fanaposten.no

Plukket ti sekker med boss i én vik

Tommy ble grepet av historien om hvalen som døde full av plast.

Nyheter · Publisert 11:05, 13 feb 2017

Tommy Håvardstun fra Blomsterdalen ble grepet av historien gåsenebbhvalen som drev i land på Sotra med magen full av plastsøppel. Derfor dro han ut med båten sin for å plukke boss.

– Jeg skulle egentlig reist offshore tirsdag, men utreisen ble utsatt. Jeg trives godt i båten, og fant ut at jeg skulle ta en tur på sjøen. Historien om gåsenebbhvalen som ble funnet med magen full av plast har surret rundt i bakhodet mitt noen dager, og jeg tenkte at jeg skulle benytte det fine været og gjøre en innsats. Gud bedre hvor mye søppel jeg fant, sier Tommy Håvardstun til Fanaposten.

Lastebildekk og tau

Han gikk til Buarøy og Visterøy som ligger mellom Hjellestad og Klokkarvik.

– Buarøy er jo en gammel militærøy med mange stillinger hvor det tidligere var forbudt å gå i land. Nå har Bergen og Omland Friluftsråd (BoF) laget en flott kai her ute og lagt til rette for mer bruk. Men det er skremmende hvor mye boss om flyter i land. Jeg valgte en tilfeldig vik på en naboøy her ute som heter Visterøy. Jeg plukket boss i den samme viken hele tirsdagen, og fylte enkelt ti sekker med boss. Jeg fant mye som jeg ikke fikk plass til i sekker også. Lastebildekk, som har vært brukt på kaier løsner og flyter av gårde. Jeg la også merke til at det var mye boss fra oppdrettsnæringen. Spesielt var det mye plastslanger og grønt tauverk. Jeg er faktisk skremt over alt jeg har funnet, sier Håvardstun.

Går i oppløsning

Håvardstun er svært båtvant og har gått kysten opp og ned i 25 år, og har sett hvor mye boss som ligger i vannet og på strendene langs kysten.

– Jeg har gått med båt fra Sørlandet til Brønnøysund i løpet årene, og har jo sett at det er mye boss langs kysten. Men når en først begynner å plukke, oppdager en hvilke vanvittige mengder boss som ligger rundt om. To ganger har vi fått plast fra «traktoregg» i propellen, og da blir det bråstopp. En gang måtte vi ha hjelp av dykker for å få bort plasten. Den andre gangen løsnet plasten når jeg bakket, sier Håvardstun.

Han understreker at det ikke er bare norsk boss som driver i land.
– Bosset jeg har funnet kommer tydelig langsveis fra. Det kommer drivende med Golfstrømmen. Jeg har funnet med svensk tekst og arabisk tekst. Det er tomflasker og shampoflasker. Det er skremmende å se hva folk hiver. Mye av plasten er filtret inn i tang og tare, og når jeg forsøkte å trekke det løs, gikk plasten bare i oppløsning. Det har ligget i sol, vann og mye vær i årevis, og det går i oppløsning når jeg tar i det. Denne plasten går jo ut i kretsløpet og ender i maten vår, og det er ikke bra, sier Tommy Håvardstun.

Toppen av isfjellet

Den døde gåsenebbhvalen som drev i land på Sotra har fått mange til å reflektere over plastforurensingen i naturen. Håvardstun håper at flere gjør som han.

– Det er jo tusenvis av slike viker i Norge, og vi ser nok bare toppen av et vanvittig svært isfjell når det kommer til forurensing i havet. det sies at 85-90 prosent av all forurensingen ligger i havet, så det vi finner på land er jo bare en liten del av problemet. Det er absolutt på tide at folk våkner og gjør noe med dette problemet. Den stakkars gåsenebbhvalen døde i alle fall ikke forgjeves. Jeg har fått øyene opp, og det tror jeg mange andre også har gjort. Jeg fikk en veldig god følelse av å gjøre en innsats, og bare tenk om tusen andre mennesker gjør tilsvarende. Det løser ikke problemet, men det er med og bidra til at vi får bort en del av forurensingen. Dette handler også mye om de holdningene vi har til bruk av plast og kasting av boss. Jeg tenker bare på barnebarna mine, og hvordan dette vil se ut når de blir voksne, sier Håvardstun.

Håvardstun tok kontakt med Bergen og Omland Friluftsråd som lovet å hente bosset han har samlet inn.

Gud bedre hvor mye søppel jeg fant.

Plastforurensing

Plastbiter mindre enn fem millimeter regnes som mikroplast.

Dyr kan tro at plastbitene er mat og få indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse. Når mikroplast spises av dyr, kan giftene bli med videre opp i næringskjeden. I verste fall havner de på vårt eget matfat til slutt.

Bitene kan også inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. I tillegg binder de til seg miljøgifter fra omgivelsene.

Kildene er mange. Store mengder oppstår når plastsøppel i havet slites ned til stadig mindre biter av vær og vind, men det er også tilsetningsstoff i kosmetikk og andre produkter.

Mange frivillige organisasjoner, kommuner, Miljødirektoratet ved Statens Naturoppsyn (SNO) og andre offentlige etater gjennomfører årlige ryddeaksjoner langs kysten. Miljømyndighetene overvåker også strandsøppel.

Ifølge rapporten «Sources of microplastic- pollution to the marine environment» dannes det rundt 8000 tonn mikroplast årlig i Norge. Dersom man fyller Bergen sentrum med denne mengden mikroplast, vil bergenserne stå til knes i mikroplast.

Tallet inkluderer ikke mikroplasten som blir til når marin forsøpling brytes ned og deles opp i havet.

Ifølge rapporten er den desidert største kilden slitasje av bildekk som står for cirka 4500 tonn, eller nær halvparten av de totale utslippene.

Den nest største kilden er maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter. Hele 650 tonn av dette ender opp i havet som mikroplast.

Maling og vedlikehold av bygg er også en betydelig kilde: 310 tonn havner i sjøen.

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få frem en slipeeffekt i tannkrem og kremer man skrubber på huden. Problemet er at bitene havner i sluket på badet og fraktes videre med avløpet.

Kosmetikk, som er tilsatt mikroplast, en kilde til 40 tonn mikroplast årlig i Norge. Rundt 4 tonn av dette fraktes helt ut til sjøen.

Minnes Jernmannen

Hans-Jacob Berntsen sovnet stille inn på Haukeland Universitetssykehus om morgenen mandag 9. oktober. Her følger Trygve Hillestads minneord på vegne...

Dropper Lagunen under kulturdagene

Kulturbyråd Julie Andersland har vært skeptisk til kulturdager på kjøpesenteret. I år er Lagunen droppet fra programmet.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten