fanaposten.no

FRA SYKEPLEIER TIL SMISO-LEDER: Bente Bartz-Johannessen jobbet som psykiatrisk sykepleier. I 1997 fikk hun ansvaret for oppstarten av SMISO.

- Et enormt samfunnsproblem

Bente Bartz-Johannessen har fått Kongens fortjenstmedalje for sin innsats mot incest og seksuelle overgrep. Tirsdag møter hun kongen på slottet.

Nyheter · Publisert 19:47, 11 okt 2015

Tenk deg en hvilken som helst skoleklasse med 25 elever. Om klassen representerer et gjennomsnitt av samfunnet, vil en av elevene oppleve grove og gjentatte seksuelle overgrep i løpet av barndommen. Institutt for klinisk sexologi og terapi hevder at så mange som fem prosent av alle barn utsettes for alvorlige overgrep.

Dette er samfunnsproblemet som Bente Bartz-Johannessen viet en stor del av sitt yrkesaktive liv til å bekjempe.

– Problemet er enormt i samfunnet vårt. Samtidig er det noe det fokuseres for lite på, og vi har jobbet mye med å bryte ned tabuet. Seksuelle overgrep kan ligge i bunnen av veldig mange diagnoser i psykiatrien, sier den nå pensjonerte lederen for Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland (SMISO).

Hun jobbet tidligere som psykiatrisk sykepleier, og i 1997 ble hun med på oppstarten av det første slike senteret i Hordaland. Grimseid-kvinnen skulle lede senteret frem til hun gikk av med pensjon i 2012. Da hadde et lite senter med tre ansatte bygget seg opp til et stort senter med mye faglig kompetanse.

Kom til kort i 
møte med overgrep

I jobben som sykepleier så Bartz-Johannessen at psykiatrien veldig ofte kom til kort i møte med overgrepsutsatte.

– Man behandlet symptomene, ikke hovedproblemet. Ofte møtte jeg brukere som hadde fått beskjed under behandling om å ikke snakke om selve overgrepet. Det var for voldsomt til å håndtere i en psykiatritime. Dermed ble de overlatt til seg selv med tankene sine, sier hun.

Hun mener psykiatrien til en viss grad er bundet av systemet, der pasienter må bestille timeavtale og komme en gang i uken. Til å bearbeide et overgrep trengs det langt mer.

Hun sammenlikner det med et hus der man kjenner en snek av råte. Åpner man opp døren og stanken slår imot en, så må man begynne og rydde ut med en gang.

– Det blir veldig voldsomt når man står oppi det, og da trengs det bearbeidelse. Da er det ikke nok med en ny timeavtale neste uke. Behovet for å snakke blir veldig stort den første tiden, sier hun.

Et møtested for utsatte

Her var det SMISO skulle spille en viktig rolle. Senteret ble et sted overgrepsutsatte  kunne komme og snakke med andre i samme situasjon. Samtalegrupper mellom de utsatte  var en sentral del av tilbudet. På senteret er det også tilbud om samtaler med profesjonelle. Det er også et sted utsatte kan komme og bare «være».

– En historie står for meg veldig sterkt om en familie som slet fryktelig med en datter som hadde vært utsatt for overgrep. Behandlingen var medikamenter, noe som ikke virket og som familien var imot. Vendepunktet var at de turde å møte selve problemet - overgrepet, og samtidig meldte de henne på en rekke forskjellige aktiviteter slik at hun kunne være okkupert med andre ting enn bare sine egne tanker, og opplevde mestring  Da gikk det veldig bra med henne, sier hun.

Å bli møtt og å bli  trodd på historiene er viktig. «Nå når du har gjennomgått det, så skal jeg tåle å høre om det» var et utsagn hun ofte ga til de utsatte hun jobbet med.

–  Det som kjennetegner seksuelle overgrep er at folk kan mister egenverdet og evnen til å stå opp for seg selv. For en jente jeg møtte var det nok at faren så på henne med et bestemt blikk, så gikk hun ned i kjelleren og kledde av seg. Liknende historier er det mange av.  Når en utsettes for overgrep av en tilltsperson  vil de fleste utsatte oppleve at det er det er deres egen skyld. Det må presiseres at det alltid er den voksne som har ansvaret, sier hun.

Og selvrespekten som fratas i barneårene kommer ikke  tilbake som voksen, slik mange later til å tro, ifølge Bartz-Johannessen. 

– Jeg bruker gjerne eksempelet med elefanten som fra den er liten av blir bundet med tau. Når den er voksen kan den bli bundet med en hyssing - den går ikke noe sted.

Løser problemene

Det er viktig for henne å få frem at problemene de utsatte opplever, kan endres. Med   bearbeiding  og jobbing kan en få et godt liv der overgrepene ikke blir styrende, men en erfaring.

– For meg er den viktigste medaljen alle de som har kommet ut av problemet, de som sier at det de opplevde den gang nå er helt ute av hodet. En kvinne kom en gang inn på senteret - hun kunne ikke bli sett av noen. Hun var veldig dårlig, og etterhvert i samtalen kom det frem at hun ønsket å bli sykepleier. Jeg svarte henne at da ville jeg veldig gjerne komme på innvielsesfesten. Flere år senere fikk jeg invitasjonen i postkassen. Denne kvinnen har nå en god stilling i helsevesenet, og gjør en kjempejobb, sier hun.

– Hva har det gjort med deg å jobbe så tett med slike problemer i alle år?

– Det er klart det gjør noe med deg, men så har jeg hatt gode mennesker rundt meg. Det er et valg man tar, og så må man ta med seg det gode som skjer, sier hun.

Det tyngste, sier hun, er når tillitspersoner hun selv har kjent, selv har vist seg å være overgripere.

– At folk utnytter en posisjon til å forgripe seg er et stort problem, og vi har hatt mange saker der tillitspersoner - også i psykiatrien - selv vist seg å være overgripere. Man kan trekke parallellen til religiøse samfunn. Jo mer autoritært, jo lettere ser det ut til å forekomme seksuelle overgrep, sier hun.

To seire

Hennes to store seire, som hun fikk gjennomført rett før hun sluttet, var å etablere egne barnegrupper på senteret, samt å starte opp undervisning for sjetteklassinger rundt omkring på skolene. Det siste fikk hun tilslutt  gjennomslag for etter en ti minutters audiens på kontoret til helsebyråd Hilde Onarheim.

Undervisningstilbudet er et tilbud til alle skolene, der folk fra senteret kommer i klassen, setter seg i ring med elevene og snakker om «de vanskelige følelsene», hvordan man skal gå frem og hva man skal fortelle videre. Etterpå får elever komme anonymt og snakke med de voksne om de skulle har noe på hjertet.

– Vi har allerede avdekket seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt på denne måten, sier Bartz-Johannesen.

I februar mottok hun Kongens fortjenstmedalje for sin innsats på feltet. 13.oktober setter hun kursen mot Oslo for å møte kongen på slottet.

For en jente jeg møtte var det nok at faren så på henne med et bestemt blikk, så gikk hun ned i kjelleren og kledde av seg.
Det er klart det gjør noe med deg, men så har jeg hatt gode mennesker rundt meg.

Glem Black Friday, her blir det grønn fredag

Ingen Black Friday-tilbud kan måle seg med det disse karene på Espehaugen skilter med.

Lastebil havnet utenfor Hausdalsvegen

Et vogntog havnet i grøften etter kollisjon på Hausdalsvegen.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten