Det vakte stor oppsikt forleden, da Fanaposten kunne melde om at store mengder avfall var dumpet på parkeringsplassen ved Fanaseter.

Mange spurte seg hvordan slikt kunne skje, og på nettet gikk spekulasjonene vilt om hvem det kunne være som sto bak. Alt fra studenter til østeuropeiske bygningsarbeidere var "selvsagte" skyldige.

Vi kunne med fordel blitt flinkere, alle sammen, til å spekulere mindre og å kjefte litt mer.

Litt av grunnen til at folk kaster boss på gaten, dumper kloakken fra bobilen i et tilfeldig bekkalokk og kaster fra seg ting i naturen er nettopp at risikoen for å bli stoppet eller tilsnakket er altfor liten.

Den DNS-aktuelle forfatteren Stig Holmaas sa en gang at kjeftekjerringene var de viktigste barneoppdragerne han visste om. Sladrekjerringene er lovbrytere, men kjeftekjerringene er gode, var hans mantra.

Kanskje vi alle sammen kunne skape et bedre miljø gjennom å kjefte litt mer på hverandre?

For det er vel ingen tvil om at om det blir mindre drit i naturen, færre som parkerer på to eller tre parkeringsplasser om gangen eller kjører mot vikeplikten, blir verden et litt bedre sted, selv om vi kanskje må kjefte litt for å oppnå det?

Bir innfører stadig flere steder løsninger der beboere betaler for hver bosstømming. Det kan gjøre det enda mer fristende å benytte "løsninger" som den på Fanaseter, enten det gjelder bygningsavfall eller helt vanlig boss fra under vasken. Det er synd.

Men det fratar likefullt ingen skyld fra dem som lusker rundt hushjørnene med bossekker noen som helst skyld. Lite er så irriterende som å leie konteiner, for så å oppleve at halve nabolaget kaster sitt eget drit i den.

Så derfor; ser du noen kaste sin rustne sykkel der den ikke skal være, si i fra til vedkommende, ikke klag til en tilfeldig nabo eller til Facebook.

Alle har en kjeftekjerring i magen. Det er bare å slippe henne ut.