fanaposten.no

Da Lee ble mobbet på skolen, sendte foreldrene ham i bokseringen

I høst tapte Lee Harris 15.000 kroner på å arrangere boksestevne på Sandsli. Lederen i Bergen sør bokseklubb er likevel fast bestemt på å arrangere nye stevner neste år. – Alt kan ikke handle om penger. Noen ganger må man gi litt tilbake. Denne sporten endret livet mitt, sier han.

Sport · Publisert 18:25, 26 des 2016

Lees forhold til boksing startet som tolvåring. Da tok moren og faren ham med til et boksesenter i Leicester.

– Jeg var liten og tykk, beskjeden og ble mobbet mye på skolen. Derfor tok foreldrene mine meg med på boksing, forteller boksetreneren.

– Jeg ville egentlig ikke bokse, men har alltid vært opptatt av mennesker. Båndene mellom bokserne og trenerne deres fascinerte meg. Jeg lurte på hva som fikk store og tøffe karer til å gråte og klemme hverandre, legger han til.

Klarte ikke spise
blant fremmede

De fire-fem første årene konkurrerte han ikke, men fortsette å trene. Det gjorde underverker for den lille engelskmannen.

– Jeg liker å fleipe med folk, men ble en beskjeden gutt da jeg ble mobbet. Da jeg ble 17, 18, 19 år sluttet jeg å være den introverte, beskjedne karen. Jeg ble selvsikker, og da stoppet mobbingen, sier Harris.

Da Fanaposten intervjuet Lee etter et boksestevne på Sandsli forrige måned, ble praten avbrutt av flere boksevenner som ville hilse på ham. Treneren fremstod langt mer som en utadvendt enn beskjeden kar.

– Folk tror ikke at jeg var beskjeden før, men da jeg var 13 år klarte jeg ikke spise lunsj hvis jeg satt med fremmede folk i kantinen på skolen. Da kastet jeg opp.

Fra Bournemouth til Bergen

Harris flyttet fra Leicester til Bournemouth da han var 35 år.

– Jeg ble skilt, og faren min døde. Det var en tung tid. Derfor flyttet jeg, og jeg har alltid hatt lyst til å bo ved kysten.

I Bournemouth fant han seg en bokseklubb som passet ham godt. Der ble han værende i fem år, før han kom til et nytt veiskille.

– Som 40-åring ville jeg flytte til utlandet. Jeg ble tilbudt en jobb innen boksing og kickboksing i Norge, og valgte å reise. Jeg visste at det var mange jenter som drev med kickboksing i Norge, og at kvinneboksingen kom til å bli bedre. Samtidig var jeg klar over at herreboksing ikke var det store her. Det fikk meg til å dra, for nordmenn er vikinger med god fysikk, erkjenner Lee.

Han flyttet til Bergen, og startet opp Bergen sør bokseklubb. Harris er både trener og styreleder i bokseklubben, som holder til i lokalene til Aktiv365 på Paradis.

– Det var en midtlivsgreie som gjorde at jeg flyttet. Hadde jeg ikke dratt, ville jeg aldri visst hvordan det var her. Jeg kjente et par personer fra boksemiljøet da jeg kom til Bergen, og nå stortrives jeg her, sier Lee.

Lærer på Hop

I tillegg til å være boksetrener, jobber han som lærer ved Hop ungdomsskole. Trolig tar han snart et halvt års permisjon fra lærerjobben for å satse enda mer på boksing.

– Jeg har vært i Norge i ti år nå, og jobbet ved Hop ungdomsskole i ni av dem. Jeg har vært i samtaler med rektor om å ta permisjon for å utvikle bokseklubben videre. Jeg jobber også sammen med Norges Bokseforbund for å arrangere flere stevner, forteller Lee.

– Jeg er snart 50 år, og er på det stadiet i livet hvor jeg må ha en pause fra jobben. Jeg har jobbet hardt siden jeg kom hit og må ha en pause nå. Det er boksing jeg virkelig ønsker å drive med, legger han til.

Spesiell kontakt

I fjor vurderte han å flytte fra Norge.

– Når jeg blir 50 år, runder jeg et nytt stadium i livet. Derfor lurte jeg på om jeg skulle bli her eller flytte til Spania, forteller Harris.

Å flytte fra Bergen var imidlertid for vanskelig.

– Jeg har fått så mange fantastiske venner her. Klubben og resten av boksemiljøet er som en familie for meg.

For forholdet mellom en boksetrener og bokserne hans er ifølge Harris noe helt spesielt.

– Er man trener i en idrett, trener man barna og blir kjent med dem. I boksing kan man bli skadet. Det ønsker man ikke, derfor bryr man seg virkelig om hver og én av dem. Som trener vil man sørge for at det ikke skjer noe med bokserne.

Bryr seg om hverandre

Harris synes det er leit at mange nordmenn er skeptiske til idretten som han liker mer enn noe annet.

– Ikke alle forstår denne sporten. Alle i boksemiljøet bryr seg om hverandre. Det er ingen som vil se noen bli skadet. Derfor stoppes kampene hvis det skulle gå så langt, sier Lee.

– Man blir venner med dem man bokser mot, og forblir gjerne venner resten av livet. Man glemmer aldri navnet deres, påpeker han.

– Man får ikke alltid inntrykk av at de profesjonelle bokserne er bestevenner. De fremstår gjerne mer som bitre fiender ...

– De spiller et spill. Det er derfor de ikke gjør intervjuer som dette her. De uttaler seg på TV, og mye av det er bare skuespill. De ønsker å skape interesse og selge flest mulig billetter, sier Lee.

Utsolgt på Sandsli

Apropos billetter, boksetreneren har tapt store penger på å arrangere boksestevner i Bergen sør, men har ingen planer om å slutte med det.

– Vi forsøkte først å arrangere to boksestevner i idrettshallen på Stemmemyren, men oppmøtet var dårlig. Stevnene var helt ok, men ikke det jeg så for meg. Folk vil se et fantastisk show, ikke et greit show, forteller Lee.

Løsningen ble storslagne Quality Hotel Edvard Grieg i Sandsliåsen.

– Vi kom hit ved en tilfeldighet fordi en av bokserne jobbet her. Vi forsøkte med et show i april. Da var det utsolgt, og vi fikk fantastiske tilbakemeldinger. Derfor bestemte jeg meg for å arrangere et nytt stevne i november, sier Harris.

Også dette boksestevnet ble en suksess. Det var rundt 300 tilskuere, og nærmere 350 totalt i salen med tilskuere, boksere, trenere og arrangører medregnet.

– Det var fantastisk, og nok en gang var det utsolgt.

Likevel tapte arrangøren penger.

– Folk betaler 150 kroner for billettene og 600 kroner per person for middagsbord. Da får hotellet 500 kroner for maten. Hotellet elsker det. Det er et fantastisk hotell og en drømmearena for oss, som ligger nær flyplassen, sier Harris og erkjenner:

– Selv har jeg tapt mye penger på showet i november. Jeg hentet inn Tsjekkias landslag, og betalte for oppholdet deres. Jeg vil ikke at klubben skal tape penger, og har tapt 15.000 kroner fra egen lomme.

Hjelper sporten

Boksere fra Bergen sør bokseklubb var blant dem som fikk måle krefter med tsjekkerne. I april neste år blir det et nytt boksestevne i Ytrebygda, uavhengig av om arrangøren går med grønne eller røde tall til slutt.

– Det første stevnet på Sandsli tjente vi litt på. Og selv om jeg tapte på det andre, tjener alle på slike kvelder på lang sikt. Alt kan ikke handle om penger. Noen ganger må man gi litt tilbake. Denne sporten endret livet mitt, sier Harris, som er innstilt på å arrangere boksestevner på Sandsli i april og november neste år, også.

– I norgesmesterskapet finner man fantastiske boksere, men gjerne bare fem tilskuere. Det er trist å se på. Hvis show som dette hjelper folk med å se hva boksing egentlig er, er det akkurat det jeg ønsker, sier Lee.

Åtte konkurranseboksere

Han har ansvar for åtte konkurranseboksere i Bergen sør bokseklubb.

– Det er mange å ta seg av for én trener. Det skjer mye i livene deres, med tanke på studier, familie og kjæreste. Derfor må treneren være veldig forståelsesfull, sier Lee.

– Som trener er man en sosialarbeider. Man berører noens liv, og på et tidspunkt får man mulighet til å kaste lys på deres skygge. Men det trenger ikke være boksere. Se hvor mange som besøker boksestevnene. Man behøver ikke å være bokser for å like sporten, eller for å like meg som trener eller person, legger han til.

Stor utvikling

Trenerens mål er å hjelpe andre boksere med å utvikle seg på samme måte som han selv gjorde som ung.

– De fleste som begynner med boksing har noen utfordringer. De er gjerne beskjedne og har ikke tro på seg selv. En person kan være innesluttet, men når vedkommende kommer inn i ringen blir bokseren et utadvent alter ego. Folk flest har et alter ego. Man har den personen man er, og den personen man ønsker å være. De fleste boksere er veldig beskjedne og stille personer. Når de kommer inn i ringen, blir de som rockestjerner som kan opptre foran flere hundre mennesker. Da forsvinner blygheten. De setter seg i en situasjon hvor de lærer å håndtere den.

Den utviklingen kjenner treneren seg igjen i fra dagene som mobbeoffer.

– Det er en fantastisk følelse for en trener å se den utviklingen. Jeg har trent noen små gutter som ikke nødvendigvis har blitt store boksere, men som har gjort noen andre fantastiske ting senere i livet. Det er derfor jeg er trener. Å gi noen et løft i livet gir meg en følelse av å være en god venn eller en far, sier Harris.

Malin Lie-Larsen 12 år

Hipp hipp hurra for Malin som fyller 12 år 29/4-17! Vi ønsker deg en super duper dag på Kongeparken-cup! Du er en aktiv, sprudlende god jente som vi...

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten