Søndag i forrige uke kom meldingen om at regjeringen vil innføre fritt skolevalg i hele landet. Dette er en seier for elevene!

For det finnes faktisk mange gode grunner til at din nærmeste skole ikke nødvendigvis er det beste alternativet for deg. Elever som har opplevd å blitt utsatt for mobbing, eller somrett og slett bare ønsker å komme seg litt vekk fra nærmiljøet sitt må få denne muligheten. Det finnes bare et skikkelig alternativ til dette, og det alternativet kalles fritt skolevalg.

For bare fordi skolen din er fem minutters gange hjemmefra så betyr det ikke at det er den beste skolen for deg. Kanskje hudpleie på Årstad er noe for deg, eller å lære deg latin på St. Paul, eller musikk, dans og drama på Olsvikåsen. Valgmulighetene er store, og alle disse skal elever få mulighet til å benytte seg av.

Så må gjerne Audun Lysbakken si til VG at dette er virkelighetsfjern tvangsbruk. Men det viser kanskje til at han ikke helt har forstått greien. For tvangsbruk er jo å sende elever som ønsker å komme seg fra gamle klassekamerater på ungdomsskolen til å gå enda tre år med de samme folkene. Friheten til å kunne søke seg på hvilken skole uansett hvor du bor, uansett om det er Nordahl Grieg eller Åsane. Det er frihet, Lysbakken.

Videre argumenter flere politikere på venstresiden for lokalt selvstyre. Men hva en politiker i fylkeskommunen i sør eller nord måtte mene gir jeg blaffen i. Tenk å være så opptatt av å bestemme at man til og med må bestemme hvor oss elever skal gå på skole. Dette handler om elevene. Vi vet selv best hva vi vil, og da må det forbli vårt valg.

Fritt skolevalg er likhet med de fleste ting ikke perfekt, men det er det nærmeste vi kommer perfekt! I hvertfall mer enn at hvor mamma og pappa har bosatt seg skal bestemme. Eleverfår nå en større mulighet til å velge selv hvor de ønsker å gå på skole, vi får muligheten til å komme oss vekk fra den ungdomsskole gjengen man kanskje ikke følte man var en del av, og det betyr at hva som står på postkassen din ikke skal bety noe. Erna, og co – takk!