Min intensjon med denne henvendelsen er å ta opp en problemstilling der en uttalelse fra en autoritet (jussprofessor), av media blir brukt som en "sannhet" med de konsekvenser dette kan få, i dette tilfellet en temmelig skråsikker uttalelse om at "sushimiddagen" i leid leilighet er et straffbart forhold da forskriften er overtrådt.

Såvel media som sosiale medier har med henvisning til den "autorative" uttalelsen som dessverre og for meg utrolig nok ikke er blitt imøtegått av andre like kompetente jurister (kompetanse innen strafferett). De er antakelig ikke blitt spurt.

Når jeg skriver dette innlegget er det nettopp fordi jeg mener det er meget uheldig og betenkelig at en uttalelse som her i flere media har medvirket til å forsterke en folkeopinion som da bygger på et feilaktig grunnlag. Det er ikke første gangen at dette har slått meg.

Hva om uttalelsen og forståelsen av reglene fra denne ene professoren er feil?

Når jeg spesielt reagerer på dennes saken er det fordi jeg mener at tolkingen som her er foretatt, for å bruke professorens ord "uten tvil" er feilaktig. Jeg skal begrunne dette nærmere. Uttalelsen bygger på en forskrift som omhandler arrangement: "på offentlig sted eller i lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut, inkludert hoteller, grendahus,forsamlingshus, konferansesaler og haller" (sitat fra professor).

Spørsmålet man da skal ta stilling til er om en tilfeldig samling i utleieleilighet på Geilo vil være omfattet av denne oppregningen. Forskriften omfatter kun de nevnte lokalitetene. Hvis en leilighet på Geilo kommer utenfor denne oppramsingen er forskriften ikke overtrådt.

Jeg har også juridisk bakgrunn, jeg er pensjonert advokat og lærer Når det gjelder straff, påbud og forbud var det en grunnleggende og elementær lære at det for å kunne straffe måtte foreligge en klar regel som omhandlet det tilfelle en skulle kunne straffes for. Man kunne ikke tolke inn andre tilfelle enn det regelen nevnte. Eventuelt måtte man sørge for at andre tilfelle kom med i lovgivningen.

Så til det juridiske poenget. Leiligheten på Geilo er ikke offentlig sted, ikke lokale eller utendørs areal som leies eller lånes ut, ikke hotell, grendahus, forsamlingshus, konferansesalen eller hall. Det nærmeste man kanskje kunne komme måtte være å kalle leilighet lokale. At en leilighet ikke er et lokale skulle etter vanlig språkbruk være klart nok men det viktigste må likevel være at når man ser bestemmelsen i sammenheng er det åpenbart at regelen tar sikte på å omfatte lokaler/fasiliteter som er ment å skulle leies ut til arrangementer for grupper/lag/forskjellige spesielle anledninger o.s.v., ikke beboelse som normalt vil være hensikten med utleie av leilighet.

Konklusjon: Det foreligger helt klart ikke noe brudd på koronaforskriften i dette tilfellet.

NB: Fanaposten har forelagt dette innlegget for Hans Fredrik Marthinussen. Han ønsker ikke å gi en kommentar.