Veisaltet ødelegger flere vann i Fana

Anders Hobæk er forsker i biologisk mangfold ved NIVA. Han er utolig for den dårlige vannkabliteten i Apeltunvatnet. Utviklingen her har vært negativ siden slutten av 90-tallet, sier han.
Foto: Vibeke Blich

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar:

NIVA (Norsk Institutt for vannforskning) har på oppdrag for Statens vegvesen undersøkt 63 innsjøer langs veg for skader av vegsalt i Hordaland og Sogn og Fjordane. I 28 av disse er det påvist negative miljøkonsekvenser i form av tungt saltholdig bunnvann som kan påvirke fisk og andre vannlevende organismer.

Tre av vannene som betegnes som sterkt forurenset av kobber finnes i Bergen sør. Det er Apeltunvatnet, Skeievatnet og Lille Nesttunvatn. Disse fikk også påvist forurensing under en tilsvarende undersøkelse i 2005.

Heller ikke ved Råtjernet er forholdene gode. Store mengder av salt i vannet gjør at bunnvannet også her mangler oksygen. På den positive siden er Tveitevatnet hvor vannforholdene regnes som mindre «kritiske».

– Bekymret for utviklingen
Når Fanaposten treffer NIVA-ansatt Anders Hobæk ved Apeltunvatnet, legger ikke han skjul på at han er bekymret over utviklingen.

– Utviklingen her har egentlig vært negativ siden slutten av 90-tallet. Det blir mer og mer utsatt, fordi bunnvannet i innsjøen aldri får nok oksygen. Nedi her er det råttent, sier Hobæk.

Økt bruk av veisalt de seneste vintrene er hovedårsaken til den negative utviklingen, ifølge han. Hobæk forteller at det finnes en klar sammenheng med at innsjøer som ligger nær bilveiene har en større forekomst av forurensing.

Når snøen smelter renner det dessuten tungt saltvann ut i innsjøene. Med saltvannet kommer det blant annet kobber som i hovedsak stammer fra bilenes bremser.

Hobæk er urolig for at den negative trenden bare vil fortsette.

– Vi er bekymret fordi situasjonen er blitt såpass forverret siden siste undersøkelse i 2005. Det er ikke noe som tyder på at dette vil bli bedre eller endre seg med det første heller, sier han.

– Hvilken betydning har denne type forurensing?

– Forurensingen ødelegger livet på bunnen av vannet. Det betyr at fisk og annet dyreliv ikke kan leve der, sier han.

Sjefingeniør i Statens Vegvesen, Jørn Ingar Arntsen, bekrefter at forholdene kunne vært bedre, men legger til at vannene er drikkbare.

– Kobberkonsentrasjonene er høye nok til å kunne gi skader på noen vannlevende organismer, men ligger langt under kravene i drikkevannsforskriften, forklarer han.

Ser på alternativ for salting
– Vi tar disse funnene på alvor. Saltforbruket skal gå ned der det er saltet mer enn naturen tåler, sier direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen om den nye undersøkelsen.

Han viser til forskningsprosjektet SaltSmart som Statens Vegvesen nå har tilegnet seg kunnskap fra.

Forskningen som omtales på Vegvesenets nettsider, viser at når temperaturen kryper ned mot ti minusgrader har det liten effekt å strø med tørt salt som bare vil blåse bort uten å reagere med underlaget.

Et alternativ i sterk kulde er å strø med varm sand som vil fryse seg fast i ishinnen, og bli som et sandpapir.

– Vi gjør tiltak for å begrense saltbruken og vil se på hvilke strakstiltak vi kan iverksette der miljøbelastningene er store. Målet er å gjøre miljøskadene fra vegtrafikken så små som mulig, sier Hauer.