fanaposten.no

Foreslår ny metode for å samle opp plast i havet

KRONIKK: – Hvirvlene i kyststrømmer, og ute i verdenshavene, er oppsamlere av plasten, skriver professor Ola M. Johannessen

Meninger · Publisert 21:35, 26 mai 2019

Mat fra havet er føde for mer enn 3 milliarder av jordens befolkning på 7,6 milliarder. Spesielt er protein viktig, og cirka 17 prosent kommer fra havet. Økende plastforsøpling langs kystene og ute i Verdenshavene, cirka 8 millioner tonn hvert år, er etterhvert et stort problem fordi mye av plasten blir spist av fisk, både som stykker av plast men også som mikroplast.

Siden så mange av verdensbefolkning er avhengig av mat og protein fra havet, kan det bety at vi mennesker også potensielt kan bli påvirket av mikroplasten som vi får i oss. Dette er ennå ikke påvist, men flere forskere er bekymret for hvordan mikroplasten kan virke inn på vårt fordøyelsessystem. Flere internasjonale forskningsprosjekter studerer dette problem nå, også i Norge.

Plasten som havstrømmene, bølger og vind fører inn til verdens strender er relativt lett å samle opp. Dette blir etterhvert gjort av frivillige organisasjoner verden over og er derfor et organsisasjonsproblem. Men plasten ute i havet er et stort problem. Flere selskaper i verden har begynt å sette ut nett og tråle etter plasten, men verdens havområder dekker 70 prosent av jordkloden slik at dette er et kjempemessig problem og vil ta veldig lang tid.

Et godt kjennskap til sanntids havsirkulasjon er derfor meget viktig for å kunne konsentrere seg om områder hvor havstrømmene selv virker som oppsamlingsområder for plasten, som for eksempel i Stillehavet hvor det er funnet et stort område som blir kalt «The Great Pacific Garbage Patch», der et hollansk selskap, «Theoceancleanup.com» har begynt å samle opp plasten med en 600 m lang lense i et forsøkseksperiment.

Men havstrømmene kan også forårsake oppsamling i hvirvler i havet på en skala på 50-300 kilometer. Hvirvler i havet finnes langs alle kyststrømmer og ute i verdenshavene, og er populært kalt «været i havet», se figuren (innfelt i bildet red anm.) som viser hvirvler i den norske kyststrømmen observert med satelitt. Hvirvler i kyststrømmen ble først oppdaget med satelittobservasjoner under det først store internasjonale fjernmålingseksperimentet, Norwegian Remote Sensing Experiment (NORSEX 79), i kyststrømmen i 1979 ledet av Nansen Senteret i Bergen.

Den norske kyststrømmen renner langs hele kysten vår, og har sitt utspring fra Østersjøen med ferskvanntilførsel fra alle våre fjorder. I figur 1 er blå farge kaldt kystvann med temperatur på cirka 4 grader, mens gul farge er varmt Atlanterhavsvann med temperatur på cirka 8 grader. I grensen mellom disse to vannmassene danner det seg hvirvler fra overflaten og nedover i dypet på samme måte som det dannes lavtrykk i Norskehavet hvor kald polar luft grenser mot varmere luft fra syd. Skalaen på disse er mye større enn på hvirvlene i havet.

I figuren ser vi to hvivler mellom 60-62 grader nord med en størrelse på mellom 50-100 kilometer som bevger seg nordover med cirka 10 kilometer per dag. Disse hvirvlene har den egenskapen at vannet strømmer inn mot sentrum og virker som oppsamlingsområder for forurensninger, inkludert plast. At hvivlene gjør dette har vi vist i arktiske områder langs iskanten hvor isflakene er markører av havstrømmen som strømmer inn i hvirvlenes senter, slik som plasten også vil bli tatt av strømmen og samlet opp av hvirvlene.

Modellering som vi har gjort ved bruk av opptil 50.000 partikler, som kan indikere plaststykker viser også dette, og gir oss informasjon om hvor disse hvirvlene dannes og hvordan de forflytter seg. Med andre ord: Hvirvlene i kyststrømmer, og ute i verdenshavene, er oppsamlere av plasten.

Siden havet er stort kan sanntidsobservasjoner fra satelitter og modellering enkelt gi råd hvor skip som tråler etter plasten skal styre eller hvor oppsamlingsnett, eventuelt lenser, skal settes ut. Radarsatelittene som vi i dag bruker ser gjennom skyer og gir oss informasjon dag og natt.

Sanntidslokalisering av hvirvler fra satelitt og varsling av hvirvlenes forflytning er i dag kjent teknologi, og er rimelig å utføre og bør absolutt andvendes til å styre «plasttrålere» eller sette ut «oppsamlingsnett eller -lenser» til oppsamling av plast i havet hvis myndighetene eller frivillige organisasjoner er villige til å finansiere dette.

Men «plasttrålere, nett eller lenser» er meget dyre å drive inkludert ny oppsamlingsteknologi, og krever derfor en meget stor investering for å få et renere hav og mindre nedbrytning til mikroplast, en stor utfordring som vi har i dag.

Knuste ruten etter krangel

En 32 år gammel mann er pågrepet etter en heftig krangel på Sandsli.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten