fanaposten.no

En hyllest til Hans Nielsen Hauge

Les Geir Møllers ord i anledning Hauge-jubileet.

Folk i Fana · Publisert 09:00, 3 apr 2021

3. april er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Geir Møller fra Fana og Ytrebygda KrF har skrevet denne artikkelen om hans liv og virke.

Hans Nielsen Hauge var en forretningsmann før sin tid, som gjennom sin kristne tro trodde på et bærekraftig næringsliv i et solidarisk samfunn. I Bergen drev Hauge med kjøpmannsvirksomhet. Vi trenger mer av Hauges entusiasme og skaperånd i næringslivet.

3. april i år er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født på Rolvsøy i Fredrikstad kommune. Det er i dag tydelige spor i Norge etter Hans Nielsen Hauges virke.

Hauge mente at et kristent samfunn skulle være et fellesskap av likestilte og likeverdige mennesker. I sine skrifter har Hauge vært opptatt av at samspillet mellom forskjellige yrker skulle tjene helheten i samfunnet. Ingen skal behøve å tigge, lide nød eller være uten arbeid, men alle skulle ha nok å gjøre.

Hauges samfunnsvisjon var solidarisk, samtidig som han vektla individet. Han står som et lysende eksempel i norsk historie på mulighetene for positiv samfunnsforvandling som ligger i de kristne grunnverdiene, når de etterleves i praksis. Og det er faktisk mulig å mene at Hauge i praksis var en foregangsmann for velferdssamfunnet Norge.

I en tid med liten sosial mobilitet i Norge, var det ikke underlig at Hauge hadde appell hos dem han møtte. Det var noe frigjørende og myndiggjørende ved Hauges budskap. Bevegelsen han skapte ga mennesker håp om en bedre fremtid.

Hauge la vekt på alles personlige ansvar for å bruke sine evner og talenter i det godes tjeneste. Til sammen skapte dette en endring i mentaliteten til store deler av folket som var viktig i demokratiseringen av Norge på 1800-tallet. Myndiggjøring gjennom kunnskap er fremdeles en viktig del av internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid, så her kan vi trygt si at Hauge var langt forut for sin tid.

Det var viktig for Hauge at vanlige folk skulle kunne lese oppbyggelig litteratur på egenhånd. Han utfordret embetsstandens kunnskapsmonopol, gjennom å skrive en rekke bøker og trykke disse i stort opplag på egne trykkerier.

Siden lese- og skriveferdighetene var dårlige mange steder, drev haugianerne med omfattende lese- og skrivetrening. Han løftet også frem viktigheten av god allmennkunnskap i befolkningen.

Hauge var opptatt av den kristnes samfunnsansvar. Han gjorde seg til talsperson for arbeideres rettigheter: Arbeidsgiver hadde plikt til å gi arbeidere rettferdig lønn i rett tid.

Ofte så Hauge nye muligheter til næringsvirksomhet på stedene han besøkte. Motivasjonen var å finansiere bevegelsen og skape nye arbeidsplasser. Han ledet selv etableringen av mer enn 30 bedrifter, blant annet spinnerier, gruveselskap, trykkerier, bokbinderier, rederier, salt-kokeri og handel. Hauge hjalp også til med finansiering, eller rekruttering av ledere, til etableringen av en rekke andre bedrifter.

Hans Nilsen Hauge drev også handelsvirksomhet i Bergen.

I 1801 tok han turen opp gjennom Hallingdal der han ble arrestert og ble satt i fengsel på Ringerike. Etter løslatelsen tok han turen opp gjennom Valdres til Sogn og Voss. Kom til Bergen i mars der han sommeren 1801 tok borgerbrev i Bergen 9. juli. Etter det kjøpte han jekt og reiste til Sunnfjord og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende årene drev Hauge og hans venner stort med nordlanshandel. (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover med egne fartøyer). Med borgerbrev som «kjøbmand og bondehandler» kunne han det.

Hauge var ingen hjemmesitter i Bergen. Han reiste rundt i venneflokkene i landet og forkynte Guds ord og samtidig hadde han med seg korn til folk som sårt trengte det.

I Bergen har han fått en egen gate oppkalt etter seg Hans Nilsen Hauges gate, Sandviken, fra Ladegårdsgaten til Rothaugen skole, med fotgjengersamband videre til Ladegårdsterrassen, oppkalt 1911 etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som var kjøpmann i Bergen 1801–04. Et portrettrelieff av Hauge, modellert av Sofus Madsen som ble satt opp på vestveggen av Korskirken 1971, skjenket av Kyrkjesogelaget

Vi ser mange sport etter Hans Nilsen Huge sin virksomhet i landet rundt. Vennene hans startet bedrifter og nye virksomheter med god støtte fra Hauge.

Et levende eksempel er Devold-fabrikken i Ålesund. Devold-fabrikken har sine røtter i industrialiseringen og haugianismen på slutten av 1700-tallet. Den ble grunnlagt i 1853 av Ole Andreas Devold. Han grunnla også et av landets første kraftverk for elektrisk strøm som gjorde at fabrikken i en periode var selvforsynt med strøm. Devold fikk på den måten det første elektriske lyset på Sunnmøre.

Vi står i dag overfor store utfordringer og næringslivet spiller en nøkkelrolle. Vi må omstille norsk økonomi for å møte klimakrisen og for å nå bærekraftsmålene. Det må også være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som truer miljøet eller krenker menneskerettighetene.

Vi trenger et næringsliv som tar forvalteransvaret på alvor, slik Hauge gjorde: et næringsliv som ikke har økonomisk profitt som eneste mål, men som også utøver samfunnsansvar, som viser omtanke for alle sine ansatte, som tar ansvar for sin næringskjede og viser forståelse for at vi alle må ta et personlig ansvar i dette livet.

Kort sagt: Vi trenger et næringsliv inspirert av Hans Nielsen Hauge.

Han løftet også frem viktigheten av god allmennkunnskap i befolkningen.

Nå: Bli med på høringsmøte om ny kulturminneplan

Fra 19.30-21.00 er det digitalt høringsmøte for Fana og Ytrebygda om den nye kulturminneplamnen.

73-åring ble slått helseløs av 19-åring på grunn av en tomflaske

20-åringen slo en 73 år gammel mann helseløs fordi han ble bedt om å plukke opp en tomflaske han kastet fra seg. Nå er 20-åringen dømt til ett års...

Karabinlekene utsatt

Fana IL Friidretts største arrangement, Karabinlekene på Fana Stadion, er utsatt til september.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten