I denne korona-pandemien vi lever i, så har vi alle en mulighet til å få et mer bevisst forhold til våre alkoholvaner.

Det er viktig å poengtere at det er mange som har bidratt til denne smitteoppblomstringen, blant annet importert smitte, men i lys av de siste dagers medieoppslag om større fester rundt om i landet, er alkohol en sentral faktor. Det er samtidig viktig å si at en ikke må føle skam om en er blitt smittet.

Det er kanskje ikke så rart at våre etterkommere assosierer gøy, og i senere tid «kos», med alkohol på hjemmefester og i utelivet, desto viktigere er det å reflektere litt over alkoholmønsteret og signalene vi gir våre ungdommer. Vi har en flott ungdom og flotte foreldre, la det være sagt for dette er ikke ment som et angrep. Jeg er ikke ute etter å skylde på noen, og ser ikke på alkohol som et problem blant folk flest, men jeg ønsker å kaste lys over dette temaet.

Mange vil nok si at jeg kaster sten i glasshus fordi jeg er en av de foreldrene som «koste» seg for mye, men nettopp derfor føler jeg meg berettiget til å reflektere litt over alkoholbruken og konsekvenser av den. Det er nå seks år siden jeg forlot det glasshuset.

I dag koser vi oss i hel, og har vi fortjent å kose oss til alle tider. Vi koser oss med vin etter jobb, det er fredag, det er klubb, til middag, eller kort og godt fordi vi liker den avslappende følelsen det gir. Og det er kanskje helt greit, men omfanget og mengden bør vi kanskje se på? Kanskje legger vi ut et bilde av et glass med noe godt i på sosiale medier. Disse glassene ser ungdommen mer og mer av, både hjemme og på sosiale medier. Hvilket signal gir vi da, jo, det er lov å ta seg en fest fordi gøy = alkohol.

– Hva koste dere dere med i gamle dager?

– Vi tok en kopp kaffe når vi hadde tid til å sette oss ned, sier min mor.

Hva kan vi gjøre? Noe jeg burde burde gjort, var å tenke over hvor ofte jeg brukte alkohol, tenke over hvor mange enheter jeg drakk og bestemme meg for alkoholfrie dager. Det handler om å bli bevisst på eget forbruk og hvilke signaler vi vil gi våre unge håpefulle. Tenk på hvor mye bedre det smaker når du har god samvittighet og vil kose deg med et glass med noe godt i, når du vet at du har kontroll, og du vet at du har gitt dine ungdommer et sunt bilde av alkohol.

Nå håper jeg at alle grupper i samfunnet kan ta en felles dugnad, og ansvar for å få bremset ned smitten. Jeg ønsker meg «kohorten», (på vanlig norsk, gruppen), som da er min lille familie og venner, tilbake. Så ønsker jeg å kunne være med familien til jul, noe alle ønsker, men helt sikkert de som kjemper for livet på grunn av denne pandemien.