fanaposten.no

Foto: Bergen bibliotek/Terje Bringsvor Nilsen

Ute raste krigen. Med seg inn i klasserommet hadde lærer Lars en kommende juleklassiker

Den enkle poesien til Jakob Sande traff Lars Søraas så han ble komponist for en dag. Hans eneste komposisjon skulle bli en nasjonal skatt; vår kanskje mest populære julesang.

Folk i Fana · Publisert 13:45, 5 des 2019

Denne artikkelen stod første gang på trykk 11. desember 2012. Den publiseres på nytt, til glede for nye lesere.

Det nærmer seg jul i 1944. I et iskaldt klasserom på Fridalen skole kommer musikklærer Lars Søraas inn til jenteklassen sin. Jentene gleder seg. Musikktimene med Søraas er de kjekkeste timene de har. Og denne timen skal vise seg å bli enda kjekkere enn vanlig. Læreren har med seg noe helt spesielt, og han er minst like spent som elevene.

I verden utenfor raser krigen. Året 1944 har vært et av de verste i Bergens historie. Byen har blitt rammet av store katastrofer som bombingen av Holen skole og eksplosjonen på Vågen. Mange bergensere, deriblant svært mange barn, er blant ofrene.

Musikklæreren med opphav på Sørås i Fana, har selv fått kjenne krigen på kroppen. Han har opplevd å se sin skole, Sydneshaugen, bli rekvirert av tyskerne. Han har sett lærerkolleger bli fengslet og henrettet av Gestapo. Ved to anledninger har Søraas selv blitt arrestert. Han har blitt sendt til fangeleiren på Grini og deportert for en kortere periode. Nå er han satt fri og får fortsette sin lærergjerning. Men undervisningen må skje på kveldstid, i fremmede lokaler.

Legendarisk

Thora Lotsberg var en av dem som satt i klasserommet denne kvelden. I Norvall Skreiens biografi om far og sønn Lars Søraas, forteller hun om denne spesielle dagen, da Søraas kom inn i rommet med et noteark i hånden.

– Søraas kunne fortelle at han hadde et fint juledikt han hadde satt melodi til, både første- og andrestemme. Han var spent på hvordan melodien ville høres ut når den ble sunget av et helt kor, sier hun.

Den sangelskende Søraas var nærmest en legende i Bergen på denne tiden. Før krigen hadde han gjort seg bemerket både som lærer og kordirigent, og han videreførte farens arbeid ved å gi ut sangbok for skoleverket. Under krigen tok han på seg rollen som gledesspreder i en tung tid. Gjennom sangen gjorde han det han kunne for å løfte humøret til sine omgivelser.

«Den aller sterkaste opplevinga som songelskar hadde han i Bergen kretsfengsel 1. juledag 1940» skriver Oddgeir Bruaset i boken «Det lyser i stille grender».

«I ei årrekkje hadde han saman med songarane i Ynglingeforeningen kvar juledag troppa opp i fengselet for å syngje julesongar for dei innsette, og krigen skulle ikkje hindra dei i å føre denne tradisjonen vidare. Dei visste at fleire av fangane var dødsdømde, og at dette var siste gongen dei ville få høyre juletonar lyde. Så sette songarane i, med våpena til tyske vaktpostar retta mot seg.»

Selv tyske fangevoktere kunne ikke stoppe de stolte røstene utenfor fengselet, ledet an i sang av Søraas.

«Stunda var vanvittig, grotesk. Men aldri før hadde mennene sunge varmare og meir kjenslefylt enn då. Tårene trilla nedover kinna på både fangar og songarar. Men då koret stemde i med «Deilig er jorden», brast det. Det vart for sterkt.» skriver Bruaset.

Fem vers

Kontrasten er stor til den varme sommerdagen i 1931, da 25 år gamle Jakob Sande satt i skyggen av en stikkelsbærbusk og strevde med et dikt han hadde lovet å levere til juleheftet «Jul i Sunnfjord». Det ferdige resultatet fikk navnet «Julekveld». En enkel skildring av juleevangeliet, sett med et barnslig blikk.

Sande var sånn passe fornøyd:

Det lyser i stille grender

Av tindrande ljos i kveld

Og tusunde barnehender

Mot himmelen Ljosi held

Slik lød det første av i alt fem vers Sande diktet. Og utover i diktet beveget han seg fra våre hjemlige grender til Betlehem, der det lille Jesusbarnet lå med «høy til pute» og «gret på si ringe seng». Det femte verset forkastet han, fordi han ganske enkelt syntes det var for dårlig. Først mange år senere, da sangen var blitt allemannseie, innså almuen at Sande tok feil. Det femte verset fortjente sin plass i sangen. Uansett: Julediktet ble levert, og Sande fortsatte sin dikterkarriere uten å ofre det en tanke.

Nå var det ikke slik at omverdenen delte Sandes egen misnøye med diktet. Diktet ble tonesatt flere ganger før Lars Søraas fikk snusen i det, blant annet av en lærer ved navn Lars Stubhaug. Det stod å finne i mange barneblader og julenumre av aviser i årene etterpå.

Det var nok i et slikt barneblad at Lars Søraas første gang kom over dette populære diktet. Han hadde mange jern i ilden, som lærer, kordirigent og sangbokforfatter. Men komponist var han ikke. Det skulle imidlertid det enkle, effektfulle julediktet til Sande gjøre noe med.

Lars Søraas D.Y

Lars Søraas d.y.(20. mars 1887 – 1. april 1976) var en norsk lærer, sanger, kordirigent, organist og komponist fra Bergen.

Han førte videre arbeidet til faren, Lars Søraas d.e., med Lars Søraas Skulesongbok. Han stod bak mange av de seneste utgavene. Lars Søraas d.y. dirigerte mange kor.

I NRK ledet han sangprogrammet Syng med oss. En kjenner bare til en komposisjon av Lars Søraas d.y.: Melodien til Jakob Sande sin julesang Det lyser i stille grender.

Ingen vet hvor

Det har som kjent blitt skrevet bøker om både Lars Søraas og om «Det lyser i stille grender», men ingen har helt gitt svaret på akkurat hvordan sangen dukket opp i hodet til Søraas. Om han laget melodien straks han så diktet eller senere, er også et åpent spørsmål.

Trolig ble diktet skrevet ved pianoet i stuen hjemme i Brattlien. Det var i hvert fall her han satt når han harmoniserte melodier, noe han gjorde ofte.

Da sangen var skrevet, var jenteklassen fra Sydneshaugen de første som skulle få høre den. Med seg inn i klasserommet denne høstkvelden i 1944, hadde Søraas også et løfte. Hvis det lød bra, lovet han at klassen skulle få fremføre den nye sangen hans under skolegudstjenesten noen uker senere.

Elevene måtte skrive ned ordene selv på det de hadde igjen av kladdepapir. De hadde ikke noe instrument til å hjelpe seg med, og sangen ble lært strofe for strofe ved at Søraas sang sin strofe og jentene gjentok, minnes Thora Lotsberg.

– Smilet til Søraas ble bredere og bredere. Til slutt stod han bare der og strålte. Sangen gikk rett til hjertet hos oss som hadde glede av å høre den for første gang, sier hun.

Søraas holdt løftet sitt, og noen uker senere fikk jenteklassen urfremføre sangen under skolegudstjenesten i Johanneskirken.

Jakob Sandes originaldikt.

Viktig inspirator

Selv om han aldri fulgte opp med noen ny melodi, etterlot Lars Søraas seg så mye inspirasjon, at mange av sangelevene hans selv endte opp som musikklærere, sangere og pianister. En av dem, Else Vedeler, har vært pianolærer i alle år, og mener fortsatt at Søraas var den kanskje viktigste inspiratoren for henne.

– Søraas var bare fantastisk. Han var en inspirerende og god lærer, og vi gledet oss alltid til timene hans. Når vi i dag kommer sammen, er det alltid de sangene Søraas lærte oss som blir hentet frem. Det lyser i stille grender synger vi også. Den er jo bare så flott. Og så må jeg si at de guttene som ofte satt og tullet seg i timene hans, senere ble de som var ivrigst på å synge disse sangene, sier hun.

Venninnen Rita Hermanrud fra Paradis er helt enig. Sammen med Vedeler hadde hun Søraas som sanglærer i årene fra 1947-1949.

– For meg var han bare musikklæreren, men en svært god en som sådan. Timene hans var de klart kjekkeste vi hadde, og han var både entusiastisk og inspirerende. Men det var først etterpå at jeg oppdaget hvilken storhet han var, forteller hun.

Lang ferd

Sangen som ble tatt inn i klasserommet høstkvelden i 1944, skulle bruke tid på å bli allemannseie. Først i 1948 kom den første gang i trykt utgave i Søraas egen skolesangbok. Da han skulle innhente tillatelse fra Jakob Sande, husket ikke dikteren å ha skrevet denne teksten.

«Ein eller annan Søraas ringte meg og sa at han hadde sett tone til eit juledikt han påstod at eg hadde skrive», fortalte Sande til sin hybelboer etterpå, ifølge Bruasets bok.

«Men så tok han til å lese frå det, og brått kom orda strøymande fram i minnet. Eg las for han kvart eit ord, alle versa til endes» fortsatte han.

Så tok sangen fatt på sin ferd ut til det brede lag av befolkningen. Da Sissel Kyrkjebø ga ut sin storselgende juleplate «Glade jul», var sangen allerede så klassisk at utgiveren gikk ut fra at det var en tradisjonell melodi fra tidligere tider. Søraas-navnet ble strøket og erstattet med benevnelsen «trad». I dag er feilen rettet opp, og «Det lyser i stille grender» blir nå utgitt i stadig nye versjoner med riktige opphavsmenn; tekst av Jakob Sande og musikk Lars Søraas d.y..

Kilder: 

Oddgeir Bruaset: Det lyser i stille grender (Genesis forlag 2009).

Norvall Skreien: Far og sønn Lars Søraas. (Lunde forlag 2005)

Byrådskrise i Bergen

Flertallet i bystyret i Bergen har ikke lenger tillit til skolebyråd Linn Kristin Engø (Ap). Det kan føre til at byrådet går av.

Leder: Kulturell skjenking

Lagunen kino har søkt om alminnelig skjenkebevilling, men ligger nå an til å få et nei. Det kommer frem av innstillingen til byrådssaken som skal...

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten