Kommunen har som målsetning å bygge 150 boliger for noen av byens mest vanskeligstilte i de kommende årene. Dette betyr blant annet at flere av byens rushavhengige får et tilbud om en tryggere bolig i et nytt miljø.
Dette er en god ide. Endelig får man bukt med hospitsene, elendige boforhold og rene ghetto-tendenser i de utsatte områdene i sentrale bydeler. Ute i de nye anleggene bygges godt tilrettelagte boliger, skreddersydd ulike brukergrupper som ønsker et bedre liv.
Slike boliger er et stort løft for brukergruppen. Men kan det også bli et løft for boligområdene der de plasseres?
LES OGSÅ: - Boliger for rusavhengige er det siste Råstølen trenger nå
Debatten har rast om boligprosjektet i Steinsvikkroken i Fanapostens kommentarfelt den siste uken. Liknende debatter er det alle de andre plassene der disse botiltakene planlegges.
Spørsmålet blir: Er det noe spesielt med Råstølen som gjør at dette området er mindre egnet enn andre nabolag?
Naboer, velforeninger, skoler og idrettslag i området sier et tydelig ja til dette. De peker på at Råstølen står midt oppi store oppvekstutfordringer. Området har vært et av Bergens største barneområder, og i fjor eksploderte antall U18-saker, det oppstod miljøer rundt Zinken Hopp og Lagunen der unge ungdommer ble trukket mot kriminalitet. Det har blitt varslet om salg og kjøp av rusmidler ved bybanestoppet på Råstølen.
Nærmiljøets ressurspersoner har tatt tak i disse problemene. Med stort engasjement fikk de startet opp ungdomsklubben Zinken for ett år siden, og bidro dermed til et sårt tiltrengt ungdomstilbud. Der kommunen hadde sviktet i å sikre sosial infrastruktur, ble det nærmiljøet som måtte reparere.
LES OGSÅ: – Bergen trenger spredt boligbygging for rusavhengige
Nå står nærmiljøet på barrikadene igjen, denne gang mot seks boliger for rusavhengige. De opplever planen som et tilbakeslag i arbeidet mot et tryggere oppvekstmiljø. Skrekkscenariet er at rusavhengige på vei til boligene vil kontakte ungdomsmiljøet ved bybanestoppet og trekke dem til seg.
Hvor reell er faren for at botiltaket fører til økning i salg av rusmidler ved bybanestoppet på Råstølen? Vi vet ikke. Seksjonssjef Trond Stigen i kommunen mener den er forsvinnende liten. Naboene mener den er stor.
En ting som virker klart, er at det ville være lurt av kommunen å adressere dette temaet og imøtekomme bekymringene i nærområdet. Videre må kommunen komme i bedre dialog med nærmiljøet, for når en side ikke anerkjenner det den andre siden opplever som et problem, blir det vanskelig å ha en fornuftig samtale.
En annen side av saken er eventuelle negative konsekvenser for de aller nærmeste naboene, men her kan vi ikke se at denne saken skiller seg vesentlig fra tilsvarende tiltak som er under planlegging i for eksempel Nyhavn og Petedalsmyra.
Det kan godt være at et stort og ressursterkt nærmiljø som Råstølen må tåle å huse noen av kommunans aller mest vanskeligstilte. Men på vei dit må kommunen tørre å ta en ærlig diskusjon om eventuelle konsekvenser som naboer bekymrer seg for. Den diskusjonen har de så langt skygget unna.