fanaposten.no

Karsten Solberg har engasjert seg sterkt i kampen for å få bedre mobildekning på Gulfjellet. Foto: Privat

Debatt: Mobilselskapene har et samfunnsansvar

Mobilselskaper har samfunnsansvar for sikkerheten i sterkt beferdede bynære fjellområder.

Meninger · Publisert 14:47, 20 nov 2018

Alle samfunnsaktører har samfunnsansvar. At også mobilselskaper har samfunnsansvar for sikkerheten i sterkt beferdede bynære fjellområder innebærer ansvar overfor allmenheten ut over det å overholde eksisterende lover, forskrifter, konsesjonsvilkår og enkeltvedtak. Mobiloperatørene sitt samfunnsansvar i slike saker er kvalifisert, både fordi de råder over et produkt som kan være avgjørende for forskjellen mellom liv og død, og også fordi de er i en tilnærmet monopolsituasjon.

Sikkerhetsopplegget på Gullfjellet var av avgjørende betydning for at liv ble reddet så sent

som natt til søndag 21.f.m. Da ble en person, i dårlig vær, reddet fra en sikker død på Søre Gullfjellstoppen. Vedkommende fikk varslet via mobiltelefon at han ikke var i stand til å finne vegen ned igjen. Dersom han ikke tilfeldigvis hadde funnet et sted i dette området med mobildekning, og dersom redningsfolkene ikke hadde kunnet gjøre seg nytte av de sikkerhetstiltakene som Stiftelsen Redningshytten på Gulfjellet (SRG) har etablert i området, ville han uten tvil omkommet. Han ble reddet i siste liten.

Srg sin mest sentrale oppgave er å tilrettelegge og å sikre ferdselen i Gullfjellsområdet. I 2016 tok SRG spørsmålet om mobildekning på sentrale deler av Gullfjellet opp med Bergen kommune. Det ble gjort fordi SRG av økonomiske årsaker selv ikke kan realisere også dette sikkerhetstiltaket. Ingen kan forvente at man skal ha mobildekning overalt i Gullfjellsområdet, eller overalt på andre byfjell. I områder som f.eks. Søre Gullfjellstoppen må den enkelte sikre seg selv på annen måte.

SRG sin virksomhet er selvpålagt. Stiftelsen ble etablert 1 april 1947, med

Anton Berge som den første styrelederen. Stiftelsen ble etablert for å videreføre det

omfattende sikkerhetsopplegget som Berge selv påbegynte i 1929. Dette består bl.a. av to redningshytter og tre sammenhengende varderekker på vel fire mil. Langs vaderekkene er det også en rekke kjelkehus og metalltromler med redningsutstyr. Bedre mobildekning vil være et supplement til de sikkerhetstiltakene som allerede er etablert på Gullfjellet. På grunn av topografien er de fleste dagene på Gullfjellet gråværsdager. Mobildekning alene vil derfor aldri kunne erstatte de sikringstiltakene som allerede er etablert. Spesielt for ferdselen på den knapt 4 km. lange strekningen mellom Osevann og redningshytten, hvor de fleste turgåerne på Gullfjellet går, noen av dem også med begrenset fjellerfaring, vil imidlertid mobildekning være svært viktig. På fine dager kan det i dette området være ca. 1.000 personer.

Med unntak for oppføringen av varderekkene, som ble utført som betalt nødsarbeid i Berge sin regi, har, i all hovedsak, alt annet arbeid som gjelder stiftelsen sin virksomhet vært uegennyttig ubetalt arbeid. Ut over gratis arbeid, økonomiske bidrag fra venneforeningen og salgsinntekter fra redningshytten, blir stiftelsen sin virksomhet finansiert av gaver.

Det har vært mange dødsulykker på Gullfjellet. Det har også vært mange dødsfall der som følge av akutt sykdom. For eksempel da motbakkekongen Jon Tvedt i januar 2009, i en alder av 42 år, døde under en treningstur sammen med to treningskamerater. Det er hevet over enhver tvil at de etablerte sikkerhetstiltakene på Gullfjellet har reddet mange liv. Ytterligere liv kunne eventuelt blitt reddet med bedre mobildekning. For eksempel i Jon sitt tilfelle.

Skal det påkrevede mobiltiltaket bli realisert må et mobilselskap, enten alene eller

sammen med Bergen kommune, finansiere denne utbyggingen. Etter min mening er dette først og fremst mobilselskapenes ansvar og oppgave. I Norge er det bare Telenor og Telia som har landsdekkende mobilnett. Telia har inngått avtale med grunneierne på Gullfjellet om nødvendige rettigheter til oppføring av basestasjon. Telia vil imidlertid ikke benytte seg av disse rettighetene fordi utbyggingen etter selskapets oppfatning vil bli for kostbar. På Bergen kommune sin anmodning har Telenor gitt et kostnadsoverslag for basestasjon på ca. kr 2,5 mill. En slik investering mener mobilselskapene ikke er «forretningsmessig lønnsomt».

Selv om mobiloperatørene har som formål å tjene penger på sin næringsvirksomhet må de også ha en tanke om sin virksomhet ut over det. En strategi, innenfor rammene av anstendig og sunn forretningsførsel, om også å gjøre godt, og ikke bare gjøre det godt. I det lange løp vil dette mest sannsynlig også ha positiv bedriftsøkonomisk betydning, fordi det vil ha virkning for framtidig kundegrunnlag og inntjening.

I sommer gav Konkurransetilsynet Telenor en bot på kr 788 mill. for overtredelse av konkurranselovgivningen. Boten har selskapet fått fordi tilsynet mener Telenor har misbrukt sin markedsmakt ved å forhindre utbygging av et tredje mobilnett her i landet. Telenor mener selv at boten er uriktig ilagt. Parallelt med Konkurransetilsynet kjører ESA, som er EØS sitt overvåkningsorgan, en egen sak mot Telenor. I 2016 konkluderte ESA foreløpig med at selskapet hadde brutt konkurranseloven.

ESA kan ilegge Telenor en bot på inntil 10 % av selskapets globale omsetning. Boten vil kunne komme opp i milliardbeløp.

Selv om Telenor i en eventuell klagebehandling, eller i forbindelse med et eventuelt søksmål, måtte få opphevet boten eller bli frifunnet, er kontrasten mellom den situasjonen selskapet befinner seg i, og den nedarvede ånden stiftelsen sin virksomhet på Gullfjellet er basert på, så stor at den neppe kan bli større. Mens stiftelsen sin virksomhet er og har vært samfunnsfremmende eller samfunnsbyggende, etterlater Telenor sin håndtering av konkurransesaken det motsatte inntrykket. Den etterlater et inntrykk av at selskapet, også der, har vært for fokusert på kortsiktig økonomisk vinning.

Det er ikke uten betydning hva det koster å etablere den aktuelle mobildekningen. Etter min mening bør man imidlertid først og fremst legge til grunn en annen verdimåler enn det som på kort sikt er «forretningsmessig lønnsomt». Alene ett reddet liv er mer verd enn det nevnte pengebeløpet.

Mobiloperatørene bør innse at kortsiktige økonomiske hensyn må vike for de verdier av ikke-økonomisk karakter som stiftelsen sin snart 90 år lange virksomhet står for. De bør se sin rolle som en del av et større fellesskap, som de ikke bare skal tjene penger på, men også vise omsorg for. Deres bidrag bør materialiseres før det inntrer enda flere dødsfall hvor det i ettertid kan reises spørsmål om livet kunne vært reddet om nødetatene var blitt varslet tidligere.

Jobber kommunen for innbyggerne eller utbyggerne?

Hvem er det som er i førersetet i saken om utvikling av Birkeland? spør Ragnhild E. Sandvik.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten