fanaposten.no

Per Aam stod for en av de sterkeste prestasjonene i Fana ILs historie da han tok bronse på 100 meter i NM i Haugesund 1965. Foto: Tormod Valaker

Sprinteren som gikk bort

Per Aam, Fanas elitesprinter, er nylig gått bort. Dette intervjuet er laget med ham til Fana ILs 100-årsbok, som kommer ut neste år. Dette er lagets honnør til en stor utøver.

Folk i Fana · Publisert 18:00, 7 okt 2018

Per Aam stod for en av de sterkeste prestasjonene i lagets historie da han tok bronse på 100 meter i NM i Haugesund 1965. Han debuterte på landslaget mot Sverige samme år og løp 2. etappe på 4x100 meter.

– Ole B. Skarstein vant NM foran Richard Simonsen, begge fikk notert 10,4. Jeg løp på 10,5, dessverre i litt for mye medvind. Til gjengjeld bøttet det ned, og banen var tung og dårlig, forteller han. De personlige rekordene var glimrende 1960-talls prestasjoner med 10,8 og 22,1.

Oppdaget av 17. mai-komiteen

Hvordan ble du oppdaget?

– Det var det 17. mai- komiteen på Traverbanen som gjorde. Der hadde vi leker hvert år, og Einar Gjerde og Odd Listøen i arrangementskomiteen fulgte nøye med, humrer Per Aam, i dag en duggfrisk pensjonist etter et langt karriereløp innen bank. Han er født i 1942, var minstemann i klassen på Midtun barneskole, men raskest av alle. Det første møtet med Fana var turneren.

– Det er min faste overbevisning at alle idrettsutøvere bør begynne med turn. Slik lærer de seg kroppsbeherskelse og balansekunst, sier han.

Per Aam spilte fotball både på småguttelag og guttelag på tidlig 50-tall med Sverre Sæthre som trener. Så dukket Arild Takvam opp.

– Han organiserte alt og alle og laget sine egne gutteklubber rundt omkring. Der Arild var, var det godt å være. Jeg husker han meldte meg på i langrenn og kombinert på Fløyen. Vi var med på alt, ski, orientering, fotball og friidrett. I dag er avstanden mellom gruppene mye større. Noe går også tapt i en slik utvikling, ikke minst nærhet.

– Den gang var Fana ett idrettslag hvor alle kjente alle og var opptatt av hverandres prestasjoner. Jeg husker John Sletten startet med volleyball på mosjonsnivå for voksne gutter og på tvers av gruppene.

– Jeg minnes også at friidrettsgruppen med Arild Takvam i spissen stilte med blomster på Nesttun stasjon da Jorunn Christensen ble norgesmester første gang i 1958. Hun ble hyllet av masse mennesker med ordfører Berstad i spissen. Det hadde ikke skjedd i dag, og i hvert fall ikke på for lengst nedlagte Nesttun stasjon, ler han.

De første piggskoene fikk han som tenåring fra Nils Nilsen på NEFA.

– Drangesko med pigg og lærsåle. Da var jeg stolt, sier han.

Skrelte poteter
fra Svartehavet til Argentina

Han dro til sjøs våren 1958 på Reksten, og skrelte poteter fra Svartehavet til Argentina og hadde ansvaret for offisersmessen. Da han kom tilbake, var det friidrettsgruppen og sprint som gjaldt.

– Jeg kom med for alvor da jeg var ferdig i militæret i 1963. Vi var opptatt av å blåse liv igjen i gruppen. Vi sprintere trente oss selv med nå avdøde Alex Wisnes i kulissene. Han stod for kretstrening to ganger i uken. Helgene var vi alltid på Skansemyren eller Krohnsminde og trente sammen med de andre klubbene. Det var et godt friidrettsmiljø, og Bergen og Hordaland fikk fram mange lokale utøvere på landstoppen.

Hvordan organiserte dere lagsarbeidet?

– Jeg husker at Arild og jeg var i hvelvet til tidligere formann i gruppen, Jan Midthun, sjef i daværende Bergens Privatbank på Nesttun, og fant fram gamle papirer og protokoller. På den måten klarte vi å reorganisere. Vi kom også i gang med systematisk trening på Hop skole vinterstid.

Et godt kameratskap

Tok du godt nok vare på ditt eget talent?

– Jeg satset seriøst i årene midt på 1960-tallet. Da trente jeg fem-sju ganger i uken, i tillegg til full jobb i banken. Talentet var der, og jeg var rask og stod distansen, men var ikke så begeistret for 200 meter. Det at jeg ble trener for Fana-jentene, kostet meg ikke min egen karriere, for alt var fylt med glede, men det spilte kanskje inn.

– Slik det gode kameratskapet og turer med friidrettsgjengen gjorde. Hvis ikke det sosiale er på plass, får du ikke fram maks resultater. Jeg hadde en gammel Folkevogn som vi reiste rundt og som kvikke Annlaug Drange døpte for Olga. Det sosiale var vel så viktig for meg, sier han. Vi er helt sikker på at medløperne Harald Lyngtun og Bjørn Dyngeland nikker bifallende.

Resultatene var det i hvert ingen grunn til å klage på. Fana hadde stafettlag i NM på Krohnsminde i 1961, og spreke Ole Berg, John Egil Lilletvedt, Johan Frønsdal og Per Aam benyttet anledningen til å senke kretsrekorden til 45,4.

Selv deltok han i NM for siste gang da Fana stadion åpnet i 1969. Da ble det med forsøksheatet på 100 meter. Det ble hans siste stevne.

Ga du deg for tidlig?

– Nei, det var en dyd av nødvendighet. Jeg slet med stram muskulatur, som gjorde at jeg ofte pådro meg strekkskader bak. Jeg var blant annet uttatt til innendørs- landskamp mot Sverige i 1966, men måtte melde forfall av samme grunn.

Første fra Hordaland på kvinnelandslaget

Så kom jentene for fullt og skapte sin egen gullæra i klubbens historie. Per Aam var med å få fram de store jentenavnene i Fana som trener og med Dag Rasmussen som primus administrator.

Aagot Albrecht (senere Rasmussen) var den første kvinnen fra Hordaland som ble tatt ut på landslaget. Det var i 1968, og hun ble nummer fire i høyde i landskamp mot Danmark i Grenå. Ett av de største jentenavnene var Valborg Isaksen som tok sølv i i junior-NM året etter.

Per Aam var trener fram til rundt 1980 og fikk være med på de mange stafettriumfene som Fana-jentene stod for. Han fikk oppleve norsktopper som Ina Garvik, Marianne Pedersen, Annlaug Drange, Siri Bjelland- Johannessen og Aagot Rasmussen blant mange gode navn.

Idrettsinteressen er fortsatt på topp, og siden 2000 har han vært engasjert i Bergens Turnforening som leder og med yndlingsgeskjeften statistikkføring. Han var friidrettsdommer og var administrativ leder for Europacupene på Fana Stadion i 2009 og 2010.

Per Aam har Fanas hederstegn.

Miljødirektoratet anbefaler å si nei til Ådland-boliger

Miljødirektoratet anbefaler å si nei til nullutslippsboligene på Ådland.

Æres den som æres bør!

Vi kommer til å savne Jan Røshol og er lei oss for at han ikke lenger er vår dirigent!

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten