Vi har en naturkrise. Derfor er det synd at vi har et miljøparti som fjerner seg fra folk, og som dermed fort kan ende med å miste oppslutning og makt ved neste kommunevalg.
Det finnes mange gode grunner til å ha en restriktiv strandsonepolitikk i Bergen. I høringen om statens nye retningslinjer for strandsonen, ber byrådet staten om å overta en større del av styringen over vår kystlinje på bekostning av de lokale myndighetene.
Forslaget fra byrådet, som i øyeblikket har flertall blant bystyrepartiene, er å flytte Bergen fra sone 2 til sone 1. Sone 1 er samme strenge lovgivning som Oslofjord-kommunene, og å havne i denne er ensbetydende med at det blir vanskeligere her lokalt å gi dispensasjoner og utøve skjønn i enkeltsaker.
Byråd Eline Haakestad (MDG) legger ikke skjul på hva som er byrådets intensjoner. De vil innskrenke den lokale styringen på dette området og hindre at eksempelvis et fremtidig Høyre-byråd i å være mer løssluppen med dispensasjoner i strandsonen.
En flytebrygge som gjør livet enklere for sin eier, som ikke er til sjenanse for andre eller hindrer tilgang til sjøen, vil med dette ha mindre mulighet for å få en godkjenning. Mulighet til å se på enkeltsaker og bruke det man fortsatt kaller sunn fornuft, blir mindre.
Byrådspartene, ledet av Miljøpartiet De Grønne, mener at bevaring av den urørte strandsonen er for viktig til å overlates til velgerne og det lokale selvstyret, så de vil nå overføre denne makten til Oslo.
Vi mener det er en urovekkende utvikling hvis byrådet ønsker å bygge ned lokaldemokratiet i Bergen og gi seg selv mindre handlingsrom. I dag er det strandsonen, i morgen kan det være et annet område politikerne mener er for viktig til å overlates i hendene på lokale politikere og velgere.
Da ender man til slutt opp i en situasjon der man ikke trenger lokalpolitikere i det hele tatt, som KrFs Tor Andrè Ljosland påpeker i dag.
I lys av planene for nye bydelsstyrer er strandsone-forslaget enda merkeligere. I flere år har det Ap-ledede byrådet snakket om å styrke lokaldemokratiet og få det ut i bydelene. Så velger man å sende myndigheten, som burde gått til politikere med lokalkjennskap på bydelsnivå, over til de høye herrer i Oslo. Forstå det den som kan!