Frykten for å bli kalt en snitcher er noe mange barn og unge bærer med seg hver eneste dag.
– Snitchere blir møtt med trusler og utestenging. Det er skapt en fryktkultur som er blitt en stor utfordring for alle som ønsker å hjelpe barn og unge.
Det sier Jan Fredrik Oddekalv, miljøkoordinator ved Slåtthaug videregående skole.
Snitche-kulturen er et av temaene som står på dagsorden under det årlige Moby-seminaret i oktober. Der samles fagpersoner som jobber med barn og unge for å dele kunnskap og erfaringer, samt å diskutere hvordan de skal bli i bedre stand til å hjelpe.
Nasjonal utfordring
Snitching er blitt en stor utfordring for de som jobber med å hjelpe barn og unge i hverdagen, og det er ikke bare et lokalt problem.
– Snitche-kulturen er en utfordring over hele landet. Barn og unge unnlater å fortelle voksne om ting som er vanskelige for dem selv eller deres venner, av frykt for å bli oppfattet som snitchere, sier helsesykepleier Trude Vie Ytrearne ved Slåtthaug vgs.
Sladring og snitching
Snitching betyr tysting, og stammer opprinnelig fra kriminelle miljøer. Alle kjenner til sladring, men det er regnet for å være en mildere problemstilling.
Dette er snitche-kulturen som sprer frykt blant barn og unge.
– Fryktkultur er blitt en stor utfordring for alle som ønsker å hjelpe barn og unge, sier miljøkoordinator Jan Fredrik Oddekalv.
– Sladring har vi alle vokst opp med. Men blir du kalt for en snitch, så er du helt nederst i haugen. Ingen vil være med en snitcher og du blir utestengt. Det er vanskelig, for de fleste har et behov og et ønske om å være inkludert i et fellesskap, sier Jan Fredrik Oddekalv.
Det trygge fellesskapet
Zakaria Walle Abada (19) og Helena Hagen Røttingen (17) er begge elever ved Slåtthaug vgs. De kjenner godt til snitche-kulturen og hvordan selvjustisen i barne- og ungdomsmiljøet fungerer.
– Er man en snitcher så kan man fort bli truet med juling. I verste fall man kan bli banket opp, og man blir holdt utenfor det å henge med gjengene og man blir for eksempel ikke invitert på fest. Ingen vil være med en snitcher, forteller Zakaria Walle Abada (19).
Ungdom søker trygghet og samhold i større vennegjenger, men ungdommene innad i en stor gjeng er ikke nødvendigvis nære venner. – I de mindre gjengene er man tettere venner. Men mange vil være en del av større gjenger for da blir man invitert på fester og får være med der hvor det skjer, forteller Helena.
– Gjengene er også med på å skape en trygghet for mange. Er man i en gjeng, er man en del av et større fellesskap - noen har ryggen din, sier Zakaria.
Handler om respekt
Hva er så grunnen til at det har hardnet til blant barn og unge? Zakaria mener det handler om et krav om respekt, kombinert med et økende press via sosiale medier.
– Dersom noen slenger noe dritt om noen på for eksempel sosiale medier, må du ta igjen for å ikke miste respekt. Da blir det nesten et krav fra andre både i gjengen og i sosiale medier om at du må ta igjen, og vise at du ikke finner deg i å bli disset. Dette kan føre til at det blir avtalt slåsskamper for at det skal gjøres opp, forteller han.
Setter andre i fare
Det finnes flere eksempler på at frykten for å bli stemplet som «snitchere» har satt liv og helse i fare.
– Jeg var på en fest hvor en jente hadde kollapset. Da jeg ville ringe ambulansen, kom venninnene og sa «nei, nei jeg måtte ikke gjøre det for foreldrene vet ikke at hun drikker». Da spurte jeg dem om det er bedre at hun dør enn at foreldrene er sur på henne i en uke! Det gikk heldigvis bra, men det kunne endt mye verre. Jeg vil ikke nøle med å tilkalle hjelp dersom jeg skulle oppleve noe lignende igjen, forteller Zakaria.
Miljøarbeider ved Sandsli vgs, Ronny Fremstad, mener dette er et godt eksempel på at snitche-kulturen kan skape store utfordringer i hverdagen.
– Det er ikke uvanlig at politi og ambulansepersonell møter denne holdningen blant unge når de blir tilkalt for å hjelpe bevisstløse personer på fest. Dersom de ikke får vite hva personene har fått i seg, kan liv i verste fall gå tapt. Ungdommene må forstå at det er forskjell på å snitche og det å si fra om noe som er galt, sier Ronny Fremstad.
– Det kan være straffbart å ikke «snitche»
Kan ikke hjelpe
Oppgaven til miljøkoordinatorene og helsesykepleierne ved de videregående skolene er å bistå og hjelpe de elever som har behov for det. Men de opplever at snitche-kulturen setter effektive sperrer for dem.
– Hvordan kan vi hjelpe dersom ingen forteller oss at noe er galt? Det er ikke galt å fortelle oss at en god venn har problemer og trenger hjelp. Ved å ikke fortelle, kan det faktisk gå skikkelig galt sier Jan Fredrik Oddekalv.
Oddekalv og helsesykepleier Trude Vie Ytrearne har forebyggende foredrag om snitche-begrepet for alle elevene på vg1 hvert skoleår.
Det er ikke bare blant ungdom selvjustisen rundt snitching er rådende.
- Foreldre har ikke peiling
Barn ned i 10-12 års alderen blir frastjålet verdisaker som mobiltelefoner og merkeklær. Men de våger ikke fortelle om dette hjemme, av frykt for å bli kalt for en snitcher og følgende det har. Derfor forteller de gjerne hjemme at de har mistet gjenstanden, fremfor å si at de er blitt utsatt for et ran.
– Mange foreldre har ikke peiling på hva som foregår. Mange barn og unge blir skremt til taushet, og derfor ser vi et behov for å sette dette på dagsorden, sier Oddekalv.
– Vi ser jo at det hardner til i samfunnet generelt. Jeg har bakgrunn fra kriminalomsorgen, og der var tysting noe man gjorde for egen vinning i form av at man tystet på andre for å få mindre straff. At barn og unge lever med frykt for at noe skal skje om de forteller om ting som ikke er bra, er ikke greit, sier Ronny Fremstad.
Handler om selvtillit
Zakaria Walle Abada og Helena Hagen Røttingen er to ungdommer som er fulle av selvtillit, og som ikke frykter å bli satt utenfor.
– Om noen sier noe om meg, så bryr jeg meg ikke. Jeg er ikke usikker på meg selv. Jeg tror det er mennesker som har behov for å hevde seg og vise seg frem som gjerne tyr til vold, trusler og oppsøker bråk for å tøffe seg. Det er mennesker som ikke har det så bra med seg selv. I min gjeng bryr vi oss om hverandre, og jeg kommer alltid til å si fra for å hjelpe en kompis, selv om det oppfattes som å snitche, sier Zakaria.
For mange handler det i dag om status og bli invitert på fester og være med i «det gode selskap».
– Det er helt klart status å ha en stor, pen og kul vennegjeng. Det er i alle fall det folk tror, og mange tror de er bedre enn alle andre. Alle er jo fin slik som de er. Jeg var selv i en mindre gruppe i en stor gjeng tidligere. Men nå holder jeg meg til få venner. Det er mye enklere, og vi får et tettere og tryggere vennskap. Det er sinnsykt mye tull i de store gjengene, og det vil jeg ikke være en del av, sier Helena.
Må snu trenden
Miljøarbeiderne og helsesykepleieren er opptatt av å få ut informasjon og kunnskap om at det er viktig å bry seg om hverandre. Der passer ikke snitche-kulturen inn.
– Det er forskjell på Zakaria og Helena som tør å stå for den de er, kontra ungdommer som er villige til å strekke sine egne grenser for å få innpass og aksept. Vi må snu trenden, og få barn og unge til å forstå at det er forskjell på å snitche og det å bry seg om hverandre. Samtidig oppfordrer vi foresatte til å snakke med sine håpefulle om snitching, sier Jan Fredrik Oddekalv.