I det allerede utbygde industriområdet på Kokstad, tømmes det ene bygget etter det andre. Likevel insisterer Posten på å asfaltlegge 386 dekar av et av våre mest brukte turområder. Er det virkelig ingen voksne hjemme?

I skrivende stund er fylkeskommunen i ferd med å flytte ut av Statoil-bygget. Snart tømmes også BKK-bygget, og det er noen år siden lysene ble slukket i Aibel-bygget ved siden av SATS. Når dette leses, kan det selvsagt være nye leietakere på vei inn i de nevnte lokalene, men de illustrerer likevel poenget mitt: Det bør være flust av muligheter for Posten å bygge terminalen sin i det allerede eksisterende industriområdet. Neste måned kan det være andre lokaler som står tomme, eiendommer som bør være gode nok for Posten, hvis de kan tenke gjenbruk i stedet for nytt, og se på hva som er av muligheter også på steder som kanskje ikke ser helt optimale ut ved første øyekast. Jeg skjønner ikke at Posten kan ha mage til å forsyne seg så grovt av det lille vi har igjen av natur i Kokstaddalen, som de nå planlegger.

Området som skal asfaltlegges, betyr mer for mange enn Posten kanskje vet. Det gjelder både to- og firbeinte. Jeg har brukt skogsområdet daglig i flere år, men jeg finner likevel stadig nye stier, ny natur å utforske. Det gir en ro i sjelen ingen psykolog kan betales for. Det gir god folkehelse å komme seg ut, og da aller helst i nærområdet sitt. Det er ikke alle som er interessert i å gå i kø opp Stoltzen. På Kokstad er det mulig å stikke seg vekk, mulig å finne sitt hemmelige soppsted, mulig å pukke purpurlyng, og mulighet for å lukte myr. Deler av området som skal ødelegges er et økologisk viktig myrkompleks.

Skogsområdet er også hjemmet til mange dyr. Granmeis og syngende gulspurv og kysthumle er alle så sårbare at de er rødlistet. Hjorten er allerede trengt opp i et hjørne her. Hvor skal de bo når Posten sender inn gravemaskinene? Før bodde det også tiur på Kokstad, men den forsvant med industriområdet. Er det hjortens tur til å forsvinne nå?

Å gi Posten tillatelse til å rasere naturen, må være den mest merkelige avgjørelsen tidligere MDG-byråd, Thor Haakon Bakke, har tatt. Han begrunnet det med forutsigbarhet, og det trenger selvsagt næringslivet. Men her er det ikke snakk om en privat aktør som i god tro har brukt masse tid og penger på planarbeid, men et statlig eid selskap som tåler en endring hvis de bare vil legge kredittkortet bort og heller vise litt måtehold. Men det er som kjent aldri for sent å snu. Heller ikke for Posten, men det betinger at det faktisk er noen voksne hjemme, og så langt har det dessverre ikke sett slik ut.