fanaposten.no

IDESKISSE: Lagunen har fått godkjent 700 nye boliger i en reguleringsplan fra 2015. Rundt 300 av dem kan komme her på Kalgane. Planen er snart klar for kommunal behandling. Foto: Arkitektgruppen Cubus/ Hille Melbye arkitekter.

En mye større del av Kalgane må bevares

Meninger · Publisert 12:17, 15 jun 2022

Det er store og konfliktfylte planer for Kalganehaugen – den grønne åsen like nord for Lagunen. Den nordligste delen av Kalgane er del av planen for Søråskrysset, som var på høring i vinter. Vi påpekte både i høringsinnspill og i leserinnlegg at naturverdiene i dette området ikke var kartlagt i forbindelse med planen. Fanaposten dekket saken både med artikkel og uttrykte også sin støtte i en lederartikkel.

I forbindelse med utbyggingsplanen for Kalgane – som ikke vært på høring enda – ble det i april offentliggjort to nye rapporter om naturmangfoldet, og hvilke konsekvenser dagens planer vil få for naturmangfoldet. Rapportene viser at den nordlige delen av Kalgane har store naturverdier, med eldre edelløvskog bestående av mye hassel, noe svartor og innslag av ask (sterkt truet), i tillegg til mer hardføre treslag som osp, rogn og bjørk.

Edelløvskogen har en åpenbar lokal verdi for naturmangfoldet, og vegetasjonstypen Rike hasselkratt ble i 2001 ansett for å være sterkt truet (Fremstad og Moen 2001)[1]. Vegetasjonstypen har nok ikke blitt mindre truet siden 2001. Dette er altså helt klart en bevaringsverdig vegetasjonstype.

Særlig med bakgrunn i edelløvskogen, har NNI – som har stått for naturkartleggingen – konkludert med at «i naturmangfoldsammenheng er Kalgane vurdert til nivået Stor verdi, der naturtypen hasselskog/edelløvskog og leveområde for sterkt truet treslag (ask), samt rødlistede fuglearter (grønnfink, gråspurv [og stær]), vekter tyngst i den samlede verdisettingen». NNI skriver at det er størst verdier knyttet til edelløvskogen/hasselskogen i delområde A (se figur som viser delområdene).

Den skogkledde åsen består av hasselskog, som er en viktig skogtype nasjonalt.

Når det gjelder konsekvenser av mulig utbygging på Kalganehaugen, legger skissen fra arkitektkontoret Cubus opp til å bevare kun 0,4 dekar av hasselskogen – en flik i det sørøstre hjørnet av delområde A – dette utgjør kun 6 prosent av den totale edelløvskogen i området! NNI konkluderer med at utbyggingen minimum vil få stor negativ konsekvens for naturmangfoldet.

Et annet aspekt er Kalgane som et grønt landskapselement for alle de som bor på rundt den grønne åsen – i alle himmelretninger. Dette er et perspektiv som ikke er hensyntatt i de skissene som Cubus har vist frem. For det lokale fuglelivet vil det også være viktig å få bevart en større del enn bare delområde A, siden fugler trenger større arealer når de hekker.

Etter vår mening må det være selvsagt at den nye kunnskapen om naturverdiene må få konsekvenser for det videre arbeidet med Kalgane-planen og planen for Søråskrysset. Hvis byrådet mener alvor med å ta vare på naturmangfold og grønnstruktur i kommunen, må man her bevare en mye større del av den opprinnelige naturen enn det vi har sett av planer og skisser frem til nå. Vi mener at hele delområde A og i det minste det aller meste av delområde B må bevares, slik at de viktigste naturverdiene og mye av det grønne landskapselementet bevares for ettertiden. Helst skulle vi selvsagt sett at hele Kalgane ble bevart som et naturområde og en grønn lunge i et område preget av mye asfalt, betong og øvrig nedbygging.

SONER: Naturkartleggingen deler Kalgane inn i 4 delområder etter ulike naturverdier; der delområde A har blitt gitt størst verdi på grunn av hasselskogen/edelløvskogen.

Statsforvalteren vil trolig heller ikke akseptere en større nedbygging av Kalgane – et forvarsel kom da statsforvalteren i november kom med høringsuttalelse til planen for Søråskrysset: «Med et større innslag av boliger vil gjenværende grønne lunger i området være særlig viktig å sikre mot nedbygging og privatisering. Et større underjordisk parkeringsanlegg i dette grøntområdet er uheldig.» Dette uttalte altså Statsforvalteren før naturmangfoldet i området var kjent/kartlagt.

Å bygge et parkeringsanlegg under Kalgane med tilknytning til Sørås-rundkjøringen vil av terrengmessige årsaker mest sannsynlig ikke kunne kombineres med å ivareta den verdifulle edelløvskogen. I sørvestre del av Kalgane (dvs. mot rundkjøringen ved Lagunen) er det imidlertid plass både til en enkel vei opp i Kalgane for begrenset trafikk, slik som utrykningskjøretøyer, flyttebiler, osv. – og til en inngang til et eventuelt parkeringsanlegg under Kalgane. Tilkomst for kjøretøy til Kalgane kan også løses via planlagt overgang fra der hvor pendlerparkeringen ligger i dag.

Parkeringsanlegget under Kalgane bør imidlertid ikke realiseres. Det var nemlig parkeringsanlegget som gjorde at Statsforvalteren har varslet innsigelse mot planen for Søråskrysset – begrunnet med at et slikt pendlerparkeringsanlegg bryter med bl.a. nullvekstmålet for trafikk og kommunens egne mål om 30 % reduksjon i biltrafikken innen 2030. Fylkeskommunen og vegvesenet var også svært kritiske til planene om et slikt parkeringsanlegg.

Skisse over utbyggingsplanene på Kalgane. Store deler av utbyggingen (rødt omriss) vil kunne realiseres selv om delområde A (i nord) og det meste av delområde B (i øst) bevares. Naturområdet vil på den måten også bli en verdifull og sentral grønnstruktur for innbyggere i området. Foto: Arkitektgruppen Cubus/ Hille Melbye arkitekter.

For mange av oss har intakte naturområder en mye større verdi enn planerte områder som deretter har blitt tilplantet. Ved å gjøre de grepene som vi foreslår i dette leserbrevet vil befolkningen i området få et intakt naturområde i tilknytning til der hvor de bor og ferdes (delområde B kan tilrettelegges med enkle stier mm.). Et slikt naturområde vil også ha en svært stor verdi for barn i området – det har vært snakk om å bygge barnehage på Kalgene – med opplevelser bak hver grein for nysgjerrige små hoder og hender.

Kort sagt: Her har byrådet en glimrende anledning til å vise at de tar kunnskap om naturmangfold og grønnstruktur på alvor når nye byggeprosjekter skal realiseres, og her kan man faktisk også få begge deler; intakt natur og grønnstruktur tett opp til urbane kvaliteter – i umiddelbar nærhet til et bybanestopp. Vi håper vi får se en mer naturvennlig planlegging av Kalgane fremover. Fortetting og utbygging langs kollektivknutepunkt må til også i fremtiden, men det må gjøres på måter som er bra både for naturen og de menneskene som skal bo og arbeide der.

Topplaget er ikke maskin – ennå

Gneists herrer og Bjargs damer topper hver sin divisjon til sommeren. – Det har vært stabilt og godt, sier Gneist-trener Kristian Andersen.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten