Spør du en person fra Ytrebygda bydel hvor vedkommende kommer er fra, får du ett av to svar. Enten er svaret at vedkommende kommer fra et eller annet mindre geografisk sted i bydelen, eller så kommer det vanligste svaret; Fana.

Snakker du med godt oppegående bergensere fra andre deler av verden, er sannsynligheten relativt høy for at de ikke har den fjerneste anelse om hva eller hvor Ytrebygda er i det hele tatt.

Selv de fleste ytrebygdinger, ytrebygdianere, ytrebygdaboere – eller hva det nå heter – har vanskelig for å peke på hvilken bygd det i det hele tatt er snakk om. Bare det at det mangler et begrep for folk fra Ytrebygda er i seg selv et godt bevis for at navnet er modent for skroting.

For den jevne mann og kvinne fra Hjellestad, Flesland, Sandsli, Kokstad eller Søreide har det selvsagt lite å si i hverdagen at de siden 1989 har vært bosatt i Ytrebygda og ikke i Fana. Men identitetspolitikk er også politikk.

På slutten av 80-tallet virket det kanskje fornuftig å dele gamle Fana kommune inn i to bydeler, men faktum er at i dag er de to administrasjonene slått sammen i så godt som alle sammenhenger. Vi har Fana og Ytrebygda kulturkontor, barnevernstjenesten i Fana og Ytrebygda, hjemmebaserte tjenester i Fana og Ytrebygda og 17 andre avdelinger i kommunen som heter noe med «Fana og Ytrebygda» i seg. To avdelinger bruker en annen fellesbetegnelse; «Bergen sør».

Ytrebygda har liten eller ingen forankring hos dem som bor der eller et historisk eksistensgrunnlag.

Som en profilert blomsterdøl sa til Fanaposten i forbindelse med et jubilantintervju: «Ytrebygda er bare et lekenavn man har satt på en bydel, fordi noen på et kontor skal ha noe å gjøre. Det er jo Fana!»

Godt sagt. Nå har vi lekt ferdig. La Fana være Fana.