fanaposten.no

22. juli og Nordahl Grieg

Fana-gutten Nordahl Grieg ser ut til å være sørgelig glemt i sin egen bygd.

Meninger · Publisert 15:30, 23 jul 2021

Konger og dronninger holdt ikke tårene tilbake. En beveget statsminister og en statsminister in spe holdt begge sterke taler til minne om de unge døde på Utøya. De unge døde er for øvrig tittelen på en glitrende essaysamling som Nordahl Grieg skrev under sitt studieopphold i London tidlig på 1920-tallet.

Nordahl Grieg? Ja, hvem var nå det? 22. juli var rammet inn i hans profetiske dikt «Til ungdommen» med Otto Mortensens tonesetting, og hele Norge gråt uhemmet med. Nå skal jeg etter hvert nærme meg mitt anliggende, Fana-gutten Nordahl Grieg, som ser ut til å være så sørgelig glemt i sin egen bygd.

Erling Gjelsvik kalte Nordahl en gang for Norges største dramatiker i det forrige århundre. Den honnøren tror jeg bare det er glemte Sverre Udnæs som kan gjøre ham rangen stridig i. Her skal det dreie seg om Nordahl, han som hadde sett alle de fagre riker i verden. Men intet var han vakrere enn Hop, Nordåsen og Tveiteråsskogen, «Tveiten», der han alltid gikk sin første vandring etter hjemkomst.

Han kom til Paradis stasjon, i bunnen av Jacob Kjødes vei, det var den gang det gikk lokalltog mellom Bergen og Nesttun. Han sprang opp bakken og ropte begeistret til sin mor at «nu er jeg endelig hjemme».

Han styrtet over Berlin på et tokt han hadde mast i månedsvis om å få være med på. I England bodde og diktet han på Pinehurst Hill i sør. «Om kvelden tente de den røde lampen. Det var som å være hjemme på Hop,» skrev han. Og når han ble lysten på en whisky, travet han ned bakken til Redlands, hvor Helmer Dahl, etter krigen forskningssjef på Chr. Michelsens Institutt, bodde under krigen og var med og utviklet radaren. Da skoggerlo han, slo seg på knærne og moret seg over den norske regjeringen i London.

Alt dette, men hvor blir minnet hans av? Jeg har i mange år etterlyst og ønsket at det må bli tatt vare på. Det blir det i stor skala i Berlin, hvor i år det 12. «Nordahl Grieg Gedenklauf»/minneløp/ skal gå av stabelen i Kleinmachnow i øst like ved der flyet hans styrtet. Den norske ambassadøren er fast deltaker, jeg har selv klokket han inn på god tid!

Men nei, her i hans egen hjembygd blir han ignorert. Verken Fana historielag, Fana Kulturhus, Kulturdagene i Fana eller Senioruniversitetet har skjenket han en tanke, så vidt jeg har kunnet se – og beklager hvis jeg har oversett.

Unntaket er Nesttun Bibliotek, som jeg vet har planer om å gjøre noe for å rette opp dette misforholdet.

For et misforhold er det. Mens Senioruniversitet driver og inviterer folk til å snakke om nedlagte brannstasjoner i Bergen, eller en fransk statsministerkandidat, Eva Joly, som øyensynlig skal kaste glans over styret, forblir deres egen Nordahl Grieg en fjern tanke, mannen som var med på å frakte den norske gullbeholdningen til England, som ankom London i fortvilelse over hva som skjedde med hans folk. Der diktet han en krigslyrikk som var enestående, og hadde den vært skrevet på engelsk, ville den gjort ham verdensberømt. Han som med dirrende penn skrev «Horntonen lød!» da Hamsun gjorde narr av Carl von Ossietzky, fredsprisvinneren i Hitlers konsentrasjonsleir.

Alt dette er minner om Nordahl Grieg. Nederlaget om Pariserkommunen og kommunardopprøret er juvelen i dramatikken hans. Så vidt jeg erindrer, ble det spilt siste gang i 1994 med Sæverud i hovedrollen som den forræderiske Thiers i, han som slo ned oppstanden i Paris i 1871. Alt vevd sammen i Nordahls fantastiske utsagn til en kjær venninne at «ord, lys og musikk skal nå over hele teaterrummet og splintre det.» Rosetog, ja, og vers og våpen, som han skrev fra en skyttergrav i Spania under borgerkrigen.

Jeg var på kirkegården Père Lachaise i Paris midt på 1990-tallet der kommunardene ble stilt opp mot murveggen og skutt, kulehullene er fremdeles å se. Det var en rivende opplevelse. Thiers har også sitt gravkammer der, men det var lukket og låst.

– Hvorfor, spurte jeg en kirkegårdsarbeider.

– Monsieur, svarte han. – Vi har av og til prøvd å åpne det, men det blir øyeblikkelig vandalisert. Thiers er fremdeles en hatet mann, svarte han 125 år etter opprøret.

Ikke hos noen annen dikter er pisken som smeller blitt til virkelighet som hos Nordahl Grieg fra Hop.

Slo vekter og truet politi - må i fengsel

En 50 år gammel mann må sone etter to tilfeller av uprovosert vold.

Norge gjenåpnes lørdag klokken 16

Lørdag klokka 16.00 blir det en mer normal hverdag i Norge. Samfunnet gjenåpner omtrent for fullt.

To brudd for Aurora

Poenget mot Vipers kostet dyrt.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten