fanaposten.no

En moderne heks

Det er ikke synlig for det blotte øye hvem hun er. Når all lidenskap og livsstil møtes, går hun dypt inn i magiens verden og blir heksen Chesiré.

Nyheter · Publisert 09:50, 10 feb 2017

Magi og heksekunst tilhører ikke fortiden. Heksene lever fortsatt i beste velgående, og vandrer midt i blant oss.

– Jeg har tråkket noen år med mine barnesko her i Fana, sier heksen Chesiré, i det hun pluselig stopper opp og snur seg. Hun myser med øynene og peker mot et svaberg bakenfor trærene.

– Det er en fin vik her et sted, som vi har brukt noen ganger, sier hun og går mot en lysningen i skogen.

Heksen Chesiré er ikke den eneste av sitt slag. I denne sammenheng betyr "vi" andre hekser, magikere eller kollegaer om du vil.

Ifølge folketroen var Lyderhorn en mye brukt samlingsplass for hekser på 1500- og 1600-tallet. I dag treffes heksene mer sporadisk og som regel i det skjulte.

Den moderne heksen

Dagens hekser eksisterer i en smal subkultur som fortsatt er tabubelagt.

Chesiré ønsker å dele sin historie med Fanapostens lesere, og håper å redusere fordommene rundt heksekunsten. Denne uken stilte hun opp i en dokumentarserie på tv-kanalen FEM. Men hun velger å ikke stå frem med sitt fulle navn og bilde.

– Magi er privat og personlig for meg. Mine nærmeste vet en del om hvem jeg er, og det er viktig å beskytte seg selv og andre. Jeg vil ikke blande kortene. Ikke alt i min verden er offisiell informasjon, og deler av det jeg driver med er helt på grensen til det intime, sier Chesiré om anonymiteten.

Vanlig på dagtid

Det er ikke synlig for det blotte øye hvem Chesiré er, eller hva hun driver med. På dagtid er hun som alle andre.

Hun har to barn, jobber som muskelterapeut og liker dans og improvisasjonsteater som hobby. Bachelorgraden hennes i norrøn filologi, er nærmere andre interessefelt som religion, spiritiualitet og det norrøne verdensbildet. Når all lidenskap og livsstil møtes, går hun dypt inn i magiens verden og blir heksen Chesiré.

– En heks er et mystisk vesen som jobber stille og usynlig. Heksen prøver å forbedre sitt eget og andres liv, sier Chesiré og smiler lurt.

Hun forteller engasjert om en magisk verden sammensatt av mange bestanddeler. Chesiré har en nær tilhørighet til naturen og dens iboende krefter, og minnes en seanse med "en fantastisk dam av månelys" i Arboretet på Milde.

Selvutvikling er en sentral drivkraft for henne og kontakt med underbevisstheten er et område som utvides og utforskes hyppig. Magi påvirkes også av andre fagfelt som psykologi, og kan ha innslag hentet fra mindfullness og meditasjon. Videre trekker Chesiré frem det abstrakte begrepet energi, som et grunnleggende element i moderne heksekunst.

– Det var i en fysikktime på videregående at jeg fikk en åpenbaring om energi. Læreren snakket om atomer som påvirker og tiltrekkes av hverandre, og at energi aldri forsvinner. Jeg ser og merker energi overalt hvor jeg er. En stor del av min magi, handler om hvordan jeg kan bruke positiv energi, sier hun.

God eller ond?

– Om magien går i god eller ond retning, er veldig varierende fra heks til heks. Jeg er nøytral. Jeg vil ingen vondt. Jeg vil det som er godt for meg, sier Chesiré og stopper opp i tankerekken.

– Men det som er godt for meg, er ikke nødvendigvis godt for alle andre, sier hun.

Norge hadde et lovverk fra 1500-tallet der hekser kunne dømmes til døden for å drive med trolldom eller magi. Den kunne være å skade andre gjennom å påføre dem sykdom, men også skape uvær og naturkatastrofer som skadet dyr og buskap. Hvis noe uforklarlig skjedde, kunne det være Guds straff, eller en heks som var på ferde.

Myndighetene kunne utføre en såkalt vannprøve, der den mistenkte ble bundet på hender og føtter og kastet i vannet. Hvis en sank var man uskyldig, og ble normalt hentet opp via et tau rundt livet. Hvis den mistenkte fløt, var det en bekreftelse på at vedkommende var heks. Mange ble da brent på bålet.

I nyere tid

– I motsetning til gamle tradisjoner er hekseskikkelsen nå dreiet mot det positive. Den moderne heksen driver magi i det godes tjeneste, sier professor emerita i folkloristikk Bente Gullveig Alver, fra Universitetet i Bergen.

Alver har blant annet jobbet med områder som myter, magi og trolldomsprosessene. Hun forteller at interessen for heksekunst og magi har endret seg.

– På 1970-tallet oppsto flere nyreligiøse bevegelser med utspring fra USA. Vi ser flere voksende trender der man tar til seg heksefiguren, men legger en ny mening i rollen, som ikke har mye med den historiske heksen å gjøre. Heksen, eller den kloke kone, bruker nå sin kraft til gode formål, sier Alver.

– Mange bevegelser henter ideer fra gamle tradisjoner, nære og fjerne religioner og andre kulturer. Deretter tilpasser hvert individ elementer etter eget ønske. Ulike former for selvutvikling og ønske om å påvirke omgivelsene med gode energier, er gjengangere, sier Alver.

– Magi er like personlig og forskjellig som alt annet er, sier Chesiré.

Selv beskriver Chesiré seg som nært knyttet til sjamanisme. Men forteller også at områder som kvantefysikk og metafysikk er relevant for bruken og forståelsen av magi.

Sansenes verden

– Det handler også om å utvide sansene. Smak, lyd og lukt kan være sterke virkemidler, sier Chesiré.

Hun viser frem heksegryten, som kan inneholde alt fra urter og gresshopper i ulike ritualer. Chesiré beskriver blod, menstruasjonsblod og sæd som kraftfulle kroppsvæsker med stor magisk verdi. I "Sigili-ritualet" omformes nedtegnete ord og bokstaver til geometriske former og symboler, for så å lades mentalt og brukes i en seanse.

Duften av røkelse som Chesiré har tent i heksegryten driver sakte ut mot vannet. Hun åpner hånden mot fjæresteinene og sier:

– På et slikt sted kan vi samles til dans, bevegelse og gå inn i en transe hvor alle sanser påvirker oss. I en transetilstand er alt rettet innover. Den kan gi hallusinasjoner og du kommer i kontakt med alle deler av deg selv, sier Chesiré.

Også en bakside

– Å drive med magi kan gi fortvilelse, og en sorg for alt det som jeg ikke kan gjøre noe med. Den kommer med mange vanskelige valg og det er lett å glemme seg selv. Magi kan være en belastning, men jeg har valgt det selv, sier Chesiré.

– Jeg har evner, men jeg tror ikke dette er medfødt. Jeg mener at alle mennesker har har potensiale til å utvikle seg slik jeg har gjort. Men det er nok mer vanlig å undertrykke et slikt indre liv, sier hun og ser ut mot vannet og blir stille.

– Jeg kan leve slik som jeg vil leve, og bruke magien for å få det til. I dag er det heldigvis ingen som brenner meg på bålet, sier Chesiré.

– Hva vil du si til dem som kanskje tenker at du er ustabil, gal eller verre?

– Det er helt i orden. Jeg skjønner at folk kan lure på det. Men min magi er ekte for meg. Men jeg er kanskje noe eksentrisk, sier Chesiré og ler godt.

Kilder: Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon, Universitetet i Bergen.

Selvutvikling er sentralt i heksens verden
Magien går dypt inn i underbevisstheten

HEKS & TROLLDOM

Heks: en som utfører djevelens verk og påfører skade eller sykdom på andre.

Lyderhorn var et lokalt samlingspunkt, der hekser møttes for å drikke, spise, danse og ha samkvem med djevelen.

Fra år 1555 til cirka 1700, ble rundt 300 hekser dømt til døden i Norge.

Betegnelsen "heks" og "hekseri" ble først tatt i bruk i Norge mot slutten av 1600-tallet.

I lovgivning og på folkemunne ble "trolldom" og "trollfolk" brukt.

Trolldom: I folketroen en overnaturlig, magisk handling, kraft eller evne.

Utøvelse av ulike ferdigheter for å forsøke å oppnå visse virkninger på overnaturlig vis.

SJAMANISME

Forekommer særlig i "primitive" kulturer.

Tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, og spå om fremdtiden.

Påvirker guder og ånder til beste for samfunnet.

Bruker teknikker, spesielt tromming, for å falle i transe.

Sjamanen er primært en type religiøs leder, tradisjonsbærer og helbreder for gruppen.

Sjamenen er bindeleddet mellom menneskers sjel og åndeverden.

Håkon Erdal Steinsland 11 år

Hipp, hipp hurra for Håkon Erdal Steinsland som hadde bursdag og fylte 11 år 23. februar. Masse bursdagsklemmer fra mormor og morfar.

Nå er det hull i tunnelen

Jubel for gjennomslag i Skogafjelltstunnelen.

Adresse: Østre Nesttunveg 6, 5221 Nesttun.
Åpningstider: mandag – fredag 09.00-16.00.
Organisasjonsnummer: 939541489

Sentralbord: 55 11 80 10
Tips: tips@fanaposten.no


Ikke fått avis, eller henvendelser om abonnement?
Ring 23 33 91 58 eller send epost til fanaposten@mediaconnect.no

Fanaposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også mulig å ta kontakt med Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Fakturainformasjon:
Vi mottar kun elektroniske faktura (EHF eller pdf): regnskap@mbkonsern.no
Les mer om efaktura her.


Ansvarlig redaktør: Ståle Melhus, 982 17 445
Daglig leder: Kenneth Dahling, 952 24 714

© Fanaposten