Under bystyremøtet 27. april vedtok byrådspartiene Ap, V, KrF og MDG sammen med SV og Rødt å bygge en bolig med 12 enheter for tunge rusmisbrukere med psykiske problemer i Sandalsringen, rett ved siden av barnehage og den eneste skoleveien til barna.
Beboerne er såkalte ROP-ere, menn over 25 år som ikke kommer til å slutte med rus, og som har alvorlige psykiske problemer, kriminell og ofte voldelig adferd.
Til tross for sterk kritikk fra SV i Utvalg for helse og sosial 6. april, valgte partiet likevel å støtte byrådet i bystyret. I forhandlingene ble de og Rødt enige om en reduksjon fra 15 til 12 boenheter med løfte om at for fremtiden skal hovedregelen være maks 8 enheter i slike boliger. Med andre ord: flertallet erkjenner at 12 er for mange. Likevel ble det utrolig nok vedtatt.
Vi er ikke sjakkbrikker
Flertallet ofret altså de svakeste rusmisbrukerne, små barn og nabolag i Sandalsringen.Men hør, SV, Rødt, Ap, MDG, V og KrF: Rusmisbrukerne og innbyggerne er ikke sjakkbrikker som kan ofres for at partier skal komme i posisjon nå eller ved fremtidige byttehandler. Vi aksepterer heller ikke å bli satt i spill for at byrådet skal komme i mål med sine planer – for enhver pris.
Det bystyret har vedtatt, strider mot alle anbefalinger i forhold til ROP-erne fra anerkjente forskningsmiljøer, nasjonale retningslinjerog nasjonalt kompetansensenter. De snakker om få beboere på hvert sted i små og spredte boliger. Når byrådet prøver å vri det til at det i planene for Sandalsringen er seks pluss seks boliger, er det å pynte på sannheten.
Vi snakker – som før - om ett bygg i fire etasjer med 12 rusmisbrukere. Selvfølgelig skal de få bevege seg fritt omkring i området, og vi er alle enige om at ROP-erne skal ha et sted å bo. Men det er måten det gjøres på som blir feil – ikke minst for rusmisbrukerne.
Skylapper mot fakta
Politikerne kan ikke dekke seg bak at de ikke visste. De har fått grundig faktabasert informasjonfra oss beboere (!) gjennom befaring,eposter, telefoner og media. Men hva hjelper det når argumentene vi møterer at rusmisbrukerne må jo ha et sted å bo, at det ikke er greit å være underbemannet byrådsavdeling, og at de støtter byrådsetaten og byrådet uansett.
Alvorlig talt, det er da ikke politikernes oppgave å ta hensyn til manglende bemanning, eller ta alt som kommer fra byrådsetaten for god fisk. Men å trenge gjennom byrådspartienes, SVs og Rødts pansrede skylapper med fakta, er som å hamre hodet inn i tunnelveggen før toget (politikerne) meier deg ned.
Sterkt er det også at byråd Ruth Grung fra bystyrets talerstol hevder at informasjonsprosessen fra etaten til oss i grenda har vært god. Det stemmer overhodet ikke.
Barnehagen som er nærmeste nabo, ble for eksempel ikke invitert til informasjonsmøtene en gang. De fikk heller ikke annen informasjon om saken. Byrådsavdelingens vilje til å justere planene har vært ikke-eksisterende. Etaten har heller ikke kontaktet oss for å diskutere løsningene vi har hatt til beste for rusmisbrukerne og miljøet. I stedet ble det lokale engasjementet sabotert av en politisk hestehandel på bakrommet.
Skremmende
Vi har skjønt at politikker forhandlinger, men det får da være grenser for uanstendig og uetisk adferd.Det er skremmende at Bergen har politikere og byråkrater som er mer opptatt av spill og posisjonering enn av dem de er valgt og ansatt for å tjene – nemlig folket. Dette må få konsekvenser, av hensyn til både rusmisbrukerne og innbyggerne.