I dagens avis kan du lese om foreldrene i nabolaget på Tveiterås som tok grep og laget sin egen lekeplass. Dette er et strålende eksempel på privat initiativ for å skape sosiale møteplasser og hyggelige omgivelser der man bor - for både store og små.

Suzanne Duus Wickmann har selv vokst opp på Tveiterås, og er nå glad for at hun har kunnet etablere seg i det samme området. Den enorme fortettingen i området har tiltrukket seg mange andre småbarnsfamilier, som har slått seg ned i Paradis-området. Fortettingen har gang på gang skapt debatt, og verken utbyggingen eller debatten er over. Kritikken mot den massive utbyggingen har etter hvert stilnet, men konsekvensene av utbyggingen er fremdeles en varm potet. Temaet som går igjen nå er mangelen steder for lek, rekreasjon og møteplasser, og det var her Suzanne Duus Wickmann valgte å ta saken i egne hender.

Nabolaget har en tradisjon for å fikse det de trenger på egenhånd, og med god hjelp fra familie, venner og nabolag, samt generøse private bidragsytere har det vokst frem en så og si fullverdig lekeplass. Nå mangler det bare å skaffe penger til et skikkelig underlag i form av et gummidekke på lekeplassen. Vi er ikke i tvil om at det driftige nabolaget fikser det også.

Men vi må bare stille spørsmålet; Er dette en oppgave nabolaget skal fikse selv? Vi har ikke tall på hvor mange flotte prospekter vi har sett i forbindelse med fortettingen som har skjedd i Fana og Ytrebygda de siste ti årene. I prosjekteringsfasen når politikerne skal overbevises om å si ja, og ikke minst når boligprosjektene skal selges, skapes det flotte prospekter som viser boligdrømmen til mange. Når byggearbeiderne har ryddet bort verktøyet, og forlatt stedet, og folk flytter inn - er kanskje ikke alt slik det ble fremstilt.

I dette tilfellet viser Suzanne Duus Wickmann og naboene at man faktisk kan ta tak i eget bomiljø, og gjøre noe for å forbedre det. Men med alle de pengene utbyggerne tjener på å få bygge og selge disse boligene, burde det faktisk blitt stilt krav fra myndighetene om at det også lages steder for lek, rekreasjon og møteplasser. Noen utbyggere gjør dette, mens andre ikke gjør det. Nå er ikke nødvendigvis det bare utbyggernes feil, men like mye byråkratene og politikerne som har gitt sitt samtykke til de mange store prosjektene, uten å ha en tanke for at folk ikke bare skal bo, de skal også leve her.