De siste månedene har vi vært vitne til den reneste inflasjonen av pressekonferanser. Både regjeringen og byrådene i de store byene kommer stort sett på riksdekkende TV også. I starten av koronapandemien var informasjonssuget stort. Både TV-kanalene og oss i mindre medier merket at interessen var nesten grenseløs.

I forrige uke var det i gang igjen. Smittesituasjonen i Bergen er på farlig høyt nivå. Hvis ikke utviklingen snus, kommer helsevesenet her vest til å knele ved juletider, ifølge prognosene vi blir presentert for. Det har vi skjønt. At det ikke utelukkende er koronaen i seg selv som skaper problemer, men at presset den påfører helsevesenet kan være ødeleggende, har vi også skjønt.

Før helgen presenterte byrådet i Bergen en ny lokal forskrift med svært inngripende tiltak.

Lørdag holdt de ny pressekonferanse, uten ett eneste nytt poeng, med unntak av smittetallet fra siste døgn. Det holder ikke. Da er terskelen for å holde pressekonferanse blitt altfor lav. Publikum blir holdt for narr.

Da byrådsleder Roger Valhammer, helsebyråd Beate Husa og fagsjef Trond Egil Hansen hadde ordet lørdag, brukte de enda en gang tiden på å innprente i oss at: «Nå er det alvor!» Vi, som følger med, har hørt det før. De som ikke har skjønt det ennå, følger i hvert fall ikke med på en pressekonferanse med byrådslederen i Bergen. De har for lengst trukket over på Facebook og mer eller mindre obskure nettsteder, der de uansett har bestemt seg for at våre politiske og medisinske ledere prater tull.

Å avholde orienteringer uten noe nytt å orientere om, kaster bare mer bensin på det konspirasjonsteoretiske bålet. Det er ingen av oss tjent med, hvis vi skal overvinne covid-19.

Da vi lærte fjellvettreglene, het det at det er ingen skam å snu. Hvis byrådet ikke har noe å melde, er det heller ingen skam å avlyse pressemøtene sine. Heller det enn å holde oppdatering uten noe å melde.