Naturen forsvinner i et skremmende tempo. Nesten 70 prosent av verdens dyreliv er borte siden 1970. Av truede arter i Norge er 87 prosent utsatt på grunn av nedbygging av natur. Masseødeleggelsen av økosystemer truer selve livsgrunnlaget vårt. I møte med utfordringene sliter mange med å å ha ork til å bry seg og handle. Men det finnes håp.

I desember markerte verdens land et veiskille i global naturpolitikk gjennom å signere en historisk naturavtale i Montreal. Naturkrisen krever umiddelbare tiltak. I Bergen må både tempo og handling øke betraktelig.

I mars behandlet bystyret Naturstrategi for Bergen. Den gir noen gode rammer for hva vi bør gjøre fremover. For å nå målene må vi helt grunnleggende endre på hvordan vi bruker arealene i kommunen, slutte å ødelegge matjord og stanse flatehogst og nedbygging av skog. Men naturstrategien er svak på sjø og hav.

Naturverdiene vi må bevare finnes ikke bare i skog og fjell, men også under vannoverflaten. Bergen er en havby, men store deler av havnaturen i byen vår er sterkt forurenset og trenger opprydning.

Akkurat som at vi har dedikerte ressurser til å passe på bygg og parker, så har vi behov for egne «fjordgartnere». Noen som følger særlig opp byfjordene og livet der. På samme måte som byfjellsforvalteren tar vare på de syv fjell og rådhusforvalteren passer på Rådhuset skal byfjordgarterne ta vare på og forvalte naturen til vanns.

Både Fanafjorden og Nordåsvannet er naturperler som er viktige for både folk og dyr i Fana. Nordåsvannet er også oppvekstområde for sjøauren fra flere vassdrag, og et svært viktig leveområde for andre fiskearter, fugl og dyreliv. Nå må vi sikre naturmangfoldet og rent vann, unngå utslipp og nedbygging av strandsonen, og på den måten sørge for at også fremtidige generasjoner kan nyte godt av tilgang til denne viktige naturen.

Flere naust, kaier og annen nedbygging av strandsonen kan fremstå viktig, men fjorden trenger at vi også bygger etter behovene til fiskene, tareskogen og krabben. Livet i havet er truet av både nedbygging, forurensing og klimaendringer, og ikke minst importerte fremmede arter som havnespy. Derfor trenger vi at noen er tydelige og kompetente på å ivareta fjord og vann i en krevende ny situasjon, som kan tale naturens sak.

Bare ved å ta vare på livsgrunnlaget i havet kan Bergen fortsette å være havby.