Mandag ettermiddag kom meldingen om at en person hadde gått igjennom isen på Bahusvatnet. Meldingene fra politiet viste tidlig at dette var en alvorlig hendelse. Dødsfallet ble bekreftet senere samme kveld. Da politiet offentliggjorde at det var Kurt Oddekalv som var gått bort, var det som om hele byen mistet en venn.

Kurt Oddekalv var ikke alltid like populær hos dem han snakket med eller om, men det var heller ikke meningen. Han hadde et engasjement som overgikk selv de fleste bergensere, og uansett hvor forberedt du var før et møte med ham, måtte du regne med at han kunne snakke deg rundt.

Han hadde et kunnskapsnivå alle måtte respektere, men også en væremåte som gjorde at også evige meningsmotstandere kunne like ham. Han oppnådde mer på sine 63 år på denne kloden enn de fleste hadde klart på det dobbelte av tiden, og han nådde ut til fantastisk mange mennesker.

Etter at Fanaposten omtalte dødsfallet mandag kveld, har nettsiden og Facebook-siden vår nesten tatt fyr. Kjærligheten til Kurt Oddekalv er både imponerende og rørende. Betegnende for både hjertene og kommentarene er at dette var en mann vi alle hadde et forhold til. Også de som aldri møtte ham respekterte miljøkrigeren for det han sto for.

I dagene etterpå har vi fått vite mer om hva som skjedde da han gikk bort, at han døde i forsøket på å redde en hund. Han mistet livet mens han jobbet for noe han trodde på.

Engasjementet hans død har skapt, overgås vel nesten bare av den intense drivkraften Kurten selv hadde da han levde.

Livsverket hans, Norges Miljøvernforbund, lever videre og hans ånd vil alltid være blant oss. Ingen som møtte ham vil noen gang glemme Kurt Oddekalv. Vi vil heller ikke glemme sjokket da vi fikk høre at han var borte.

Kurten var som en egen naturkraft, som aldri skulle forsvinne. Derfor engasjerte han oss alle, også ved sin bortgang.