg. Klemmer...

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten