– Nå kommer den store haien og tar deg til fange, roper instruktør Thea Wiig, som veiver med armene i det hun løper mot barna.
En flokk seksåringer med parykker, spraglete kjoler og tryllestaver løper det de kan. Og ler så mye at det sakker dem ned i flukten.
Thea Wiig er instruktør fra Vestlandske Teatersenter. Bergen kommune bruker dem for å aktivisere de som ikke er bortreist i vinterferien. Teaterspirene skal både danse, synge og leke i en fantasiskapt eventyrskog i lokalene til Ytrebygda kultursenter.
– Teater handler om kreativitet. Vi tar forskjellige dyr og figurer fra eventyr og skaper situasjoner der ungene kan utforske fantasier, sier Thea Wiig til Fanaposten.
Fri flyt
– Kreativitet er nøkkelen her i livet. Det skal være lov å være fri, leken og annerledes. Vi ønsker at ungene skal få prøve ulike sider av karakterer. Med enkle grep kan vi lage forskjellige rom og stemninger der barna kan slippe kreativiteten løs, sier Wiig.
På få kvadratmeter skaper teaterkurset alle slags verdener en kan tenke seg. Havfruer og prinsesseslott endres fort til tropenatt i en skummel jungel. Kassegitar, sang og dans er det også plass til.
– Her i denne korridoren skaper vi en bit av tropisk jungel, fylt med slanger og farlige dyr. Litt lenger borte har vi en rottehule. Vi jobber med stedsbasert teater og varierer hele tiden hvilken verden vi leker oss med. Du vet, det er kort konsentrasjon på små unger, så vi må være på hele tiden, sier Wiig og smiler.
Snipp, snapp, smute
Instruktørene skrur av taklyset på musikkrommet. Men egentlig gikk strømmen på slottet og barna tar de nye kommandoene på strak arm og fortsetter leken i det mørke slottet.
– Men neste dag så..., sier Wiig, som skrur på lyset igjen og geleider alle videre til neste fase på slottet.
Ikke lenge etter tramper Wiig tungt og taktfast med beina på gulvet, og med en mørk stemme har hun forvandlet seg til et monster. Sketsjer, bomgjemsel og litt folkemusikk er det også plass til. På slutten av dagen får instruktørene være publikum når ungene viser en egenskapt historie.
– Og snipp, snapp, smute, så var eventyret ute, kommer det i kor, med talefeil, fra jentene som fikk avslutte forestillingen.