fanaposten.no

Demonstrasjoner mot klimaendringer i Paris 13. oktober. Foto: AP Photo/Michel Euler

Det svarte skiftet

Det er denne onde sirkelen av ansvarsfraskrivelse må vi bryte, skriver Harald Smedal om boken "Det svarte skiftet" av Eivind Trædal.

Meninger · Publisert 17:34, 7 nov 2018

Allerede med en temperatur på jorden 1 grad over normalen for 100 år siden opplever vi dramatiske konsekvenser av klimaendringene: Mer ekstremvær med flom, tørke og skogbranner, og reduksjon av jordens mangfold av dyre- og plante- liv.

I følge Parisavtalen kan vi med en global kjempeinnsats for klimaet ha håp om å begrense oppvarmingen til to grader, altså en grad i tillegg til den vi allerede har fått, men selv det vil gi katastrofale konsekvenser for alt liv på jorden.

I boken ”Det svarte skiftet” viser Eivind Trædal hvorledes både våre politikere og vi, folk flest, nå fraskriver oss ansvaret disse for klimaendringene.

Helt siden 1970 – tallet, med de første FN – rapportene, har vi kjent til alvoret i klimaendringene. Med de første bilder av jorden fra verdensrommet begynte vi å forstå at vi bor på en sårbar planet med et lukket system.

I 1989 vedtok Stortinget at den økonomiske veksten skulle få et nytt og forsvarlig innhold, bygget på solidaritet mellom fattige og rike land, og mellom vår generasjon og senere generasjoner.

Meningsmålinger viste da at 2 av 3 nordmenn ville støtte en stans i velstandsveksten til fordel for en rettferdig global fordeling, og ved valget i 1989 oppga 38 prosent av velgerne at miljø var deres viktigste sak.

Nå, 30 år senere, når alvoret i miljøtruslene er blitt enda klarere, er klima og miljø bare pynteord i valgkampen, langt nede på listen over prioriterte saker.

Nå er Norge er blitt en av verdens største olje- og gass- eksportører, og tittelen «Det svarte skiftet» henviser til den store snuoperasjonen fra da Norge var et forbilde i klimasammenheng, til at vi nå er blitt en sinke i klimapolitikken.

Oljenæringens lobbyister har fått oss til å tro på «de tre livsløgner»:

• At norsk olje er ren

• At teknologien alltid kan redde oss, og

• At vi i Norge kan kjøpe oss fri ved å betale fattigere mennesker for å kutte sine utslipp

Nå skal vi helst tro at norsk oljeproduksjon ikke bare er uproblematisk, men at den til og med er bra for verdens klima og verdens fattige.

Til tross for at vi nå vet langt er om den alvorlige klimatrusselen er Norge fortsatt et av få land i Europa som ikke kutter klimautslipp.

I gamle dager var ”føre var – prinsippet” sentralt i miljøpolitikken. Ut fra de ulike målene om 1,5 eller 2 grader oppvarming forsøker Norge nå heller å beregne hvor nær stupet vi kan bevege oss, uten å tippe over.

I flere kapitler viser Trædal til avstanden mellom ord og handling.
I perspektivmeldingen 2014 fastslår Finansdepartementet at ”Veksten i verdens utslipp har i flere år vært sterkere enn det som er forenlig med togradersmålet, og det haster med å snu utviklingen. «Økonomiske beslutninger må i større grad ivareta miljøhensyn” og «Skal den globale temperaturøkningen begrenses til to grader, må mer enn 2/3 av de fossile reservene forbli uutnyttet”.

I samme melding står det imidlertid også at ”Det er fortsatt store ressurser igjen på norsk sokkel som kan gi betydelig aktivitet i mange år framover. Nye store funn de siste årene har gitt økt optimisme om mengden av utvinnbare ressurser”.

Slike sprikende uttalelser fra våre ledende politikere bidrar til usikkerhet og passiv holdning hos folk flest. Vi venter på politikerne, som igjen ikke tør ta nødvendige grep av frykt for å tape neste valg.

Det er denne onde sirkelen av ansvarsfraskrivelse må vi bryte, og Eivind Trædal viser på overbevisende måte spriket mellom alvoret i klimautfordringene og våre politikeres vilje til å ta ansvar.

Jørgen Lambach Herland 12 år

Jørgen fylte 12 år 19. november. Han går i 7. klasse på Ulsmåg, spiller fotball og danser hip hop. En super gutt og verdens beste storebror. Veldig...

Satser på at dette blir Nesttuns nye møteplass

Ny Peppes-restaurant har åpnet i Skjoldskiftet.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten